Information in English
Foto: stock.xchng
Foto: stock.xchng
Autisme er en utviklingsforstyrrelse.
Rammer spesielt utviklingen av sosial funksjon, språk og kommunikasjon.
Personer med autisme har en tendens til å oppføre seg på en stereotyp og repeterende måte, og viser ofte særegne reaksjoner på omgivelsen.
Symptomer på autimse blir normalt synlig i løpet av et barns første tre leveår.
Den store variasjonen i symptombildet har gjort at man omtaler autisme som "autismespekterforstyrrelser."
To forstyrrelser i dette spekteret er barneautisme og Asperger syndrom.
(Kilde: "Vår Vei")
2.april er verdens autismedag. Både nasjonalt og internasjonalt ser vi en økning i antallet personer som får en autismediagnose.
- Hvis det er slik at nesten en av hundre menn som går i gata har en diagnose innenfor autismespekteret, så snakker vi ikke lengre om en sjelden tilstand, sier Kathrine Ebbesen Rør.
Rør startet foreldrenettverket ”Vår Vei” da hennes egen sønn fikk en autismediagnose som toåring. I dag er 300 familier medlemmer av nettverket.
Rør viser til en rapport SINTEF publiserte i september 2008 på vegne av Sosial- og helsedirektoratet. Den hevder at utbredelsene av autisme i Norge er langt større enn tidligere antatt. I rapporten står det at en av verdens fremste forskere på autisme anslår at så mange som 6-7 per 1000 personer i verden kan ha en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
- Når vi vet at fire ganger så mange gutter som jenter får en autismediagnose, kan det bety at så mange som 1 av 114 gutter er rammet. Det er en økning i forhold til tidligere tall på over 100 prosent i Norge, sier Rør.
Gjennom ”Vår Vei” arbeider Rør for å øke myndighetenes bevissthet rundt autisme. Hun etterlyser en samhandling mellom skolemedisin, alternativ behandling og psykiatrien.
Kathrine Ebbeseb Rør, Vår Vei Foto: Privat
- Autismediagnosen er jo bare en beskrivelse av symptomer. Ingen av tilfellene er like, og det å tilrettelegge behandling for hver enkelt er et medisinsk detektivarbeid, mener hun.
Hun tror likevel myndighetene har mye å vinne på en mer helhetlig tankegang rundt diagnostisering og behandling av denne gruppen, og på å sette inn ressursene tidlig. I følge henne må samfunnet betale 50 millioner kroner for hver person som er hardt rammet av autisme. Dessuten utvikler gjerne personer med autismespekterdiagnoser mye sinne og aggresjon dersom de ikke følges opp.
På den positive siden mener Rør at autisme i noen tilfeller kan kureres. I andre tilfeller mener hun at man kan lette hverdagen til barn som er rammet av autisme betraktelig gjennom behandling man allerede kjenner i dag. Eksempelet henter hun fra sin egen hverdag:
- Som liten var min sønn Kristoffer plaget av kronisk diaré. Han sov ikke om natten, vi kunne ikke ta han på hodet, han ville ikke ha kos, han var alltid trøtt. Han satt som oftest i en krok med lekebilene snudd opp ned og snurret på hjulene.
Familien prøvde en kasein- og glutenfri diett og merket raskt forbedringer.
- Kristoffer ble plutselig oppmerksom på omgivelsene igjen, forteller Rør.
Da sønnen Kristoffer var 3 år og to måneder fikk han behandling med tidlig og intensivt anvendt adferds analyse (ABA). I løpet av 1 måned lærte han 100 verb og fikk plutselig et språk. Rør mener de var spesielt heldig som bor i Vestfold, samme fylke som Glenne behandlingssenter, som har spesialisert seg på barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Her fikk de oppfølging fra dag én. I tillegg brukte de i begynnelsen 250 000 kroner i året på å fly til USA for å få tilrettelagt oppfølging.
- I dag er Kristoffer en aktiv åtteåring som snakker oss huden full, og som løper i mot meg og maser om å få dra på bading eller hoppe på trampoline. Han liker å kose og tas på.
Rør presiserer igjen at ingen tilfeller er like, og at hvert enkelt barn må følges opp individuelt. Hun mener det er naturlig at både immunsystemet, nervesystemet og mage- og tarmsystemet utredes ved mistanke om en diagnose innenfor autismespekteret, og at denne utredningen skal foregå innenfor det offentlige helsevesenet.
- Dette skal ikke være noe en familie må betale masse penger for. Barn med en autismediagnose fortjener en skikkelig utredning for å forbedre livskvaliteten. Slik det er i dag blir ikke dette godt nok ivaretatt fra myndighetene.
En undersøkelse gjort i Minnesota viser at helsearbeiderne der ønsker mer informasjon om alternativ behandling og autisme. I USA har president Obama uttalt at han årlig ønsker å bruke en milliard dollar, blant annet på forskning og behandling av autisme.
Arbeidet til ”Vår Vei” har allerede fått gehør hos politikere og sentrale helsemyndigheter i Norge. De har ved flere anledninger hatt presentasjoner på Stortinget og i oktober i fjor arrangerte de også den internasjonale konferansen ”Autisme kan behandles” på Rikshospitalet. For tre år siden fikk de også i oppgave av Helse- og omsorgsdepartementet å skrive en kunnskapsoppsummering, hvor de redegjør for hva som finnes av vitenskapelig dokumentasjon på området.
Les mer om kosthold og autisme:
Sosial- og helsedirektoratet om gluten- og kaseinfri kost
Autism Network for Dietary Intervention
Andre linker:
Les mer om tilrettelagt opplæring av autister her
