Behandling i praksis

Akupunktur er en svært utbredt behandlingsform, og praktiseres av et stort antall utøvere over hele verden. Akupunktør er ikke en beskyttet tittel, og det betyr at hvem som helst kan kalle seg akupunktør uavhengig av om vedkommende har utdanning i faget eller ikke.

Utøvelse av akupunktur reguleres av Lov om alternativ behandling av sykdom m.v. Det er opprettet en frivillig registreringsordning for alternative utøvere i Brønnøysundregisteret, hvor også akupunktører kan registrere seg.
Akupunktur praktiseres i all hovedsak utenfor helsetjenesten, men brukes også i deler av den offentlige norske helsetjenesten, for eksempel på smerteklinikker og fødeavdelinger på sykehus, og av allmennpraktiserende leger.
Akupunktur brukes ofte for å forsøke å lindre smerter, spesielt ved muskel/ skjelettproblematikk og hodepine. Akupunktur brukes også ved ulike kvinneplager som menstruasjonsplager, infertilitet, svangerskapskvalme og klimakterieplager.

Bildet viser en pasient som får akupunkturbehandling. Foto: Isidor Åstrøm

Andre tilstander behandlingsformen brukes ved er:
• Post-operativ kvalme
• Kvalme etter cellegiftbehandling
• Astma og luftveislidelse
• Fordøyelsessykdommer
• Spedbarnskolikk
• Urinveisproblemer
• Problemer med blodtrykk
• Lettere former for angst og depresjon
• Stress/søvn problemer
Vi gjør oppmerksom på at de plagene som nevnes her, ikke betyr at akupunktur har vitenskapelig bevist effekt mot disse sykdommene eller plagene.

Å gå til akupunktør

Første gang du kommer til akupunktør, kan du forvente en grundig undersøkelse. Akupunktøren bruker ofte mye tid på forundersøkelse, for å få vite mest mulig om både din fysiske og psykiske helse. Ifølge akupunktørene selv, danner en slik undersøkelse grunnlaget for å stille en diagnose. Forundersøkelsen rapporteres å vare som regel ca 1- 1½ time. De neste behandlingstimene er gjerne kortere.

Diagnostikk

En akupunktør kan bruke flere metoder for å diagnostisere deg. Akupunktøren spør gjerne både om spesielle symptomer og din generelle allmenntilstand. Målet med diagnostisering er at akupunktøren søker å finne årsaken til dine plager. Ifølge tradisjonell kinesisk medisin (TKM), kan nemlig samme symptomer og sykdommer ha forskjellige årsaker.
Akupunktøren ser, lukter og lytter, spør og føler på klientens kropp. Teorien bak dette er at ubalanser i indre organer gjenspeiles på kroppsoverflaten. Blant annet mener akupunktørene at klientens hudfarge er en viktig indikator. Akupunktøren vurderer også klientens stemme, stemmebruk, pust, eventuell hoste med mer.
Når det gjelder lukt, er akupunktøren avhengig av klientens egen observasjon: Akupunktører hevder at kroppslukt kan gi indikasjoner på hva som er problemet.
Som i skolemedisin er det å ta på klienten en viktig del av undersøkelsen. Tunge- og pulsdiagnose brukes ofte i diagnostikken. Under tungediagnostisering ser akupunktøren etter belegg, farge, fuktighet og form på klientens tunge. Ifølge teorien skal tungen kunne reflektere hvilken tilstand klientens organer og vev er i. Disse opplysningene skal så gi utøveren informasjon om både hvordan klienten skal behandles og hvordan utsiktene er til å bli frisk.
Pulsdiagnostikk baserer seg på at pulsen kan føles 12 steder på kroppen. Hvert slikt sted skal være forbundet med en meridian (LINK) og et organ. Kvaliteten på pulsen skal kunne beskrive tilstanden til det tilhørende organ. Akupunktører skiller mellom 28 ulike kvaliteter, som varierer med døgnrytme og årstid. Det sies at det gjerne tar flere år å opparbeide en nødvendig følsomhet i fingertuppene for å kunne bruke pulsdiagnostikk som et komplett verktøy.
I tillegg til tunge- og pulsdiagnose bruker noen akupunktører ørediagnose, hvor de undersøker ørene for ømme punkter. Teorien er at hver kroppsdel og organ har et tilsvarende punkt i det ytre øre. Hvis et punkt i øret er ømt, mener de at årsaken kan være en ubalanse i det tilhørende sted i kroppen.

Behandlingen

Behandlingen blir lagt opp etter klientens symptomer og de ubalanser som utøveren mener å kunne finne hos klienten. Det medfører at to klienter med samme sykdom ofte blir behandlet forskjellig.
Selve behandlingen utføres ved at akupunktøren stikker tynne, sterile akupunkturnåler gjennom huden på de utvalgte akupunkturpunktene. Antall nåler som brukes varierer, men ligger ofte mellom 2 og 15. Tiden nålene står i kroppen varierer mellom 20 til 30 minutter. Klienten sitter eller ligger ofte på mage eller rygg under behandlingen.
Hvor mange behandlinger du trenger avhenger av hvor stor ubalanse utøveren mener at du har i kroppen. I de fleste tilfellene vil antall behandlinger ligge mellom 6 og 12. Ved kroniske tilfeller sier utøverne at det kan være nødvendig med så mange som 20 til 30 behandlinger. I lettere tilfeller som akutt forkjølelse kan en enkelt behandling være nok.

Stimulering av nålen

Etter at nålen er satt inn, manipulerer akupunktøren den for å oppnå best mulig resultat av behandlingen. Dette kan skje på flere måter: Ved elektrostimulering stimuleres nålene med elektrisitet. Klienten skal kunne kjenne dette uten at det medfører smerte. Nålen kan også manipuleres ved å vri, skru eller bevege den opp og ned.
Akupunktøren kan også bruke en teknikk kalt moxastimulering for å stimulere akupunkturpunktene. Urten burot varmes opp, og bringes i kontakt med huden ved disse punktene, eller festes på akupunkturnålen før den stikkes. Denne teknikken brukes lite i dag, blant annet fordi den avgir mye røyk som kan oppleves ubehagelig.