Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / - Kreftceller elsker sukker!....eller?

- Sukker mater kreften, er en påstand som mange kreftpasienter har hørt. Men er det riktig? Foto: Colourbox

- Kreftceller elsker sukker!....eller?

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Spis basisk - unngå melk - unngå sukker - spis «supermat». Hvor kommer alle rådene om hva kreftpasienter skal eller ikke skal spise fra, og stemmer de?

Det finnes mange påstander om at matvarer og dietter skal kunne bedre symptomer, bremse utviklingen av kreften eller endatil helbrede den. Samtidig hevdes det at noen matvaner og -varer faktisk kan forverre tilstanden for kreftpasienter. Hva er sant, og hva er ikke sant?

Sammen med klinisk ernæringsfysiolog og spesialrådgiver i Kreftforeningen, Henriette Walaas Krogh, har vi gått gjennom noen av de vanligste påstandene:

Bør kreftpasienter: spise supermat, ta rensekur, unngå sukker, spise økologisk, ta tilskudd av antioksidanter, spise basisk, unngå kumelk, eller faste?

Finnes det «supermat» som kan bekjempe kreft?

Matvarer som gurkemeie, ingefær, grønnkål og grønn te blir ofte omtalt som mat som «tar kål på kreften». Ofte inngår disse og andre næringsrike matvarer i produkter og dietter som omtales som «naturlige kreftkurer» og «supermat». Men stemmer det at man kan spise seg frisk av kreft?

Det er ikke sannsynlig at man kan spise seg frisk av kreft. Dette gjelder både om du følger dietter eller spiser mye av bestemte matvarer. I laboratoriet ser man at flere virkestoffer fra mat kan påvirke kreftceller. Likevel finner vi sjelden igjen slike effekter i menneskekroppen. Det kan være flere grunner til det:

Når man undersøker virkestoffer fra mat ved å teste dem på celler og forsøksdyr bruker man doser som ofte er så høye at de kan være direkte skadelig for mennesker. I trygge doser, slik det gis i studier på mennesker, uteblir som regel effektene.

Vi spiser også mange ulike matvarer hver dag, og disse påvirker hverandre på ulike måter. Eksempelvis får du i deg mer jern fra leverpostei om du drikker appelsinjuice ved siden av, fordi C-vitaminet fra juicen gjør jernet mer tilgjengelig for opptak i tarmen. I laboratoriestudier tar forskerne som regel for seg enkeltmatvarer og ikke summen av det vi spiser. Resultater fra slike studier kan derfor ikke direkte overføres til mennesker.

Det finnes også en rekke «kreftdietter» som hevdes å være sammensatt slik at du kan spise deg frisk. Tyske forskere har vurdert studier av 13 av de vanligste  "kreft-diettene", men fant ingen dokumentasjon for at påstandene om slike effekter stemmer.

Å følge strenge dietter mens du er under aktiv behandling vil kunne utgjøre en risiko: du kan gå ned i vekt om du spiser for lite eller for ensformig mat. Vekttap kan medføre at du tåler den konvensjonelle kreftbehandlingen dårligere, eller at den ikke får optimal effekt. 

Derimot kan et næringsrikt og variert kosthold bidra til at du takler påkjenningene ved en tøff kreftbehandling bedre. 

Les også:

Derfor skriver vi om kosthold og kreft

NAFKAM-direktør mener kostholdsråd kan skade pasientsikkerheten

Gurkemeie ser ut til å virke på alt

Kreftforeningen: kostråd til kreftpasienter

Trenger kreftpasienter å «renses»?

På en del nettsteder finner man påstander om hvordan kreftpasienter bør rense eller «detoxe» kroppen sin ved å spise spesielle dietter, kosttilskudd eller urter. Forklaringen er ofte at det øker kroppens evne til å kvitte seg med giftstoffer og «slagg», og at den slik blir bedre rustet til å helbrede seg selv. Hva vet vi?

Kroppen vår klarer i de aller fleste tilfeller helt fint å kvitte seg med giftstoffer selv. Dette er en av hovedoppgavene til både nyrene og leveren. At kreftpasienter har et særlig behov for slike avgiftningskurer, finnes det ingen solid dokumentasjon for å hevde. Det er også lite som tyder på at de alternative rensekurene gjør at du blir fortere frisk eller får mindre bivirkninger av kreftbehandlingen.

Det vi derimot vet er at mange kreftpasienter sliter med næringsinntaket generelt. Strenge dietter krever som regel at du utelater viktige matvaregrupper fra kostholdet. Dette kan gjøre at du blir dårligere rustet til å takle kreftbehandlingen, og at effekten av behandlingen blir svekket. Detox-kurer kan dermed føre til en forverring av kreftpasienters helsetilstand.

Noen prøver også faste som en måte å avgifte kroppen på. Les mer om faste under punktet: Kan faste hjelpe deg å bli frisk fra kreft?

Les mer om:

Detox, renselse og avgiftning

Gersondiett

Elsker kreftceller sukker?

En vanlig bekymring blant kreftpasienter er at kreftsvulstene vokser dersom man spiser sukker. Noen mener også at man kan sulte kreftcellene ved å avstå fra sukker. Disse teoriene finner man igjen i flere alternative dietter og produkter. Men stemmer de?

Det er ikke solide vitenskapelige holdepunkter for å si at du kan «sulte kreften» ved å begrense hvor mye sukker du får i deg.

Sukkermolekylet er det viktigste drivstoffet for de fleste cellene i kroppen. Alle våre celler, også kreftceller, bruker sukker i form av glukose som energi. Uavhengig av hva du spiser, vil det alltid være tilgjengelig glukose i blodet. Det er det samme om du spiser sjokolade med tilsatt sukker eller får i deg sukker som finnes naturlig i grønnsaker: kroppen omdanner alle karbohydrater og alt sukker til glukose. Kroppen sørger for at glukosen i blodet tas opp av cellene når det trengs, og velger ikke hvilken mat som gir drivstoff til hvilke celler.

Kreftceller vokser vanligvis svært raskt sammenlignet med friske celler, og har et spesielt høyt forbruk av glukose. Kreftcellene har derfor utviklet større kapasitet enn friske celler til å ta til seg glukose fra blodet. Dette betyr ikke at sukker spesielt "forer" kreftceller. Dersom du spiser mindre karbohydrater produserer kroppen selv glukose, blant annet ved å tære på muskelvev.

Men mange kreftpasienter sliter med å opprettholde en sunn vekt, og undervekt utgjør for de fleste en større helserisiko enn det at du spiser matvarer som inneholder sukker. Kroppen er avhengig av energi for å tåle kreftbehandlingen, og for noen kan et stykke kake derfor være bra for helsa – spesielt dersom alternativet er å ikke spise. Men dersom du får i deg tilstrekkelig energi under kreftbehandlingen, anbefaler myndighetene at alle, også kreftpasienter, begrenser sukkerinntaket i hverdagen. Det bidrar til å forebygge overvekt, diabetes og en rekke andre sykdommer.

Våren 2016 undersøkte en arbeidsgruppe fra Akershus universitetssykehus om kreftpasienter bør begrense hvor mye sukker de spiser under cellegiftbehandling. De fant ingen studier som støtter en slik påstand.

Les mer sukker og kreft hos Kreftforeningen 

Bør kreftpasienter kun spise økologisk mat?

En del av diettene som anbefales til kreftpasienter vektlegger bruk av økologiske matvarer. Argumentet er at de inneholder færre syntetiske plantevernmidler og andre tilsetningsstoffer, og derfor er bedre for helsa. Dette virker jo logisk, men er det virkelig sunnere for kreftpasienter å spise økologisk?

Det finnes relativt få studier som sammenligner helsebetydningen av å spise økologisk og konvensjonell mat.

I 2014 gjennomgikk den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) forskningen som er gjort på økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon. De skriver at forskningsgrunnlaget er for svakt til å konkludere om hvorvidt økologiske grønnsaker inneholder mer eller mindre næringsstoffer enn konvensjonelt dyrkede grønnsaker. Eventuelle forskjeller anser de som så små at de trolig har liten betydning for helsen til mennesker som har et balansert kosthold.  

Forskningen gir heller ikke svar på om det er forskjeller av betydning i nivået av miljøgifter mellom økologiske matvarer og andre. VKMs beregninger viser imidlertid at nordmenn får i seg lite plantevernmidler, uavhengig av om de velger økologiske eller ikke-økologiske planter.

Dermed er det heller ikke solid vitenskapelig støtte for å si at personer som har kreft bør velge økologisk.

Bør kreftpasienter ta tilskudd av antioksidanter?

Sunne matvarer, som grønnsaker, frukt og bær, er rike på antioksidanter. Dette gjør at man tror antioksidanter er «x-faktoren» som gir positive helseutslag. Med dette som utgangspunkt har kosttilskudd av antioksidanter kommet på markedet- en enkel løsning hvor man ikke trenger å endre kostholdet sitt vesentlig. Og det høres jo bra ut. Men er det det?

De fleste forskere er skeptiske til at personer som gjennomgår kreftbehandling tar tilskudd av antioksidanter. Forskning på antioksidanter er et stort og komplisert felt, og mye er fortsatt usikkert. Basert på det vi vet er det likevel god grunn til å utvise forsiktighet, og særlig være kritisk til enkeltes råd om å ta høye doser av antioksidanter.

Forskere frykter at tilskudd av antioksidanter i noen tilfeller kan bidra til økt dødelighet hos kreftpasienter.Noen forskningsfunn tyder også på at kosttilskudd med høye doser av antioksidanter kan forstyrre og svekke effekten av stråling og cellegift. 

Hvis du klarer å opprettholde et normalt og balansert kosthold vil du normalt få i deg de nødvendige næringsstoffene, og dermed ikke ha behov for ekstra tilskudd. Dersom du likevel vurderer å bruke tilskudd mens du får kreftbehandling bør du først rådføre deg med behandlende lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Les mer om antioksidanter her

Kan vi spise oss friske av kreft ved hjelp av et basisk kosthold?

En teori som man kan finne blant alternative behandlere og helsekost-bransjen, er at mange helseproblemer skyldes feil pH-verdi i blodet. Løsningen som foreslås er gjerne et basisk/alkalisk kosthold, eller matvarer som skal senke syrenivået i blodet.

Det er gjort omfattende forskning på hvorfor vi får kreft, og det er ingenting som tyder på at syreholdig mat er årsaken. Det finnes heller ikke vitenskapelig støtte for at man gjennom en basisk diett kan kurere kreft.

Kroppen regulerer selv pH-verdien i blodet ditt svært nøye. Kun små endringer i pH-nivået kan gi alvorlige konsekvenser, som at du faller i koma eller i verste fall dør. Dette gjelder både om pH-nivået blir for lavt og om det blir for høyt.

Om du har et normalt kosthold spiser du trolig ikke på deg pH-forstyrrelser. Dersom du har et for høyt eller for lavt pH-nivå, er det etter all sannsynlighet på grunn av en bakenforliggende sykdom eller forstyrrelser, og ikke et resultat av kostholdet til ditt. Merk at å følge råd som det å spise bakepulver eller natron jevnlig som medisin, ikke regnes som en del av et normalt kosthold.

Noen steder kan man også lese at kreftceller er «kroppens forsvar mot et surt miljø i kroppen», og derfor ikke må behandles gjennom stråling eller cellegift, men gjennom endring av kostholdet. Det finnes ikke vitenskapelig støtte for denne påstanden. Konvensjonell behandling gis for å redde liv, og å følge slike råd utgjør derfor en alvorlig risiko for den enkeltes helse.

Les mer hos Kreftforeningen

Bør kreftpasienter unngå kumelk?

Blir du forvirret av overskrifter om  at kreftpasienter skal unngå melk? Hva vet vi egentlig om meieriprodukter og kreft? 

Det er ikke solid vitenskapelig grunnlag for å gi kreftpasienter råd om å utelate melk og meieriprodukter fra kostholdet.

Melk og meieriprodukter er viktige kilder til protein, jod og kalsium i kostholdet, næringsstoffer som bør være en del av et variert kosthold – også hos kreftpasienter. Kalsium er eksempelvis viktig for at kroppen skal kunne bygge opp og vedlikeholde skjelettmassen. Kalsium fra meieriprodukter tas lettere opp i tarmen enn kalsium fra for eksempel grønnsaker.

Noen pasienter anbefales imidlertid å kutte melkeprodukter fra kosten ved cellegift i tilfelle de får diaré.

Om du er en av disse, eller av andre grunner ønsker å kutte meieriprodukter fra kosten, bør du finne andre matvarer som dekker behovet for næringsstoffer. 

Kan faste hjelpe deg å bli frisk fra kreft?

Veldig mange av de alternative kreftdiettene har elementer av faste i seg, hvor man følger en streng diett for å «sulte kreftcellene». En del av disse diettene er også varianter av «detox», hvor man forsøker å rense kroppen for giftstoffer for å styrke immunforsvaret. Men blir du frisk av å sulte deg? Eller kan fastekurer gjøre at du får bedre effekt av cellegiften?

Man vet ikke om faste kan bidra positivt til kreftbehandling. Det finnes flere studier som tyder på at faste før cellegiftbehandling kan gjøre at man får bedre effekt av behandlingen, men forskningen er fortsatt i en tidlig fase. En gruppe forskere har nylig vurdert studiene på feltet. De konkluderer med at vi vet for lite, både om effekten og sikkerheten av fastekurer, til at dette kan anbefales innført som et ledd i kreftbehandling. Det meste av forskningen på faste i tilknytning til kreftbehandling er gjort på mus og rotter, enkeltpersoner eller små grupper pasienter. Kunnskapen fra disse studiene kan derfor ikke overføres til kreftpasienter generelt.

Å forsøke fasting og dietter på egen hånd er noe helt annet enn å være del av en klinisk studie. Når man deltar i en studie følges man tett opp av helsepersonell. Pasientene får et spesialtilpasset kosthold, slik at det de faktisk spiser imøtekommer kroppens behov for næringsstoffer.

Ved å eksperimentere med å kutte ut mat og enkeltmatvarer på egen hånd kan du utvikle mangelsykdommer. Dette kan gi alvorlige helsemessige konsekvenser. Kreftpasienter en høyrisikogruppe for underernæring, både på grunn av sykdommen i seg selv, men også på grunn av behandlingen de får. Underernæring reduserer toleransen for behandling, bidrar til at operasjonssår gror dårligere, gir økte bivirkninger av behandlingen, reduserer immunforsvaret og gir økt risiko for infeksjoner og andre sykdommer.

Spør om råd

Dersom du av ulike årsaker ønsker å gjøre endringer i kostholdet ditt kan det være lurt å ta kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog. Han eller hun kan hjelpe deg å finne gode erstatninger for de næringsstoffene du normalt vil få i deg gjennom å spise slike produkter.

Vær oppmerksom på at enkelte kaller seg «ernæringsekspert» eller «ernæringsfysiolog» uten å ha dokumenterte kunnskaper, mens «klinisk ernæringsfysiolog» er en beskyttet tittel for autorisert helsepersonell. Det kan være lurt å etterspørre hvilken kompetanse behandleren du oppsøker har.

Torsdag, 1. desember 2016