Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / Forskning på healing skaper debatt

I denne forskningsartikkelen undersøker forskerne pasienters erfaringer med healing.

Forskning på healing skaper debatt

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer
Fakta om studien
  • Av en ny studie fra forskere ved NAFKAM går det fram at hovedårsakene for 92 pasienter å oppsøke healer var smerter, utmattelse og/ eller psykiske plager.
  • I observasjonssstudien fant forskerne at det var hovedsakelig kvinner som oppsøkte healer, og at kvinnene var relativt høyt utdannet.
  • Da de oppsøkte healer første gang for disse plagene, hadde de hatt dem i minst ett år, og ofte i mer enn fem år.
  • I snitt rapporterte de om bedring på ca 50% fra de begynte hos healer til de avsluttet behandlingen.
  • Ca 40% av deltakerne rapporterte om bivirkninger som de tilskrev healingen, så som økt tretthet, smerter og hodepine.
  • Forfatterne skriver i artikkelen at den opplevde bedringen bør ses i lys av blant annet av mulige forventninger hos deltakerne og at studien ikke inneholdt en kontrollgruppe.

Forskningsartikkelen «SELF-REPORTED EFFECTS OF ENERGY HEALING: A PROSPECTIVE OBSERVATIONAL STUDY WITH PRE-POST DESIGN» har fått bred omtale, blant annet i NRK. Her kommenterer direktør Vinjar Fønnebø NAFKAMs valg og tanker bak et slikt prosjekt:

Flere medier har slått det opp som at en studie fra NAFKAM nå «viser at healing virker». Stemmer det?

- Nei. Når man leser forskernes konklusjon i artikkelen de nå publiserer, er de ganske tydelige på at metoden de har brukt, verken gir grunnlag for å si noe om effekt eller virkningsmekanisme ved healing. Hensikten var da heller ikke å finne ut av de spørsmålene. Forskerne skriver at målet med denne studien var å kartlegge symptomene som studiedeltakerne hadde da de gikk til healer, samt å kartlegge pasientenes subjektive erfaringer av fordeler og risikoer med healing som behandling (- The aim of this study is therefore to map the conditions the clients report when visiting a healer for the first time, and to evaluate the subjectively experienced benefits and risks from the healing intervention).

De skulle altså skaffe bakgrunnsinformasjon om hvem som bruker healing, hvorfor og mot hva – samt hva de erfarte på godt og vondt med healingen. Slike forskningsspørsmål verken kan eller bør gi seg ut for å si noe om klinisk effekt, annet enn at man muligens kan få innblikk i mulige bivirkninger eller andre negative sider som det kan være verdt å få oversikt over. Denne observasjonsstudien påvirker altså ikke kunnskapsgrunnlaget for det NAFKAM sier om eventuell effekt av healing.

 
Forskerne har spurt pasienter som har brukt healing, om hva de opplevde at det ga dem. Er ikke det opplagt at disse vil være fornøyde – særlig når de har betalt fra egen lommebok for healingen?

- Jo, selvfølgelig, og det leser jeg i forskningsartikkelen at forfatterne også har berørt blant momentene som disse erfaringene bør tolkes i lys av. 
 

Hvorfor velger NAFKAM å bringe fram bakgrunnsinformasjon om pasienters subjektive erfaringer? 

-  NAFKAM er satt til å beskrive feltet alternativ behandling, inkludert mye brukte behandlingsformer som healing. Studier som denne kan si oss noe om hvem som bruker healing, hvorfor de bruker det, hva slags plager de har og hva de erfarer på godt og vondt. Også innenfor helsevesenet gjennomføres studier av det vi kaller «pasientrapporterte endepunkter og erfaringer». Informasjon om dette er et absolutt krav for å nå høyeste nivå som klinisk kvalitetsregister i spesialisthelsetjenesten.

- Vi har nå fått kunnskaper om at det hovedsakelig er kvinner som både bruker og erfarer nytte av healing, og vi har fått vite en del om hvilke plager de søker bedring for ved hjelp av healing. Dette er eksempler på forhold det kan være aktuelt å se nærmere på senere.

I rapporten etter den eksterne evalueringen av NAFKAM i 2014, kom det fram både kritikk av forskningen som har vært gjort, og klare råd om forskningen i framtida. Hvordan vurderer du denne studien med hensyn til dette?

- Jeg synes den faller godt sammen med observasjonene og anbefalingene fra Oxford Research. Der påpekte evalueringsteamet at vi hadde gjort lite forskning på mye brukte behandlingsformer som blant annet healing og massasje. De rådet oss til å gjøre effektstudier av behandlinger på områder der dette ikke var gjort, og de mente også at NAFKAMs relevans kunne styrkes gjennom et nærmere samarbeid med sykehusene og kommunehelsetjenesten. Vi syntes at dette var gode råd.
 
Denne aktuelle studien er et samarbeid med Sørlandet sykehus, som kontaktet oss med forslag og ønske om en studie av healing. Jeg mener at denne studien er et naturlig første skritt i å oppfylle anbefalingene fra evalueringsteamet. Men siden kontrollerte, randomiserte studier er svært kostnadskrevende, bør vi først fremskaffe et visst informasjonsgrunnlag for at eventuelle større studier fra NAFKAM skal kunne ha verdi. Hvorvidt denne aktuelle studien vil føre til en større studie på healing i regi av oss, er for tidlig å si.

Fredag, 9. november 2018