Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / Ny ph.d.-grad: Forskning på bruk av folkemedisin i Nord-Norge

Dr. Anette Langås Larsen. Foto: Vegard Sørnes/NAFKAM

Ny ph.d.-grad: Forskning på bruk av folkemedisin i Nord-Norge

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
Vegard Mikal Sørnes
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Da Anette Langås Larsen var alvorlig syk, ble hun bedt for av tradisjonelle helbredere. Hun oppdaget imidlertid at slik praksis ble snakket lite om blant helsepersonell. Erfaringene var med på å markere starten på å forske på hvordan tradisjonell folkemedisin anvendes i to nordnorske kommuner, og hva det kan bety for syke og pårørende.

Den 31. mai 2018 disputerte dr. Anette Langås Larsen for sin ph.d.-grad ved å forsvare avhandlingen "Mapping the use and experience of traditional healing in Northern Norway", ved UiT Norges arktiske universitet. Hun hadde da arbeidet med prosjektet i til sammen fire år. 

Hva går prosjektet ut på?

Langås Larsen har sett på hvilke erfaringer og forståelser mennesker i to kommuner innenfor samisk språkforvaltningsområde har med tradisjonell folkemedisin. Hun har reist rundt og snakket med friske og syke mennesker, helsepersonell og helbredere – 68 personer totalt.

Hvorfor valgte du akkurat dette temaet?

- Som same og tidligere pasient på et nordnorsk sykehus visste jeg at en god del pasienter hadde erfaring med tradisjonell helbredelse, og som pasient kunne jeg snakke om temaet med medpasienter. Da jeg senere jobbet som sykepleier, undret jeg meg imidlertid over hvor lite helsepersonell snakket med pasienter og hverandre om dette. Hva var grunnen til det? Hva vet helsepersonell om temaet? Hvilken erfaring og kunnskap har de om pasienters bruk? Jeg ville undersøke hvordan de forholdt seg til pasienters bruk av dette, og hvordan helbrederne forholdt seg til helsevesenet. I tillegg ønsket jeg å finne ut av hva det var som gjorde at mennesker benytter seg av slik helbredelse når vi i dag har tilgang til høyteknologisk utstyr, topp ekspertise og moderne medisiner, sier Anette Langås Larsen.

Hva fant du ut?

- I hovedsak er tradisjonell helbredelse en mestringsstrategi både for pasienter og pårørende. En del benytter både helsevesen og tradisjonelle helbredere, og verken de eller helsepersonell fra områdene jeg har undersøkt, opplevde bruken som problematisk på noe vis. Helsepersonellet jeg snakket med, fortalte at noen pasienter ble roligere etter de hadde vært i kontakt med helbredere. Kontakten bidro til at pasienter og pårørende følte seg mindre alene. Å komme i kontakt med en hjelper, gir pasienter og pårørende håp om at det skal gå bra. Det finner de både trøst og trygghet i.

Helsepersonellet fortalte Anette at de hadde stor respekt for pasienters tro på denne typen helbredelse. Tematikken var imidlertid temmelig tabubelagt på jobb, og de manglet kunnskaper til å snakke om det i en faglig setting med hverandre. De snakket med pasientene om det dersom pasientene brakte temaet på bane selv, og da kunne de prøve å tilrettelegge behandlingen slik pasientene ønsket det.

- Dette bidro i noen grad til å dempe noen av plagene, som for eksempel angst. På denne måten bidro det til å gi pasienten et helhetlig behandlingstilbud som hadde sterke røtter i kommunen, og som helsepersonellet ikke hadde lært på kurs eller skole, sier Anette Langås Larsen.

Hva er tradisjonell folkemedisin?

I distriktene i Nord-Norge er det ofte flere timers reisevei til nærmeste sykehus. Nord-Norge kan ha utfordrende vær, og dette kan gjøre at reising blir utsatt. Når man i tidligere tider fikk helseproblemer som måtte kureres umiddelbart, måtte man prøve å hjelpe seg selv og hverandre. Disse teknikkene har blitt brukt i hundrevis av år.

Denne typen folkemedisin er ikke noe enestående fenomen. Over hele verden og til alle tider har folk forsøkt å kurere seg selv. NAFKAM og Verdens Helseorganisasjon (WHO) beskriver folkemedisin som «ulike medisinske tiltak som er basert på den kultur, historie og tradisjon som er særegen for en folkegruppe. Grunnlaget for folkemedisinens praksis er som regel basert på teorier, forestillinger og erfaring, framfor vitenskapelig dokumentasjon og formell utdannelse».

Hva gjør helbrederne du har snakket med?

- De går i forbønn, og utfører både kristne og samiske ritualer. Dette har foregått i generasjoner, og yngre har lært ritualene fra de eldre. Noen synes det er en byrde å ha slike oppgaver, men velger å fullføre dem likevel. Det samsvarer jo også med troen på at man har fått evnen til å kunne hjelpe andre, sier Anette Langås Larsen.

Hjelperne tar ikke betalt for sine tjenester, og annonserer heller ikke. De prøver blant annet å hjelpe mennesker med mange forskjellige helseproblemer - fra livstruende sykdom og psykiske helseutfordringer, til behandling av vorter og betennelser.

«Graden av alvorlighet kan påvirke om de oppsøker en nær slektning som er helbreder eller en annen helbreder; de mindre alvorlige helseproblemene tar man helst til sin nære slektning og de mer alvorlige sakene tar man med en annen helbreder. Det er ikke nødvendigvis slik at man selv tar denne kontakten, men ofte er det familiemedlemmer og nettverket rundt som kontakter ulike hjelpere på vegne av den som er syk.» 

Skal aldri erstatte skolemedisin

Anette Langås Larsen er godt kjent med denne folkemedisinen fra før av. Da hun reiste rundt for å snakke med helbrederne i forbindelse med doktorgraden sin, opplevde hun stadig vekk at de visste hvem hun var. Mange av helbrederne opplyste nemlig at de hadde læst på (bedt for) henne da hun var syk. Det kom overraskende på henne, og ga henne en pekepinn på hvor utbredt praksisen med helbredelse er.

Kan det hende at folk velger slik behandling fremfor medisinsk behandling?

- Det er ikke mitt inntrykk. Helbrederne jeg har snakket med, har også vært veldig opptatt av å formidle at det de gjør, aldri skal erstatte skolemedisinsk behandling. Legens diagnose og nye prøvesvar var viktige elementer i helbrederbønnene. De sier også at de ikke kan love at deres bidrag hjelper, og de oppfordrer pasientene til å ikke slutte med legebehandling. Det er et supplement til vanlig helsebehandling, for de som tror på en hellig, helbredende kraft, avslutter Anette Langås Larsen.

Tirsdag, 10. juli 2018