Akupunkturnåler
Det er vanskelig å fastslå eksakt når akupunkturen oppsto, men man vet at kineserne har praktisert og videreutviklet akupunktur i Kina i flere tusen år. En av de eldste kinesiske tekstene som beskriver akupunktur kalles ”Den gule keisers indre klassiker”, og er fra det første århundret f. Kr.
Ordet akupunktur er sammensatt av de to latinske ordene acus som betyr nål, spiss og punctura som betyr å punktere, stikke. På kinesisk kalles akupunktur Zhen Jiu som betyr nåling og varming (moxa), og er tradisjonelt sett de to mest brukte teknikkene innen akupunktur. I dag brukes begrepet akupunktur også om nyere og mer utradisjonelle former for akupunktur hvor man bruker laser, elektrisk stimulering, magneter, myk laser og annen lysbehandling, lyd og mikrobølger.
Akupunktur er bare en av flere behandlingsformer innen TKM
I tillegg til akupunktur består TKM av teknikker som urtemedisin, kostholds- og livsstilsveiledning, Tuina (kinesisk massasje), taoistiske helseøvelser og treningsteknikker som tai chi og Qi gong.
I tradisjonell kinesisk medisin er målet å se sammenhenger mellom alle tegn og symptomer som pasienten presenterer og de tegn som kan observeres av behandler. Kroppen ses på som en helhet, og forutsetningen for helse er at kroppens organer og energikretsløp er i en indre balanse og harmoni. TKM har et eget fagspråk som beskriver kroppens anatomi, normalfysiologi og hvordan den fungerer under sykdom. Eksempler på begreper som inngår i dette fagspråket er Qi og meridianer. Du kan lese mer om disse begrepene under avsnittet om filosofi og teori.
Målet for kinesisk medisin har historisk sett vært å se sammenhenger mellom alle tegn og symptomer som pasienten presenterer. Målet er å se «et mønster» i de symptomene som pasienten viser, og de tegn som legen observerer.
Mange akupunktører tar i bruk ulike mikrosystemer i tillegg til akupunktur. Disse mikrosystemene er i seg selv egne behandlingsformer og ikke nødvendigvis en del av TKM. Eksempler på dette er øre-, ankel- og håndakupunktur. Andre metoder som ofte brukes i kombinasjon med akupunktur, er kopping og Tuina, eller akupressur (trykk).
Gjennom historien har akupunkturen hatt flere oppsving og nedturer i den vestlige verden. Akupunktur ble først kjent i Europa på 1600-tallet gjennom handel med kineserne. Blant andre kom jesuittmunker tilbake fra Kina med oppsiktsvekkende historier om hvordan sykdom ble behandlet med akupunktur der. Men det tok flere århundrer før akupunktur ble mer kjent i den vestlige verden. I 1860-70 ble akupunktur blant annet brukt på øyeavdelingen ved Rikshospitalet. Behandlingsmetoden fikk likevel ikke noe allment gjennombrudd og forble ukjent for de fleste.
Først da franskmannen Souliè Morant rundt 1920 kom hjem fra Kina hvor han hadde lært akupunktur ble behandlingsmetoden for alvor populær i Europa. Han oversatte flere kinesiske skrifter, og bidro sterkt til at kunnskapen om akupunktur ble gjort kjent. På 1970-tallet blomstret interessen for akupunktur sterkt opp i den vestlige verden. Rapporter om at operasjoner ble utført kun med akupunktur som bedøvelse var særlig oppsiktvekkende, og bidro til at et stort antall helsepersonell reiste til Kina for å lære metodene.
Inntil 1980 ble norske akupunktører utdannet i utlandet. I dag finnes flere norske skoler, og de som ønsker å lære akupunktur kan nå velge mellom flere utdanningsinstitusjoner i landet. Se avsnittet om utdanning.
Det er flere foreninger og organisasjoner for akupunktører i Norge. Disse jobber blant annet for å opprettholde høy faglig yrkesetisk standard blant foreningens medlemmer. De jobber med fagutvikling for å ivareta tradisjonell kinesisk medisin som medisinsk system og stimulerer til vitenskapelig virksomhet og forskning.
I 2000 hadde ca 1.500 personer i Norge utdanning i akupunktur. Det er vanskelig å fastsette eksakte tall, fordi en del ikke er medlem i noen organisasjon. Tallet inkluderer både de som har utdanning fra norske og utenlandske skoler, og akupunktører med og uten helsefaglig bakgrunn.
Information in English
Akupunktur