Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / Kosttilskudd kan være farlig for mennesker med demens

Mange av de som har demens bruker kosttilskudd, men få får hjelp til å ta de riktig Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kosttilskudd kan være farlig for mennesker med demens

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
Christel Slettli Hansen
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer
Fakta om studien
  • I studien intervjues 151 pasienter ved en hukommelsesklinikk, sammen med deres pårørende.
  • Hovedforfatter er Hilde Risvoll, som er ansatt ved Valnesfjord Helsesportsenter.
  • Studien er den første i Risvolls doktorgradsarbeid om bruk av kosttilskudd blant personer med demens. 
  • Risvolls hovedveileder er Frauke Musial, professor i helsetjenesteforskning - alternativ behandling, ved NAFKAM.
  • Studien er åpen for alle, og kan lese her.

Ikke all bruk av kosttilskudd er trygg. For personer med demens er det en særlig risiko for at de bruker tilskuddene feil, og at dette kan føre til helseskader.

Når sykdom gjør at viktige hjernefunksjoner som hukommelse og konsentrasjon svekkes, kan det være vanskelig å ta trygge helsevalg på egenhånd. Omkring halvparten av pasienter med demens bruker kosttilskudd, og en ny studie viser at det er flere risikoer knyttet til dette. Likevel er det få som får hjelp til å ta kosttilskuddene riktig.

Praktisk erfaring viste at vi mangler kunnskap

Hilde Risvoll er lege og spesialist i nevrologi, og var tidligere ansatt ved Kløveråsen hukommelsesklinikk. I jobben fikk hun stadig spørsmål fra pasienter og deres pårørende om det var trygt å bruke kosttilskudd. Da hun sjekket ingrediensene i tilskuddene, fant hun at flere av disse kunne reagere med pasientenes medisiner. Risvoll ønsket å kartlegge den totale risikoen ved at pasientene brukte kosttilskudd, og hvorvidt noen hjalp dem å unngå slik risiko. I dag er hun ansatt ved Valnesfjord Helsesportsenter, hvor hun gjennomfører en doktorgrad om emnet.

- Personer som får svekkelser i den bevisste delen av hjernen, blir ekstra sårbare. Min bakgrunn har gjort at jeg er særlig opptatt av at denne gruppen pasienter får god oppfølging. Det finnes så langt vi har erfart, ingen norske studier om personer med demens’ bruk av kosttilskudd, så dette trenger vi mer kunnskap om, sier Risvoll.

Hun anslår at det i Norge i dag er mellom et sted mellom 70 000 til 80 000 som lever med en demensdiagnose.

Kun et fåtall får hjelp

Hilde Risvoll er lege og spesialist i nevrologi, og skriver doktorgrad om bruk av kosttilskudd blant personer med demens. Foto: Fauske Holst, Valnesfjord Helseportsenter

Hilde Risvoll er lege og spesialist i nevrologi, og skriver doktorgrad om bruk av kosttilskudd blant personer med demens. Foto: Fauske Holst, Valnesfjord Helseportsenter

Risvoll startet med å intervjue pasienter ved hukommelsesklinikken om deres bruk og erfaringer. Hun snakket med over 150 pasienter og deres pårørende. Nesten halvparten av pasientene brukte kosttilskudd. Av disse var det kun 36% som hadde noen som hjalp dem å ta tilskuddene riktig.

- Dette overrasket meg. Kun et fåtall fikk hjelp, også blant de som bodde sammen med ektefellen sin, eller som jevnlig mottok hjelp fra hjemmetjenesten til å ta medisinene sine, sier Risvoll.

- Personer med demens tar ofte medisiner, både for symptomer av sykdommen og fordi de har andre helseplager. Disse kan reagere med kosttilskudd. Samtidig kan det være en utfordring for mange å følge anbefalinger om hvordan de skal bruke kosttilskuddene. Dermed øker sannsynligheten for at de kan ta for høye doser. Pasientene kan forveksle kosttilskudd og medisiner, og ende opp med å ta begge preparatene uregelmessig, fortsetter hun.

Hun tror resultatene fra denne studien kan være overførbare til andre grupper som har kognitive svekkelser, det vil si skader på den delen av hjernen som blant annet styrer hukommelsen, beslutningsevnen og evne vår til å lære nye ting.

Kan påvirke medisiner

Risvoll forklarer at man snakker om to typer risiko for helseskader: direkte og indirekte. Den direkte risikoen er når kosttilskuddet pasienten bruker gir bivirkninger eller påvirker medisiner, slik at effekten forsterkes eller svekkes. Nesten alle deltakerne i studien brukte medisiner.

- Det var spesielt blodfortynnende medisin og blodtrykksmedisin som kunne reagere negativt med kosttilskudd, forklarer Risvoll.

En tidel av pasientene som hun snakket med tok tilskudd som kunne påvirke medisinene deres.

- I ett tilfelle mente vi at risikoen for alvorlig helseskade var så stor at vi anbefalte at pasienten sluttet å ta det aktuelle tilskuddet, fortsetter hun.

Studien var ikke laget på en måte som gjorde at forskerne kunne se om noen allerede hadde fått helseskade fordi de brukte kosttilskudd.

Kan glemme hva de har tatt

- Pasienter som har demens kan glemme at de har tatt kosttilskudd tidligere på dagen, ta mer av tilskuddene enn anbefalt eller ta flere tilskudd med samme effekt samtidig. Dermed kan de få for høye doser av de virksomme stoffene, forklarer Risvoll.

Det er også mindre sannsynlig at pasientene selv vil sette seg inn i hvorvidt kosttilskuddene kan reagere med medisinene de tar, ifølge forskeren. Dette er eksempler på indirekte risiko relatert til kosttilskudd, det vil si risiko relatert til hvordan preparatene brukes, mer enn til preparatene i seg selv.

- Sagt med andre ord, kan preparatene være ufarlige ved vanlig bruk, men feil bruk kan representere en risiko for helseskade, sier Risvoll.

Andre foreslo at pasientene skulle bruke kosttilskudd

Risvolls undersøkelse viste også at det som regel ikke var pasientene selv som tok initiativet til å bruke kosttilskudd. Ofte var bruken foreslått av ektefelle, samboer eller andre i familien. Nesten 15 prosent hadde begynt å ta kosttilskudd etter anbefaling av helsepersonell. Flere hadde blitt oppringt av selgere, og brukte kosttilskudd som de hadde kjøpt via telefonsalg.

- Når helsepersonell hadde anbefalt kosttilskudd, så økte sannsynligheten for at de også hjalp dem å ta disse riktig, forteller Risvoll.

– Da sørget gjerne hjemmetjenesten for at kosttilskuddene ble gitt samtidig med medisinene, og var tilstede når pasienten tok disse.

Pårørende som hadde foreslått kosttilskudd, ville også i større grad hjelpe pasientene å ta tilskuddene. Ofte manglet imidlertid både pasienten og de pårørende kunnskap om risikoen for at skader kunne oppstå.

- Mitt inntrykk er at mange hadde tenkt over at det kunne være en risiko, men ikke alle. Blant pasientene var det kun en tredjedel som visste om at kosttilskudd potensielt kan føre til skade, blant pårørende visste halvparten det, sier Risvoll.

Demenstallene øker

Frauke Musial, professor, helsetjenesteforskning Foto: Christel Slettli Hansen, NAFKAM

Frauke Musial, professor i helsetjenesteforskning- alternativ behandling Foto: Christel Slettli Hansen, NAFKAM

Det blir flere og flere mennesker med demens, både i Norge og i resten av verden. Det gjør forskningen til Risvoll ekstra viktig, ifølge Frauke Musial, professor ved det Nasjonale forskningssenteret innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Musial er hovedveileder for Risvoll.
Når det blir flere mennesker med demens, blir det også et større behov for kunnskap om hvordan de bruker kosttilskudd.

- Det finnes per i dag ingen medisin som kan kurere demens, og situasjonen oppleves ofte som håpløs for de som rammes og deres pårørende. Fordi mange kosttilskudd hevdes å kunne styrke nettopp de hjernefunksjonene som svekkes av sykdommen, vil det nok også i fremtiden være mange personer med demens som bruker kosttilskudd og urtemedisin, sier Musial.

Ifølge Musial er det langsiktige målet for forskerne er å bidra til at nye rutiner og tiltak kan settes i gang for å bedre pasientsikkerheten.

Hva er helsepersonell sin rolle?

For å styrke pasientsikkerheten vil helsepersonell ha en viktig rolle, mener Risvoll. Utfordringen for både hjemmetjenesten, fastlege og annet helsepersonell er imidlertid at de ofte ikke vet at pasientene tar kosttilskudd eller hvilke de bruker.

- Flere av de vi intervjuet bor alene, og trolig kjøper og bruker mange kosttilskudd uten å involvere andre, forklarer Risvoll.

Det generelle rådet som gis til pasienter som vurderer å bruke kosttilskudd, er at de skal diskutere dette med legen sin. For personer med demens kan ikke dialog være det eneste man gjør for å trygge pasienten, mener Risvoll. Personer med demens kan glemme rådene de har fått, eller ikke klare å følge rådene opp i hverdagen og vil dermed trenge mer oppfølging fra helsepersonell.

Vil undersøke hvem som følger opp pasienter som har demens

Risvoll og hennes kolleger vil nå undersøke nærmere om det er noen av de som gir pasientene helseråd som føler seg ansvarlig for å passe på at pasientene som bruker kosttilskudd gjør det på en trygg måte. Hun har allerede intervjuet apotekansatte og ansatte i hjemmetjenesten. Hun håper også å kunne gjøre en studie blant fastleger.

- Det er for eksempel interessant å vite hvilke rutiner disse yrkesgruppene har for å spørre pasienter med demens om deres bruk av medisiner og kosttilskudd, hva de gjør for å sjekke om bruken er trygg, og hvordan helsepersonell samarbeider for å sikre rett bruk av kosttilskudd hos denne sårbare pasientgruppen, avslutter Risvoll.

Referanse: Risvoll, Hilde; Giverhaug, Trude; Halvorsen, Kjell H.; Waaseth, Marit; Musial, Frauke. Direct and indirect risk associated with the use of dietary supplements among persons with dementia in a Norwegian memory clinic. BMC Complementary and Alternative Medicine 2017; Volum 17 (1). ISSN 1472-6882.s doi: 10.1186/s12906-017-1765-5.

Torsdag, 29. juni 2017