Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / - Helsepersonell er åpne for pasienters bruk av tradisjonelle helbredere, men bringer ikke selv temaet på banen.

Helsepersonell er åpne for at pasientene kan bruke læsing, men ønsker mer faglig kunnskap. Foto: Colourbox

Læsing: en taus kunnskap

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
Christel Slettli Hansen
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer
Læsing
  • Læsing er et ritual der helbrederen leser en bønn om helbredelse for en som er syk.
  • I Nord-Norge har helbredertradisjonen lange røtter, særlig blant den samiske befolkningen.
  • Fortsatt velger mange å oppsøke tradisjonelle helbredere parallelt med at de får behandling i primærhelsetjenesten.

I enkelte kommuner står fortsatt bruk av tradisjonell helbredelse sterkt, og mange bruker det som et tillegg til de offentlige helsetjenestene. Helsepersonell er kjent med at pasientene bruker læsing, men bringer ikke selv temaet på banen. 

- Helsepersonell uttrykker stor respekt for pasienters bruk av læsing, og tror det er viktig for pasienters sykdomshåndtering. De mener at tradisjonell helbredelse bygger opp under pasientens mestringsevne, håp og tro, og at læsingen ikke står i konkurranseforhold til skolemedisin, sier forsker ved NAFKAM, Anette Langås Larsen. - Mine studier viser at helsepersonell tar pasienters bruk av tradisjonell helbredelse på alvor. De tilrettelegger for at pasienten kan benytte en medisinsk tradisjon som er en del av deres egen kultur. Men de initierer ikke samtaler om temaet, det er pasientene selv som bringer dette på banen. 

Anette Langås Larsen, stipendiat, NAFKAM Foto: Christel Slettli Hansen, NAFKAM

Anette Langås Larsen, stipendiat, NAFKAM Foto: Christel Slettli Hansen, NAFKAM

«Taus kunnskap»

De som ble intervjuet sier at de synes det er vanskelig å snakke om tradisjonell helbredelse i en faglig setting med annet helsepersonell.

- De hadde verken lært om tradisjonell helbredelse i sin utdanning eller ved ansettelse i kommunen. Kun noen få hadde vært på kurs. Kunnskapen de hadde, hadde de tilegnet seg i egen oppvekst og ved å bo i kommunen, forklarer Langås Larsen. - Pasienters bruk av læsing blir heller ikke journalført. De anså tradisjonell helbredelse og læsing som et tabubelagt tema, og kaller det «en taus kunnskap». De ønsker mer faglig kunnskap om tradisjonell medisin og etterspør et forum hvor man kan drøfte dette i faglige sammenhenger.

Mest vanlig i samiske områder

Langås Larsen forklarer at tradisjonell helbredelse ser ut til å være mest utbredt i nordnorske kommuner, særlig i områder der det bor mange med samisk bakgrunn.

- Vi vet også at etnisk norske bruker dette. Helsepersonellets erfaring var at læsing hovedsakelig brukes for å stoppe blod, dempe smerter og som et tillegg til medisinsk behandling ved alvorlig sykdom, sier Langås Larsen. 

Vant pris for sin forskning

Langås Larsen vant i går forskningspris for beste forskningssammendrag i sesjon for helsefaglig- og helstjenesteforskning, under Helse Nords regionale helseforskningskonferanse. Trine Stub er hovedveileder for Langås Larsen. Hun mener at det er unikt at forskning på tradisjonell medisin løftes fram og blir satt på dagsorden, slik det nå er gjort.

- Dette er et stort og underkommunisert felt, som det sjelden settes fokus på i medisinsk forskning. Anette har selv samisk bakgrunn og er utdannet sykepleier, og har dermed innsidekunnskap som få andre forskere på feltet har. Dette gjør at hun får tillit hos deltakerne, og de snakker til henne om en praksis som normalt holdes hemmelig. Vi håper at kunnskapen vi får fra disse studiene kan gjøre det lettere for helsepersonell å prate med pasientene og kolleger om tradisjonelle behandlingsmetoder – ikke bare blant samer i Norge, men blant alle etniske grupper hvor tradisjonell helbredelse står sterkt, sier Stub.

Kilde: 

Larsen AL, Hamran T, Foss N. Mellom profesjonell og folkelig kunnskap : en kvalitativ studie av helsepersonell sin kunnskap om og håndtering av "læsing" i en norsk-samisk kommune. Vård i Norden. 2014.

Fredag, 4. november 2016