Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / Befolkningens bruk av alternativ behandling

Spørreundersøkelse. Foto:iStockphoto

Befolkningens bruk av alternativ behandling

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
Truls Tunby Kristiansen
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer
Fakta

2007: ”Halve Norge”?

Da NIFAB i 2007 la frem tall som viste at 48,7% av befolkningen hadde brukt alternativ behandler i løpet av de siste 12 månedene, kom det sensasjonelle overskrifter som ”Halve Norge går til alternativ behandling”. Tallene ble tolket dithen at bruken av slike behandlingstjenester hadde økt til det femdobbelte fra tidligere undersøkelser (Aarbakke-utvalget 1997, Levekårsundersøkelsen 2002 og 2005), som alle lå på rundt 10 %.

2008: 16 %?

Ett år etter viste tall fra SSBs Levekårsundersøkelse derimot at 16 % av befolkningen hadde oppsøkt visse grupper av alternative behandlere. Også dette var en økning fra tidligere undersøkelser, men betraktelig mindre enn hva NIFAB-undersøkelsen viste.

- Hvor utbredt er egentlig alternativ behandling? Bruker vi det mye eller lite? Hva bruker vi av forskjellige behandlingsformer? NIFAB får ofte spørsmål som dette.

De to nyeste undersøkelsene av dette feltet i Norge er NAFKAMs ”NIFAB-undersøkelsen” fra 2007, og Statistisk Sentralbyrås ”Levekårsundersøkelsen” fra 2008. Til tross for mange likheter, viser de to undersøkelsene til dels svært forskjellige tall, og det kan være vanskelig å tolke og forstå disse. Vi har derfor spurt direktør ved NAFKAM, professor Vinjar Fønnebø, om hjelp til dette:

Ikke egenbehandling

- NIFAB-undersøkelsen og Levekårsundersøkelsen 2008 gjelder utelukkende alternativ behandling som er utførtav behandlere, sier Fønnebø. - De sier ingenting om bruk av naturmidler eller annen egenbehandling. Det betyr at bruken av alternativ behandling kan være enda høyere enn hva man har funnet i disse undersøkelsene, siden bruk av slike produkter også defineres som alternativ behandling.

Høye brukstall i forhold til tidligere undersøkelser

- I både NIFAB-undersøkelsen og Levekårsundersøkelsen presenteres intervjuobjektet for ferdigutfylte lister over behandlingsformer/behandlergrupper. Så spør man om - og eventuelt hvor ofte - de spurte har benyttet seg av utøvere som tilbyr slike behandlinger.

- Mange tidligere undersøkelser benyttet ikke slike lister, og dette kan ha ført til en viss underrapportering på grunn av uklarhet rundt hva man i undersøkelsen mener med alternativ behandling. For eksempel er det ikke alle respondenter som uten videre vil regne massasje som en alternativ behandlingsform.

- En undersøkelse som spør ved hjelp av lister vil altså kunne generere flere positive svar enn en undersøkelse med en mer åpen spørsmålsstilling. Dette kan forklare noe av den tallmessige økningen fra de gamle undersøkelsene. Det utelukker imidlertid ikke at det samtidig var en endring i faktisk bruk, sier Fønnebø.

Ulikheter mellom de nyeste undersøkelsene

- Begge de nyeste undersøkelsene benytter slike lister. Hvorfor kommer de da fram til så ulike tall?

- Det viktigste her er at NIFAB-undersøkelsen til forskjell fra Levekårsundersøkelsen spør om ”annen alternativ behandling”. Denne kategorien fanger opp svar som ikke passer inn i de øvrige kategoriene. Hele 22,5 % av de spurte oppga til NIFAB at de hadde benyttet ”annen alternativ behandling” utført av behandler. Dette betyr at nesten en fjerdedel av de spurte var i en situasjon der de hadde benyttet seg av alternativ behandler, men hvor behandlingsformen som behandleren utførte ikke var en av de åtte behandlingsformene på lista.

Alternativ behandling på sykehus

Vinjar Fønnebø. Foto: Ingun Mæhlum

- Hvis kategorien ”annen alternativ behandling” fjernes, går tallet i NIFAB-undersøkelsen for total bruk ned fra 48,7 % til 33,9 %. Fremdeles er det dobbelt så høyt som SSBs tall. Hva kan det skyldes?

- En av årsakene til dette kan være at NIFAB-undersøkelsen, gjennom sin måte å spørre på, tydelig signaliserer at alternative behandlingsformer utført innenfor den offentlige helsetjenesten er alternativ behandling. - Har du fått akupunktur på fødestua har du med andre ord benyttet deg av alternativ behandling.

- Derimot spør Levekårsundersøkelsen kun om man i løpet av de siste 12 månedene har vært til behandling hos en eller flere av åtte behandlergrupper representert ved yrkestitler. Det er ikke opplagt at personer som har fått massasje eller akupunktur på sykehuset har en opplevelse av å ha vært til behandling hos akupunktør eller massasjeterapeut.

- Grunnen til dette kan være at alternativ behandling som mottas innenfor det offentlige helsevesenet ikke oppleves som ”like alternativt” som den man får hvis man oppsøker en alternativ behandlers lokaler. Alternativ behandling er likevel alternativ behandling, uansett hvor man velger å få den utført.

Forskjeller innen de enkelte behandlingformene

- Hvis vi ser på tallene for hver enkelt behandlingsform - hva betyr det for eksempel når NIFAB-undersøkelsen sier at 23,7 % av oss benytter massasjeterapeut og 4,3 % går til homeopat minst en gang i året, mens de tilsvarende tallene fra Levekårsundersøkelsen er henholdsvis 5 % og 1 %?

- For massasje er noe av forklaringen at undersøkelsene, som nevnt over, har ulik evne til å fange opp alternativ behandling utført innenfor det offentlige helsevesenet. Homeopati, derimot, omfattes ikke av denne forklaringen, ettersom homeopati i svært liten grad gis innenfor det offentlige helsevesenet i Norge. Det må altså finnes en annen årsak:

- Det norske markedet for alternativ behandling består av behandlere som ofte tilbyr flere behandlingsmetoder enn hva tittelen deres skulle tilsi. Det er derfor mulig å forklare noe av forskjellen med at de to undersøkelsene fokuserer på ulike ting, henholdsvis behandlingsformer og behandlergrupper.

- Undersøkelser som fokuserer på behandlingsformer vil kunne registrere bruk av flere behandlingsformer per behandler-klient-relasjon.

- Undersøkelser som fokuserer på behandlergrupper vil på sin side tendere mot å registrere besøk hos én behandlergruppe per behandler-klient-relasjon.

- NIFAB-undersøkelsen fokuserer på behandlingsformer, og ender derfor ”automatisk” opp med høyere brukstall enn Levekårsundersøkelsen. Jeg mener imidlertid at NIFAB-undersøkelsens fokus på behandlingsformer kan gi et riktigere bilde av hvor stor andel av den norske befolkningen som har benyttet for eksempel homeopati (4,3 %) enn Levekårsundersøkelsen gjør (1 %).

Massasje

- Noen reagerer på at massasje er inkludert som alternativ behandlingsform i de to undersøkelsene. Hvordan ser du på dette?

- Når både Levekårsundersøkelsen og NIFAB-undersøkelsen i praksis velger å se all massasje som alternativ behandling, er dette i overensstemmelse med Lov om alternativ behandling, som sier at all behandling, også innenfor det offentlige helsevesenet, hvor det brukes metoder som i all vesentlighet brukes utenfor det offentlige helsevesenet, omfattes av begrepet om alternativ behandling. Massasje er en slik behandlingsform.

- Vil det si at brukstallet for massasje er høyt fordi folk har oppgitt ”massasje fra kjæresten”?

- Nei. Som nevnt, presiserer både Levekårsundersøkelsen og NIFAB-undersøkelsen at man må ha vært hos en utøver og fått utført behandling for å kunne svare ja på det spørsmålet. Med mindre kjæresten arbeider som massasjeterapeut og selger slike tjenester, da.

Ulike modeller

- Vi skjønner at det ikke er helt enkelt å sammenligne tall fra en undersøkelse til en annen, og at selv tilsynelatende små ulikheter i spørsmålene kan gi ulike svar. Hva mener du er den beste måten å undersøke hvor utbredt alternativ behandling er?

- Tja, sier Fønnebø. - Det kommer selvsagt an på hva man ønsker å finne svar på.

- Hvis man ønsker å kartlegge bruken av de alternative behandlingstjenester som er tilgjengelige for den norske befolkningen, bør man vurdere å benytte NIFAB-modellen.

- Hvis man ønsker å tallfeste andelen av den norske befolkningen som hvert år oppsøker kontorene til åtte viktige alternative behandlergrupper, bør man vurdere å benytte SSB-modellen.

Look to Europe – 20% bruker alternativ behandling

Så langt lille Norge. I Europa er det EUs store ”Eurobarometer”-undersøkelse som gjelder. Hvis man sammenligner NIFAB-undersøkelsen og Levekårsundersøkelsen med den, viser det seg at NIFAB-tallene ligger nærmere opp til EUs Eurobarometer-undersøkelse enn hva Levekårsundersøkelsen gjør.

Hvis vi tar hensyn til uenigheten rundt hvorvidt massasje er en alternativ behandlingsform, og fjerner kategorien”massasje” fra både NIFABs undersøkelse og Eurobarometeret, samt kategorien ”annen alternativ behandling” fra NIFAB-undersøkelsen, blir andelen rapporterte brukere av alternativ behandling tilnærmet identisk i begge undersøkelsene - litt over 20 %.

Tabell

Nifab-undersøkelsen 07 Levekårsundersøkelsen 08
Behandlingsform Behandlergruppe

Massasje: 23,7 %

Akupunktur: 10,8 %

Fotsoneterapi: 5,6 %

Healing: 4,8 %

Homeopati: 4,3 %

Naturopati: 2,8 %

Kinesiologi: 1,8 %

Psykoterapi (ikke psykolog/psykiater): 1,7 %

Annen alternativ behandling: 22,5 %

Total bruk: 48,7 %

Massør: 5 %

Akupunktør: 5 %

Aromaterapeut: 3 %

Fotsoneterapeut/refleksolog: 2 %

Healer: 2 %

Naprapat: 2 %

Homeopat: 1 %

Osteopat: 1 %

Total bruk: 16 %

Fredag, 28. januar 2011