Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / Vil hjelpe foreldre til kreftsyke barn med å håndtere press om å prøve alternativ behandling

Trine Stub, som er seniorforsker ved NAFKAM, var nylig på hyggelig julefeiring hos Barnekreftforeningen, Troms og Finnmark. Her mottok hun en sjekk på 300 000 kroner, på vegne av NAFKAM. 

Vil hjelpe foreldre til kreftsyke barn med å håndtere press om å prøve alternativ behandling

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
Christel Slettli Hansen
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Når barn får kreft kan foreldre føle seg presset til å prøve “alt” for å hjelpe dem. Nå vil forskere på NAFKAM undersøke hva foreldrene møter av råd og anbefalinger, hvordan de håndterer dette, og om det er mulig å støtte dem ved hjelp av informasjonstiltak.  

Trine Stub er seniorforsker ved NAFKAM. Denne uken hentet hun hjem en sjekk på 300 000 kroner fra Barnekreftforeningen i Troms og Finnmark. Pengene skal brukes på å hjelpe foreldre til barn med kreft å håndtere press om å prøve alternativ behandling for å hjelpe barna.  

Bakgrunn for prosjektet 

På PC-skjermen foran seg har Stub en litteraturliste hvor hun har samlet studier om barn, kreft og alternativ behandling. Hun peker på en norsk studie fra 1992, hvor foreldre til kreftsyke barn ble spurt om hvorvidt de gav alternativ behandling til barna, og i så fall hvilke? Urter var det som ble mest brukt. Blant den voksne befolkningen forøvrig svarte fem prosent i 2016 at de oppsøkte en alternativ behandler med barnet i året som gikk, mens nesten 16 % ga barna kosttilskudd, urter eller andre naturprodukter mot helseproblemer. Kun en håndfull brukte selvhjelpsteknikker. I en annen norsk undersøkelse fra 2006 oppga foreldre til kreftsyke barn at de følte et stort press fra media og markedsføring om å bruke naturpreparater og kosttilskudd for å styrke barnas helse. Foreldrene sa også at de opplevde det som belastende å velge bort velmente råd og anbefalinger som ble gitt av venner og familie. 

- Vi har ingen grunn til å tro at situasjonen er en annen i dag, sier Trine Stub. – Tvert imot tror vi at den allmenne tilgangen til Internett og den overveldende informasjonsmengden der,  gjør at foreldre får enda flere tilbud og velmente råd å velge i. 

I dag finnes det flere foreldreforum på nett, hvor foreldre deler erfaringer og gir hverandre tips og subjektive vurderinger, det er bloggere som skriver om egen sykdom og behandling, og også en rekke nettsteder hvor du kan finne råd om hvilke alternative behandlinger du bør prøve. Dette kommer i tillegg til helsepåstander man finner i aviser og magasiner, eller det som familie, venner og bekjente tipser om.  

- Vi vet fra samtaler med helsepersonell og voksne kreftpasienter at mange for eksempel får råd eller har lest anbefalinger om hva de bør spise, eventuelt unngå å spise. Noen blir anbefalt tilskudd og naturpreparater, andre blir anbefalt å lære seg å “tenke positivt”. Om det gis tilsvarende eller andre råd til foreldre som har barn som har fått kreft, vet vi imidlertid ikke, sier Stub. 

Stub har derfor gått gjennom forskningslitteraturen for å se hva hun kunne finne om barn som har kreft og deres bruk av alternativ behandling.  

- Det finnes mange internasjonale studier om hyppighet av bruk og hvilke typer alternativ behandling disse barna får, forklarer hun. - Om – og eventuelt hva, hvorfor og hvordan - unge kreftpasienter i Norge mottar alternativ behandling vet vi imidlertid lite om, sier Stub. 

Dette skal NAFKAM gjøre 

Forskere på NAFKAM vil derfor snakke med foreldre til barn som tidligere har hatt en kreftsykdom. De skal blant annet spørre foreldrene om hvilke råd og anbefalinger de fikk da barnet ble sykt, med fokus på alternativ behandling. Et annet sentralt spørsmål vil være: hvordan oppleves det å stå i en situasjon hvor det finnes et vell av slike tilbud og råd om hva man kan eller bør gjøre for barnet sitt?  Fulgte foreldrene noen av disse rådene eller anbefalingene? Og ikke minst: hvilken informasjon om alternativ behandling ville de ha funnet nyttig da barnet var sykt.  

Behandling av alvorlig sykdom er strengt regulert 

I følge Lov om alternativ behandling kan alternative behandlere ikke behandle selve kreften, men de har lov til å behandle andre symptomer som pasienten har: 

- Vi ser både i media og gjennom samtaler med pasienter at det fortsatt er aktører som mener at de kan kurere selve kreften. Det er bekymringsfullt. Vi vet også at bruken av alternativ behandling er størst blant pasientgrupper hvor sykdommen er alvorlig eller kronisk. Det er dermed ikke utenkelig at også foreldre til norske barn med kreft har blitt utsatt for slike utsagn, sier Stub og fortsetter: - Når pasienten er et barn som ikke tar slike behandlingsvalg selv, blir det for meg enda viktigere å undersøke dette.   

Når denne studien er gjennomført, håper Stub at man har et bedre grunnlag for å anbefale tiltak som kan styrke foreldrene i deres behandlingsvalg. 

 -Det er jo selvsagt vanskelig å si nå, men det kan for eksempel være informasjonstiltak av forskjellig art til helsepersonell, alternative behandlere, pasientorganisasjoner eller foreldrene til kreftsyke barn. Vi ønsker i hvert fall å få kunnskaper som kan komme disse foreldrene til nytte når de får råd og tilbud om alternativ behandling når barnet deres har fått en kreftdiagnose.

Kilder: 

Ramholdt B., Alternativ behandling hios kreftsyke barn. Omsorg. 1992;2:21-26

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM); Bruk av alternativ behandling i Norge 2016

Tonje Krogstad, My Nguyen, Eva Widing, Else-Lydia Toverud, Bruk av naturpreparater og kosttilskudd blant kreftsyke barn i Norge, Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127: 2524-6

Torsdag, 6. desember 2018