Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / Bestiller du kosttilskudd eller helseprodukter basert på god omtale på nett?

Omtaler på nett speiler ikke nødvendigvis den hele og fulle sannhet. Illustrasjon: Colourbox.com

Bestiller du kosttilskudd eller helseprodukter basert på god omtale på nett?

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
Ellen Norbakken
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Vi handler mer og mer på nett, ofte etter tips og råd fra venner eller på bakgrunn av positive omtaler på ei nettside. Men i hvilken grad kan vi stole på omtaler vi leser på nett? Dét spørsmålet ble starten på en studie for Micheál De Barra, forsker ved Universitetet i Aberdeen, publisert i Social Science and Medicine.

Forskeren valgte tre produkter som var til salgs via Amazon.com: to kolesterolsenkende produkter og ett for vektnedgang. Hvert produkt hadde minimum 300 kundeomtaler på nett som inneholdt spesifikk informasjon om kundens helse. Produktene som ble valgt, hadde også blitt undersøkt i grundige effektstudier.

Ved å sammenligne kundeomtalene med den tilgjengelige forskningen på de aktuelle produktene, fant De Barra at kundeomtalene kunne gi et forvridd bilde av effekt og virkning, sammenlignet med det forskningen viste. Han mener forklaringen kan ligge i at kunder som opplever en positiv effekt, har en større tilbøyelighet til å gi tilbakemelding om det og anbefale produktet for andre, enn kunder som opplever liten eller ingen effekt. Han antyder også at personer med dårlig helse i mindre grad ønsker å dele informasjon utad om egen helse, og at dårlige perioder ikke anses som noe å trekke fram for allmennheten, mens forbedringer er verdt å dele.

Dermed kan kundeomtale på nett gi inntrykk av at produktet har bedre effekt enn det forskningen på det samme produktet viser. Dette fordi en fornøyd og positiv kunde er mer troende til å melde inn sin erfaring med produktet enn en kunde som ikke opplever noen bemerkelsesverdig positiv effekt av det samme produktet.

Muligens kan det å melde at en ikke har effekt av produktet, oppleves noe flaut eller skambelagt. For en med redusert helse, kan dessuten de ekstra minuttene for å gi tilbakemelding kanskje kreve mer energi enn kunden har. Om et produkt ikke har dårlige anmeldelser, betyr det altså ikke at alle kunder er fornøyde.

Noen faktorer er verdt å ha i bakhodet ved disse funnene:

  • Falske tilbakemeldinger forekommer av og til, men denne studien har ikke klart å avsløre slike i denne sammenhengen.
  • Det antas generelt at 90-100% av tilbakemeldingene som finnes på nett, er til å stole på, eller i alle fall skrevet med god intensjon og ikke med hensikt å forlede mennesker.
  • Personer som opplever bemerkelsesverdige resultater av et produkt, ser ut til å være unntaket snarere enn regelen.
  • Utvalget av produkter har ingen spesiell tilknytning til Amazon annet enn at de var tilgjengelig på denne nettsiden. Det finnes mange produkter som fyller kriteriene for studien og dermed kunne vært valgt ut, men forskeren valgte de tre første som møtte de aktuelle inklusjonskriteriene.

Referanser:
NHS Choices, http://www.nhs.uk/news/2017/02February/Pages/Online-reviews-of-health-products-are-misleading.aspx, 13. febr 2017

De Barra M. Reporting bias inflates the reputation of medical treatments: A comparison of outcomes in clinical trials and online product reviews. Social Science & Medicine, 10. febr 2017.

Torsdag, 22. juni 2017