Refleksjoner - ti år etter

Bevilgningene til forskning innen alternativ behandling står ikke i forhold til antall behandlere og brukere i dag, mener Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø. - Samtidig opplever vi heller ikke noe press fra brukere, utøvere eller samfunnet som sådan om at dette bør det forskes mer på, sier han.

Helt på vidda

Hold den tanken, mens du reiser ti år tilbake i tid. Vi er et eller annet sted på Finnmarksvidda, ikke så langt fra Kautokeino. Det er 25 kalde grader og stjerneklart. Etter et godt måltid og nyttig innføring i samisk folkemedisin er det på tide å dra hjem. Men reinsdyra slår seg vrange, de vil bare ikke gå ett eneste skritt videre. Det såkalte Aarbakke-utvalget er bare nødt til å holde rundt hverandre, samarbeide for å holde varmen. Jurister, leger, akupunktører, kinesologer, sosialantropologer, homeøpater osv i en klynge.

Jarle Aarbakke kan ikke la være å le når han forteller den historien. – Poenget er at vi etter det hadde et fantastisk samarbeid. Selv etter at rapporten var levert helseministeren og kritikerne lå klar i skyttergravene klarte vi å holde fast ved resultatet av samarbeidet, sier han.

Sjakktrekket

Det var daværende helseminister Dagfinn Høybråten som tok imot NOU-rapporten om alternativ medisin 15. desember 1998. Men det var tidligere helseminister Gudmund Hernes som valgte Jarle Aarbakke til lederjobben.

Det var nok et godt sjakktrekk. Aarbakke hadde en solid medisinsk faglig bakgrunn som anerkjent kreftforsker og professor i legemiddelvitenskap. Nesten uangripelig for kritikk. Han hadde dessuten ledet et lignende arbeid for Norges Forskningsråd.

- Jeg måtte jo ha betenkningstid og ba Hernes om en enveisbillett til Bahamas dersom jeg skulle ta jobben. Aarbakke smiler, men blir alvorlig igjen.

- Hernes trengte en garantist for at arbeidet ble tatt seriøst. Vi satset på og gjennomførte en nøktern analyse og forslag til tiltak. Det falt nok mange tungt for brystet. Som sagt så var kritikerne klare. Det reflekterte nok holdningene til- og klima rundt spørsmålet om alternativ behandling den gangen. Det var et minefelt.

- Har det endret seg i løpet av disse ti årene?

- Ja, konflikten er rundere og kritikerne mindre skarpe. NOU-rapporten la grunnlaget for en helt ny type diskusjon om alternativ behandling. Rapporten representerer nok et tidsklille. Dessuten er de fleste av forslagene våre gjennomført nå og det er fint.

Med nåler i nakken

Jarle Aarbakke nøler ikke med å si at han ikke bruker alternativ behandling.

- Men du verden som resten av Norge ville at jeg skulle prøve. Aarbakke-utvalget reiste jo land og strand rundt for å snakke med folk og samle kunnskap om alternativ behandling. Jeg endte blant annet opp i Indre Troms med såkalt ”dyp nakke-akupunktur” til stor bekymring for de som var med i utvalget, men det gikk bra.

- Endret arbeidet og erfaringene ditt syn på alternativ behandling?

- Både hos meg og hos mange andre. Det er jo et stort mangfold av alternativ behandlingsformer i Norge og jeg tror at også de alternative behandlerne i utvalget fikk større forståelse for skolemedisinen. For øvrig et begrep jeg ikke liker å bruke.

Tror på det som virker

Rektoren tror på behandling som virker og ferdig med det. Men det var en svært viktig ting som skjedde under arbeidet med rapporten forteller Aarbakke.

- Vi fikk satt pasienten i fokus. For det som betyr noe, når det gjelder behandling og lindring av sykdom, er om han eller hun tror på den, har glede og nytte av den og vil bruke den. Med andre ord så er det pasienten, den enkelte pasienten vi skal lytte til.

Men fort går det ikke

Grovt regnet bruker Norge i år noe over 8 millioner kroner til forskning på alternativ og komplementær medisin. Det er svært lite penger i forhold til annen helseforskning. For å gi en liten sammenligning brukte Helse Nord 58 millioner kroner av i sitt budsjett til forskning innen skolemedisin i fjor. Helsedepartementets totale budsjett for i år ligger på rundt 110 milliarder kroner.

- Ressursene er like knappe på et annet felt og det dreier seg om antall forskere som er nok kvalifisert til å gjøre dette arbeidet. De bør være skolerte både innen legevitenskapen og alternative behandlingsformer. Tror det også er en grunn til at forskningen på akkurat dette feltet ikke går så fort. Kompetansen innen sentralforvaltningen bør også økes. Det er viktig for at denne forskningen skal få gjennomslag.

Integrert og utdannet

Ikke overraskende ønsker rektoren at det blir etablert høgere utdanning innen alternative behandlingsformer. Gjerne her i Tromsø. Både folk innenfor og utenfor helsevesenet og utdanningssystemet i Nord-Norge var positive til at noen tok tak i alternativ behandling. De syntes det var på tide i 1997 og vil sikkert være positive til dette også, forteller han.

- Om ti år er alternativ behandling like utbredt som i dag, men effekten av behandlingsformene tror jeg vil være mer dokumentert. Noen av forutsetningene for dette har jeg allerede nevnt. Andre forutsetninger kan være at vi fortsetter og integrere alternative behandlingsformer i helsevesenet. Vi ser at noe skjer i dag på sykehusene og det er bra. Integrering vil gi gjensidig kunnskap, muligheter og begrensninger, sier Jarle Aarbakke.