I celleterapi som alternativ behandlingsform forsøker man å behandle organer og organfunksjoner i menneskekroppen ved å injisere celler som kommer fra tilsvarende organer i dyr. Metoden er omstridt, og har vært knyttet til flere dødsfall.
Celleterapi er en alternativ behandlingsform som går ut på å gi klienten injeksjoner av levende celler, eller deler av celler, fra dyr eller dyrefoster. Cellene tas fra både hjernen, hypofysen, skjoldbruskkjertelen, brissel, lever, nyrer, bukspyttkjertel, milt, hjerte, eggstokker og testikler til dyr som sau, kalv, ku, og hai.
Celleterapi som alternativ behandlingsform må ikke forveksles med det som innen skolemedisinen kalles celleterapi. I skolemedisinsk celleterapi som stamcelletransplantasjon, overføres det friske benmargsceller som enten er pasientens egne, eller fra en nøye utvalgt donor.
Målet med celleterapi er å helbrede syke eller ødelagte organer, og å bedre organfunksjonene. Det er kjent at terapeuter benytter metoden ved kreft, leddgikt, hjertesykdommer, immunsykdommer, samt Parkinsons og Alzheimers sykdom.
Terapiformen er også markedsført for å motvirke effekten av aldring, forbedre generell helse, gi økt vitalitet og utholdenhet, og styrke seksuell funksjon. Noen utøvere har også foreslått å bruke celleterapi for å behandle AIDS-pasienter.
Celleterapi ble utviklet av den sveitsiske legen Paul Niehans i 1931.
Celleterapi er basert på antakelsen om at celler fra dyr kan stimulere immunforsvaret og reparere skader i menneskekroppen. Når midlet injiseres i kroppen eller tas i form av piller, tror terapeutene at de antatte virkestoffene blir transportert direkte til svake eller skadede organer av samme type, slik at kroppen leges. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon på at tilføring av dyreceller i menneskekroppen har en slik virkning.
I celleterapi bruker man celler fra det organ hos dyret som tilsvarer det organ som skal behandles i menneskekroppen. Eksempelvis vil en pasient med leversykdom få subkutane injeksjoner av animalske leverceller.
Noen terapeuter injiserer levende friske celler, mens andre bruker deler av celler som er hentet ut etter at cellene er tørrfryste, som så injiseres eller gis i pilleform.
Behandling av en bestemt sykdom kan ifølge teorien kreve flere injeksjoner over en kort periode, mens celleterapi ved aldring og økt vitalitet kan innebære injeksjoner over flere måneder.
Celleterapi er så vidt NIFAB kjenner til ikke utbredt i Norge, men det er kjent at nordmenn reiser utenlands for å få slik behandling.
NIFAB bruker Cochrane Librarys metastudier som kilde til informasjon om forskning på effekt.
Det finnes ikke solid dokumentasjon på effekten av celleterapi. Selv om det kan finnes enkeltstudier og systematiserte brukererfaringer på effekten av celleterapi, regnes ikke dette som solid dokumentasjon.
Søket i The Cochrane Library ble gjort i februar 2011. Les mer om forskning og NIFABs kilder og fremgangsmåte her.
Celleterapi er en omstridt alternativ behandlingsform, som kan være farlig. Det er rapportert om flere dødsfall knyttet til denne terapiformen, som blant annet har skyldtes allergiske reaksjoner og/eller reaksjoner i immunforsvaret som følge av behandlingen.
Andre alvorlige bivirkninger som det er rapportert om etter celleterapi er: livstruende allergiske reaksjoner, hevelser i hjernen, og utvikling av autoimmuintet hvor immunforsvaret har angrepet kroppens egne blodårer og nerver som følge av celleterapi.
Injeksjon av dyreceller kan også gi alvorlige bivirkninger i form av infeksjoner, som følge av bakterier og virus som kan finnes i disse cellene, og på grunn av eventuelle hygieniske mangler i forbindelse med behandlingen.
På grunn av den manglende vitenskapelige dokumentasjon på at celleterapi har effekt på sykdom, samt høy risiko for alvorlige bivirkninger og helseskade, bør man drøfte eventuell bruk av celleterapi med sin lege på forhånd.
Å stole på denne type behandling alene, og dermed unngå eller forsinke konvensjonell medisinsk behandling, kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser. Bruk av celleterapi bør derfor aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i NIFABs pasientveiledning.
Hvordan vurdere informasjon om alternativ behandling
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
Information in English