Information in English
Aprikoskjerner er en rik kilde til B17 Foto: stock.xchgn
Aprikoskjerner er en rik kilde til B17 Foto: stock.xchgn
- Hjelper B17 mot kreft? Dette er et av de vanligste spørsmålene vi mottar fra våre lesere.
I artikkelen under omtaler vi B17 også som laetril og amygdalin. Laetril er amygdalin i konsentrert form. Amygdalin finnes naturlig rundt oss. De mest vanlige kildene til amygdalin er aprikoskjerner og mandelkjerner, men man finner det også i andre frukter og nøtter, i frø, kornslag og grønnsaker.
- Dette konseptet er ikke godkjent av ortodoks medisin. Dog er beviset tydelig her, på at endelig er kreftgåten løst. (Oversettelse: Varsleren)
Sitatet ovenfor er hentet fra boka ”En verden uten kreft” av G. Edward Griffin. Boka kom ut for tretti år siden, og ble oversatt til norsk i 2007. Den danner grunnlaget for mye av det som skrives om B17. I arbeidet med boka samarbeidet Griffin med dr. John Richardson, som brukte laetril i sin legepraksis.
John Richardson var overbevist om at laetril, eller B17, er så effektivt mot kreft at det kan være løsningen på hele kreftgåten. Amerikanske helsemyndigheter forbød han imidlertid å bruke stoffet som medisin. De sa, og fastholder fortsatt, at B17 inneholder så mye av giftstoffet cyanid at det er farlig for mennesker. Det er den samme holdningen norske helsemyndigheter har. Også her er stoffet forbudt.
Tilhengere av B17 påstår at kreft er en mangelsykdom, på linje med skjørbuk, som har kommet som en følge av at B17 har forsvunnet ut av moderne kosthold. For å forebygge kreft mener de at man kan tilføre B17 gjennom kosthold eller naturlegemidler.
Mange bruker stoffet også i behandling av kreftsvulster. Kort fortalt er teorien at giftstoffet cyanid, slik det forekommer i B17, er avhengig av et enzym som heter beta-glukosidase for å åpne seg. Når B17 kommer i kontakt med enzymet i nærhet av vann, frigjøres cyanid.
Det eneste stedet dette enzymet skal finnes i store mengder er ved kreftcellene. Dermed skal det bare være kreftcellene som blir angrepet av giftene i B17. Denne teorien hersker det imidlertid stor uenighet om.
- B17 er en spennende og skremmende historie, sier Terje Risberg, overlege ved Kreftavdelingen på Universitetssykehuset i Tromsø. Han forteller at det tidvis har vært nærmest religiøse tilstander rundt laetril.
- På syttitallet ble det påvist cyanid i laetril, og stoffet ble da forbudt i USA. Da flyttet man produksjonen over grensen til Mexico og drev salget derfra. Folk kjørte over grensen og handlet, og møttes senere i egne lateril-grupper. Der skal det ha hersket en nærmest religiøs stemning.
Risberg har i den siste tiden merket at pasienter på nytt har begynt å snakke om kosttilskuddet, etter en periode med lite oppmerksomhet. Han vil ikke anbefale pasienter å bruke penger på B17.
- Hadde noen kommet til meg og spurt om jeg ville anbefale dem å bruke det, ville jeg svart et klart nei. Det verste er at det kan være skadelig og de som selger det bør i alle fall presisere at det ikke må brukes på barn.
Risberg forteller at det i Amerika skal ha vært flere barn som har blitt gitt opptil 100 mandelkjerner dagen av velmenende foreldre. I følge han skal mandlene ha forgiftet barna, noen i så alvorlig grad at de døde.
Mattilsynet i Norge advarer på det sterkeste mot å spise mer enn èn til to aprikoskjerner om dagen. Aprikoskjerner skal være en rik kilde til B17, og inneholder med andre ord også cyanid.
- Myndighetene vil beskytte, beskytte, beskytte. Fakta er at kosttilskudd er noe av det sikreste du kan spise, sier Børge Eliassen, styreleder i Fritt Helsevalg. Fritt Helsevalg presenterer seg selv som en ideell og uavhengig forbrukerorganisasjon som arbeider for å sikre deg som forbruker et bredt tilbud av behandlingsformer.
Eliassen tilbakeviser kontant advarslene fra Mattilsynet:
- Det er feil. Selvfølgelig blir du dårlig hvis du spiser 2 kg aprikoskjerner. Men man kan ikke beskytte mot idioti. Den anbefalte mengden som terapeuter bruker er ikke farlig.
I juni 2009 arrangerte Fritt Helsevalg et foredrag om ”Kreftbehandlingen B17” i Tønsberg. De holdt også et foredrag i mars om samme tema. Da var imidlertid interessen så stor at de ikke fikk plass til alle som ønsket å høre på.
En av de som skal delta på Fritt Helsevalgs foredrag er David de Clive-Lowe. Han er lege ved Leuthen Klinikken i Trondheim, og bruker ofte kosttilskudd i behandling av pasienter.
- B17 er et av flere tiltak som jeg anbefaler pasienter som henvises til meg med alvorlig kreftdiagnose. Det er viktig å påpeke at denne aldri gis i alene, men som ledd i en kjede av tiltak. Vi legger også vekt på livsstil, kosthold og kosttilskudd. B17 alene er ingen mirakelkur.
De Clive-Lowe anslår å ha brukt B17 i behandling av flere titalls pasienter, og han synes det er merkelig at kosttilskuddet er forbudt i Norge.
- I min erfaring med stoffet har jeg ikke hatt et eneste tilfelle med forgiftning.
De Clive-Lowe forteller at de aller fleste som kontakter han allerede får behandling innen det offentlige helsevesenet, men ønsker å følge et alternativt behandlingsopplegg parallelt.
- Jeg kan ikke påstå at jeg har kurert noen for kreft. Har man først fått kreft, så viser det at kroppen er disponibel for å få det igjen. Selv om det hender at symptomene på at man har kreft forsvinner etter hvert, er det viktig at man ikke blir slapp med kostholdet og at man fortsetter å ta kosttilskudd. Dette er den beste måten å forebygge et eventuelt tilbakefall.
Han er likevel overbevist om at hans pasienter har hatt positiv effekt av behandlingen. Han annonserer ikke, men opplever likevel en jevn strøm av folk som ønsker behandling. Han tar det som et tegn på at jungeltelegrafen sprer positive erfaringer fra tidligere pasienter.
På den danske kreftforeningens hjemmesider kan vi lese:
- Flere internettsider reklamerer helt udokumentert med amygdalin som en mirakelkur mot kreft - ofte internettsider som samtidig selger amygdalin eller laetril som kostilskudd. Kreftpasienter frarådes å kjøpe kosttilskudd med amygdalin over internet.
Videre vises det til et klinisk forsøk fra 1982, hvor 178 kreftpasienter først ble gitt B17 gjennom injeksjoner. Behandlingen ble så fulgt opp med tabeletter.
- Konklusjonen på undersøkelsen var derfor, at der ikke var grunn til at gjøre ytterligere undersøkelser – der var ingen positiv effekt på overlevelse og bivirkningene var mange og alvorlige.
Bivirkningene som nevnes fra den danske kreftforeningen er kvalme, oppkast, hodepine, svimmelhet, forvirring, blåfarging av huden, lavt blodtrykk, nerveforstyrrelser, koma og død.
- Dette handler egentlig ikke om virkning eller ikke virkning, men om penger. Tenk deg alle pengene som brukes på forskning på kreft. Man begynte å forske på B17 helt tidlig på syttitallet, men siden det er et naturlig stoff kan man ikke ta patent på det. Hvem som helst kan gå ut å kjøpe aprikoskjerner og forske på effekten selv, sier legen David de Cliwe-Lowe.
Dette er en oppfatning han deler med Børge Eliassen i Fritt Helsevalg. Eliassen mener at det finnes utallige beviser på at B17 virker, men at de ikke er ”vitenskapelige” nok til å inkluderes i de medisinske databasene.
- Det er myndighetene og de farmasøytiske legemiddelselskapene som i stor grad står for den vitenskapelige forskningen. De velger som regel å forske på det de selv kan patentere.
Overlege Terje Risberg kjøper ikke disse forklaringene.
- Dette er jo for en gangs skyld noe som faktisk er undersøkt de siste årene. Det har vært gjort et par store studier hvor de har undersøkt stoffet, og funnet at det ikke har noen virkning og faktisk er giftig. Likevel dukker det nå opp igjen på internett.
På spørsmål om hvorfor mange velger å bruke denne metoden og promotere den svarer han:
- Det at mange tror på det, er ikke bevis på at det faktisk virker. Vi er inne i en periode der vi tror på mye rart: spiritisme, tarotkort og lignende. Flere og flere pasienter tror på rent middelalderske metoder.
Forskerne Stefania Milazzo, Edzard Ernst, Stephane Lejeune og Katja Boehm har gått igjennom forskning som har blitt gjort på effekten av laetril i behandling av kreft. De valgte ut 63 studier som de mente ville være relevante, men ved nærmere gjennomgang fant de at samtlige hadde svakheter som gjorde dem ugyldige.
Les mer om forskning og sikkerhet ved bruk av B17 i vårt faktaark.
Andre relevante sider:
National Cancer Institute, USA
