Bioresonansterapi

Bioresonansterapi bygger på en antakelse om at cellene i kroppen sender ut elektromagnetiske signaler som kan oppfattes via et apparat. Apparatet skal kunne registrere og analysere kroppens elektromagnetiske frekvenser, i tillegg til svingninger fra forskjellige stoffer, som for eksempel mat, bakterier, og virus. I følge terapeutene skiller maskinen mellom sunne og disharmoniske, eller usunne svingninger.

Disharmoniske svingninger antas å føre til feilstyring av kjemiske prosesser i kroppen, noe som igjen medfører sykdom. Apparatet skal, i følge terapeutene, kunne forsterke de sunne svingningene og sende dem tilbake til pasienten for å styrke kroppens funksjoner. Likeledes skal de usunne svingningene kunne nøytraliseres ved å sende de speilvendt tilbake til kroppen.

Utviklingen av bioresonansterapi er knyttet til biofysiske teorier fra 1960-tallet. Metoden har utviklet seg i flere retninger og kan ha ulike navn. Terapien var tidligere kjent som moraterapi og ble grunnlagt i 1977 av doktor Franz Morell, og senere videreutviklet av professor Cyril Smith.

Det finnes foreløpig ingen vitenskapelig dokumentasjon som kan bekrefte at bioresonansterapi har noen effekt.

Referanser

• Neinhaus, J. og Galle, M. Placebo Controlled Study on the Effects of a Standardized MORA Bioresonance Therapy on Functional Gastro-Intestinal Complaints. Forschende Komplementarmedizin und Klassische Naturheilkunde 2006 Feb;13(1):28-34.
• NOU 1998:21: Bioresonansterapi
• Langer, Jerk W.(2004): Alternativ Behandling. Metoder og virkninger. Cappelen Forlag, Oslo.
• Bruset S. og Poleszynski D. (red) (1995): Alternativ medisinsk leksikon. Det Beste.