Migrene - smertelindring kan finnes i din egen hage

Migrene kjennetegnes gjerne med sterk hodepine, og et inderlig ønske om å få ligge i et stille rom med lyset av. Klarer du å kjempe deg opp og ut i hagen, kan det hende du finner smertelindringen rett utenfor døren din.

Matrem, legepestrot og peppermynte er planter man finner i norske hager, og som forskere mener har effekt ved migrene.

Matrem

Matrem Foto: Rolv Hjelmstad

Den yndige matrem-planten er til forveksling lik kamille, prestekrage og andre lignende hageplanter. Mange bruker blomstene til å pynte opp utenfor husveggen. Samtidig har man gjennom flere århundrer brukt bladene til diverse medisinske formål, deriblant lindring av migrenehodepine. Før man forsøker å bruke planten mot hodepine bør man være hundre prosent trygg på at man ikke forveksler den med lignende kurvblomster.

De siste tyve årene har det blitt gjennomført flere vitenskapelige undersøkelser av planten.

Natural Standard er et samarbeid av forskere som gjennomgår forskning på alternativ behandling. På bakgrunn av denne forskningen har de gradert effekten av martrem brukt ved migrene til å være svært god. Samtidig bemerker de at studiene er såpass små at det bør utføres større og mer omfattende studier, før man med sikkerhet kan konkludere med positiv effekt.

Bitter medisin

Dersom man vil bruke den friske planten kan man f. eks ha blader på brødskiven eller bruke de som krydder i mat. Rolv Hjelmstad er utdannet botaniker og driver Norges største nettsted om urtemedisin. Her finner man blant annet Urtekilden planteleksikon, et oppslagsverk om medisinplanter. Han anbefaler først og fremst at man forsøker matrem i form av et naturpreparat:

- Dette er ingen akuttmedisin, men brukes forebyggende og må tas over tid for å ha effekt. Problemet er bare at planten smaker veldig bittert, og man bør spise to til tre blader daglig for å få samme effekt som av et ferdigpreparat. Jeg tror de fleste vil gå ganske lei hvis de skal spise matremblad i nødvendig mengde i en måned eller to, sier Hjelmstad.

Virker ikke for alle

Rolv Hjelmstad Foto: Privat

Videre mener Hjelmstad at matrem ikke kan brukes ved alle typer migrene. Han forklarer det slik:

- Matrem utvider blodårene i hodet slik at blodet strømmer lettere. Dersom man har en migrenetype hvor man opplever at man blir bedre ved at man får noe varmt på pannen, vil man sannsynlig oppleve effekt av planten. Dersom man helst vil ha noe kaldt på pannen, vil planten kunne forverre tilstanden.

Forsiktighetsregler

Hittil har man ikke funnet interaksjoner mellom matrem og andre legemidler. På sin hjemmeside skriver Hjelmstad:

- Til forskjell fra aspirin, som er en vanlig medisin ved slike plager og som kan forårsake blødende magesår, så har matrem få eller ingen bivirkninger. Selv etter bruk av matrem gjennom seks år har man ved undersøkelser ikke funnet forandringer i blodtrykket, leverfunksjonen eller andre viktige kroppsfunksjoner. Ved bruk av friske blad har den eneste ubehagelige effekten vært irritasjoner i munn og svelg hos omkring 10% av brukerne.

I sjeldne tilfeller kan planten gi allergiske reaksjoner, hudirritasjoner eller eksem ved kontakt.

Vær varsom med å bruke matrem hvis du bruker antikoagulerende midler, da plantens noe blodfortynnende egenskaper kan samvirke med disse midlene og i sjeldne tilfeller forårsake blødninger. Det er av den grunn også et godt råd å ta en pause i matreminntaket hvis du skal gjennomgå en operasjon, så minsker risikoen for blødning fra operasjonssåret.

På Dinside.no har Bernt Rognlien skrevet en artikkel hvor han nevner flere tilfeller man bør vise forsiktighet ved bruk av matrem:

- Matrem skal ikke brukes hvis det er kjent allergi mot andre planter i kurvblomstfamilien. De mest vanlig plantene i kurvblomstfamilien som kan utløse allergi er burot og prestekrage/chrysantemum. Det er få bivirkninger ved inntak og bruk av matrem. Allergisk kontakteksem og sår i munn kan forekomme ved inntak av friske blad, ved langvarig bruk har det vært rapportert noen tilfeller av magesmerter. Hvis man slutter brått med matrem etter lang tids bruk vil noen oppleve symptomer som hodepine, uro, søvnløshet og leddstivhet. Man bør derfor trappe ned gradvis i stedet for å slutte brått. Matrem skal ikke brukes under graviditet, den har vært brukt til å sette i gang menstruasjon og større doser har også vært brukt i folkemedisinen for å fremkalle abort. På grunn av lite dokumentasjon, bør den ikke brukes under amming eller gis til barn.

Noen vitenskapelige rapporter om Matrem brukt ved migrene:

• fra Wiley Interscience
• fra The Royal Australian College of General Practitioners

Legepestrot

Legepestrot får blader som er nesten like høye som mennesker Foto: Rolv Hjelmstad

En annen plante som forskere har funnet at kan ha positiv effekt ved migrene, og som du kan finne i enkelte norske hager eller forvillet på veikanter og lignende steder, er legepestrot. Hjelmstad opplyser at denne planten har begrenset utbredelse i Norge, men at der den finnes, forekommer den ofte i store mengder:

- Legepestrot har enkelte plasser blitt plantet som prydplante. Den er imidlertid i slekt med hestehoven og har samme ugresstendensen. Får den først festet sine røtter i jorda, sprer den seg lett over et stort område. Tidlig på våren blomstrer den med rosa fine blomster, men utover sommeren overtar det voldsomme bladverket som kan kvele alt rundt seg. Disse plantene kan nesten bli like høye som mennesker, forteller Hjelmstad.

Legepestrot bør du imidlertid forsøke å få tak i som et ferdigpreparat, ettersom planten inneholder giftige stoffer som må skilles ut før man kan bruke den som medisin.

Forskerne i Natural Standard har funnet at vitenskapelige studiene viser god effekt av legepestrot brukt ved migrene. De baserer dette blant annet på disse studiene:

• fra Wiley Interscience
• fra Alternative Medicine Review

Peppermynte

Den friske og søte peppermynteplanten smaker godt i matlaging. Over store deler av landet finner du derfor planten i folks urtehager.

Planten skal også ha vist seg å ha god effekt ved hodepine og brukes av flere ved migrene. Rolv Hjelmstad skriver dette om urten i sitt planteleksikon:

Peppermynte Foto: Rolv Hjelmstad

- Noen få dråper peppermynteolje kan gnis inn i pannen og tinningene ved spenningshodepine. Den kjølende virkningen skyldes mentol som påvirker kuldereseptorene. Når migrene er knyttet til dårlig fordøyelse, kan peppermynte brukes, men ellers må man unngå peppermynte ved migrene.

Hjelmstad kommer med ytterligere advarsler, som gjelder generelt ved bruk av peppermynte.

- Peppermynte regnes som en trygg urt å bruke i form av te, men på grunn av et relativt høyt innhold av garvestoffer i urten, bør langvarig og sammenhengende bruk av peppermynte unngås. Den muskelavslappende virkningen av peppermynte kan gjøre at lukkemuskelen mellom spiserøret og magen også blir avslappet, noe som kan føre til at magesyre kommer opp i spiserøret og forårsaker halsbrann. Derfor bør personer som lett får halsbrann unngå peppermynte, da den kan forverre plagene.

Utvortes bruk av peppermynteolje eller mentol regnes også som trygt, men høye konsentrasjoner kan gi kløe, utslett og hodepine, og enkelte er hypersensitive for urten. Ved inhalasjon av damp med peppermynte må øynene holdes lukket. Ikke bruk eterisk olje av peppermynte hvis du lider av epilepsi eller andre nerveforstyrrelser. Den eteriske oljen av peppermynte må heller ikke brukes av gravide og ammende, da den bl.a. kan redusere melkeproduksjonen. Peppermynteolje skal ikke brukes sammen med homøopatiske midler.

Med utgangspunkt i vitenskapelige studier har forskerne på Natural Standard gradert effekten av peppermynte brukt ved hodepine til å være god.