Information in EnglishFrukt og grønt kan redusere risikoen for brystkreft
Studie gjennomført på mer enn 34 000 kinesiske kvinner i alderen 45-74 år.
I ernæringsterapien søker man å behandle og forebygge sykdommer ved hjelp av kostholdsråd, livsstilsråd, og målrettede tilskudd av vitaminer, mineraler og fettsyrer (mikronæringsstoffer). I denne artikkelen kan du lese om følgende:
Foto:iStockphoto
Ernæringsterapi kalles også ernæringsmedisin, ortomolekylær medisin, biologisk medisin, funksjonell medisin og megavitaminterapi.
Ernæring handler om å tilføre kroppen, gjennom kostholdet, stoffer den trenger for å opprettholde liv. I kroppen omformes næringsstoffene til substanser som er nødvendige for en lang rekke viktige prosesser, og som den så utnytter ved behov. Denne prosessen kalles stoffskifte.
Man skiller mellom energigivende og ikke-energigivende næringsstoffer, eller makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer. Makronæringsstoffer er proteiner, karbohydrater, fett og vann. Mikronæringsstoffer er hovedsakelig vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer.
I ernæringsterapien søker man å behandle og forebygge sykdom ved hjelp av kostholdsråd, livsstilsråd, og målrettede tilskudd av vitaminer, mineraler og fettsyrer (mikronæringsstoffer). Behandlingsmetoden bygger på kunnskapen om at de samlede resultater av feilernæring, belastende miljø (luftforurensning, urent vann, radonforekomst, osv) og livsstil (stress, stillesitting, osv) over tid, sammen med genetiske disposisjoner, er årsaken til en lang rekke sykdommer. Norske helsemyndigheter opplyser følgende i Matportalen: ”Av de sju viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer i Europa er fem relatert til kosthold”.
Ernæringsterapeutene har som mål å bremse sykdomsforløp, dempe symptomer, eller helbrede sykdommen ved å søke å fjerne årsakene til sykdommen og deretter gjenopprette kroppens balanse med ernæring og livsstilsendringer. Også skolemedisinsk behandling har i den senere tid begynt å ta i bruk kunnskap om betydningen av ernæring og livsstil for menneskets helse. I skolemedisinen kalles dette konseptet gjerne for ”grønn resept”, og innebærer at fastleger oppfordres til å gi kost- og livsstilsråd i stedet for eller i tillegg til medisiner, i tilfeller der det må antas at kosthold og livsstil kan ha betydning for pasientens helse og sykdom.
Ernæringsterapi betyr å tilføre kroppen varierende konsentrasjoner av substanser som er normalt til stede i kroppen og som kroppen må ha for å fungere normalt og for å holde seg frisk. Ortomolekylær stammer fra det greske ordet ”orthos” som betyr riktig eller korrekt. Ortomolekylær kan forklares med “riktige molekyler i riktige mengder”.
Hensikten med ernæringsterapi er både å forebygge og behandle sykdommer med vitaminer, mineraler, enzymer, fettsyrer og urter, sammen med en eventuell hjelp til endring av kosthold og livsstil som til sammen skal fremme bedre helse.
Viktigheten av ernæring for en optimal helse er gammel kunnskap. For 2500 år siden skal ”medisinens far” Hippokrates ha sagt: ”La mat være din medisin og medisin være din mat”. Vitenskapelig basert kunnskap om mat forekom først på 1700-tallet. Den første personen som påviste en sammenheng mellom en sykdom og mangel på et bestemt næringsstoff, var James Lind. Han var lege for den britiske marine, og oppdaget at sjømenn på lange reiser uten medbrakte sitrusfrukter utviklet symptomene som kjennetegner skjørbuk. Sammenhengen mellom mangel på C-vitamin og skjørbuk ble bekreftet da sjømenn fikk med seg sitrusfrukter, og da ikke utviklet skjørbuk.
Biokjemikeren og nobelprisvinneren Linus Pauling innførte begrepet ortomolekylær psykiatri i en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science i 1968. Han definerte begrepet som: ”praksisen med å variere konsentrasjonen av substanser som er normalt til stede i hjernen for å forebygge og behandle sykdom.” Senere ble begrepet utvidet til å romme mer enn behandling innen psykiatri, og ble etter hvert til ortomolekylær medisin. Den amerikanske biokjemikeren Irwin Stone (1907-1984) er så vidt man vet, den første som tok i bruk såkalte megadoser av vitaminer i behandling av sykdom. Megadoser er doseringer som langt overstiger eksisterende offisielle retningslinjer for anbefalt bruk.
Ernæringsterapi baserer seg på kunnskapen om næringsstoffenes fysiologiske funksjon og virkning i kroppen. For ernæringsterapeuter er imidlertid ernæring ikke bare viktig for å forebygge sykdom, men også for å lindre, bremse og helbrede sykdom. Det antas at dersom man fjerner årsaken til klientens problem og styrker kroppens evne til fornyelse og reparasjon, vil det skje en tilfriskning. Dette gjelder i hovedsak sykdommer som skyldes uheldig livsstil, kosthold og miljø. For infeksjonssykdommer vil ernæringsterapeuter bruke kosttilskudd i den hensikt å styrke kroppens immunforsvar.
Lege Stig Bruset og homøopat Dag Tveiten presenterer en modell hvor ernæringsinntak (mat og kosttilskudd) deles opp i fire nivåer. Myndighetene fastsetter standarder for de to første nivåene, som er tilstrekkelig inntak og maksimalt inntak. Det er i hovedsak utøvere og tilhengere av ernæringsterapi som er opptatt av de to siste nivåene; optimalt inntak og terapeutisk inntak.
Tilstrekkelig inntak
Et tilstrekkelig inntak ernæring er den minste dose som beskytter mot mangelsykdommer. Vurderingene av hva som er et tilstrekkelig inntak gjøres av en nordisk arbeidsgruppe for kost og ernæring under Embetsmannskomitèen for næringsmiddelspørsmål (EK-LIVS), Nordisk Ministerråd. Arbeidsgruppen tar utgangspunkt i eksisterende anbefalinger og gjennomgår og vurderer vitenskapelige arbeider, offisielle nasjonale og internasjonale anbefalinger, samt ekspertrapporter. Endringer i anbefalingene gjøres kun dersom det er tilstrekkelig vitenskapelige holdepunkter for dette. Anbefalingene som presenteres i Nordic Nutrition Recommendations (NNR), gjelder primært for grupper av friske mennesker. I NNR heter det: ”Ved sykdom og for grupper med spesielle behov må kostholdets sammensetning tilpasses i forhold til de krav som foreligger.”
Maksimalt inntak
Et maksimalt inntak fastsettes av det enkelte lands helsemyndigheter for å forhindre overdosering. Nivåene bestemmes dels på bakgrunn av kontrollerte forsøk og dels ut fra rapporterte forgiftninger i medisinsk litteratur. Det er de fettløselige vitaminene (A, D, E og K) som i store doser potensielt kan gi forgiftninger.
Optimalt inntak
Optimalt inntak er ifølge ernæringsterapeuter det inntaket som forebygger en lang rekke sykdommer. I følge retningslinjene fra myndighetene vil et sunt og balansert kosthold (i henhold til de offisielle anbefalingene) representere et optimalt inntak for de aller fleste. Dette er ernæringsterapeutene uenige i, og hevder at forskning fra blant annet USA og England viser at næringsinnholdet i jordbruksprodukter har endret seg betydelig i negativ retning med moderne landbruk. Årsakene til dette hevdes blant annet å være bruken av kunstgjødsel, plantevernmidler, vekstfremmende midler, og genetisk foredling. Norske undersøkelser finner imidlertid ingen slik nedgang i matvarenes næringsinnhold.
Hvilket inntak av ernæring, inkludert eventuelle kosttilskudd, som gir optimal helse vil ifølge ernæringsterapeuter variere fra person til person, og blant annet avhenge av kosthold, livsstil, miljøfaktorer, generell helsetilstand og alder.
Terapeutisk inntak
Terapeutisk inntak defineres som bruk av ernæring som medisin mot sykdom. Ernæringsterapeutene vil da som regel gi utvalgte næringsstoffer i doser opptil 100 ganger den anbefalte (RDA) dagsdosen. Terapeutiske doser med vitaminer brukes i noen tilfeller innen skolemedisinen, for eksempel høye doser A- vitamin til pasienter med en type leukemi.
God helse oppnås ifølge ernæringsterapeuter gjennom et optimalt inntak av ernæring, gjennom sunn, balansert kost og kosttilskudd, optimal mengde fysisk aktivitet samt et miljø med minst mulig toksiner. De fleste ikke-smittsomme sykdommer og helseplager forårsakes ifølge ernæringsterapeutene av en kombinasjon av feilernæring, belastende livsstil (stillesitting, stress osv), skadelig miljø (luftforurensning, urent vann, jordstråling osv) og arvelige disposisjoner.
I sin bok Health Defence, illustrerer medisinsk farmakolog dr. Paul Clayton ernæringsterapeutenes forståelse av forholdet mellom ernæring, miljø, livsstil og helse slik:
Slitasje > reparasjon/fornyelse = sykdomsfremkallende
Slitasje < reparasjon/fornyelse = helbredende
Slitasje = reparasjon/fornyelse = god helse
Det er allment kjent at celler dør og erstattes av nye celler. Dette er en naturlig prosess som pågår hele tiden. Videre vet vi at når kroppen over tid utsettes for større slitasje (dårlig kosthold, stress, toksiner, fysisk inaktivitet) enn den har evne til å reparere/fornye, øker sjansen for å utvikle sykdom.
I følge Clayton og andre ernæringsterapeuter vil kroppens evne til fornyelse og reparasjon øke og bli større enn mengden slitasje, dersom den tilføres terapeutiske doser med ernæring sammen med en sunn livsstil. Slik skal livsstilssykdommer og -plager kunne ”repareres”. En bedre balanse mellom mengden slitasje og reparasjon/fornyelse vil medføre stabilt god helse. Dette mener ernæringsterapeuter at man kan oppnå ved et individuelt tilpasset og optimalt inntak av ernæring, sammen med fysisk aktivitet og sunt miljø.
Avhengig av hvilken sykdom og/eller hvilke symptomer pasienten har, vil ernæringsterapeuten ta prøver av for eksempel blod, hår, spytt, urin, og eventuelt andre prøver for å avdekke mangler, ubalanser, forgiftninger eller stoffskifteproblemer. Prøvene kan for eksempel gi svar på mengden tungmetaller man har i kroppen, vitamin- og mineralstatus, hormonbalanse osv. Prøvene analyseres i laboratorier.
Terapeutens anbefalte behandling baseres på hans/hennes tolkning av prøveresultatene, øvrige opplysninger om pasienten samt terapeutens kunnskap om hvordan mikronæringsstoffer sies å skulle hjelpe mot helseproblemer.
Ernæringsterapeutene legger vekt på å få oversikt over pasientens helsehistorie, sykdom, symptomer, kosthold, livsstil samt fysiske og psykososiale miljø. Disse opplysningene tilegner terapeuten seg normalt i løpet av den første konsulntasjonen, som oppgis til å kunne vare i 60-90 min. Deretter tar terapeuten ofte de prøver han/hun mener er nødvendig for å få kunnskap om eventuelle mangler, ubalanser, forgiftninger, allergier osv. Dersom terapeuten ikke er lege selv, vil noen av prøvene måtte utføres av fastlege.
Når prøveresultatene foreligger, vil terapeuten gjøre en samlet vurdering av opplysningene, og foreslå den behandling han/hun mener vil rette opp ubalanser i pasientens kropp. Pasienten får da gjerne utarbeidet en kostplan, råd om omlegging av livsstil, samt en oversikt over hvilke kosttilskudd terapeuten mener han/hun bør ta, og i hvilke doser.
I Norge går behandlingsmetoden under flere ulike navn; ernæringsmedisin, biologisk medisin, ortomolekylær medisin og funksjonell medisin. Det er kjent at behandlingsmetoden tilbys av biopater, ernæringsterapeuter, naturopater og enkelte privatpraktiserende leger med kompetanse innen ernæringsmedisin.
NIFAB bruker Cochrane Librarys metastudier som kilde til informasjon om forskning på effekt.
Det finnes ikke solid dokumentasjon på effekt av ernæringsterapi som helhetlig behandlingssystem. Effekt av ernæring som medisin er generelt mangelfullt dokumentert. Noe av årsaken til dette er at det er vanskelig å forske på behandling som er så sammensatt, individualisert og kompleks.
Selv om det kan finnes enkeltstudier og systematiserte brukererfaringer på effekten av ernæringsterapi, regnes ikke dette som solid dokumentasjon. Les mer om forskning og NIFABs kilder og fremgangsmåte her.
Informasjon om norske myndigheters anbefalinger for ernæring som forebyggende mot sykdom, klikk her: http://matportalen.no/
Kosttilskudd med mikronæringsstoffer regnes som næringsmidler og skal være uten bivirkninger. Så lenge disse tas av friske personer, i doser innenfor statens anbefalinger, regnes det som trygt. Ved medisinsk bruk utover disse anbefalingene er det registrert noen bivirkninger og interaksjoner:
Kjente bivirkninger og interaksjoner
Inntak av kosttilskudd i større doser kan i noen tilfeller medføre forgiftninger. I tillegg kan noen mikronæringsstoffer virke svekkende eller forsterkende på andre mikronæringsstoffer. Dersom man skal innta kosttilskudd i doser som er større enn statens anbefalinger, bør man alltid gjøre dette under veiledning og oppfølging av en person med formell helsefaglig kompetanse.
Mikronæringsstoffer kan i store doser påvirke andre medisiner. For eksempel kan vitamin K påvirke blodfortynnende medikamenter og øke risikoen for blodpropp. Kontakt alltid lege dersom du går på medisiner, og vurderer å innta terapeutiske doser med mikronæringsstoffer.
Vær spesielt varsom med store doser med fettløselige vitaminer, fordi kroppen lagrer og samler opp overskuddet som den ikke klarer å ta opp og benytte. Som resultat kan disse vitaminene, A, D, E og K, medføre forgiftninger.
Dersom man tar kosttilskudd i større doser enn statens anbefalinger, kan dette påvirke medisinske prøver. Store doser C-vitamin kan for eksempel påvirke resultatene av en glukose test som ofte brukes for å diagnostisere diabetes. Det er derfor viktig å informere legen dersom du tar større doser med kosttilskudd.
Høye doser med vitamin B6 (pyridoxine) kan være farlig, fordi det kan gi alvorlige bivirkninger som nerveskader i armer og ben.
Dersom du opplever negative effekter som du mener skyldes Ernæringsterapien, bør du kontakte lege.
Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom terapeuten unnlater å råde klienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.
Bruk av Ernæringsterapi og/ eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i NIFABs pasientveiledning.
Forsiktighetsregler
En eventuell behandling med terapeutiske doser kosttilskudd bør alltid gjøres i samråd med lege og helsepersonell med formell kompetanse innen området. Dette gjelder alle, men i særdeleshet gravide, ammende, mennesker med kronisk og/eller alvorlig sykdom, samt mennesker som går på medisiner.
Norske Naturopaters Landsforbund
Norsk Forening for HelhetsMedisin NFHM
Begge er med i SABORG (Sammenslutning av Alternative Behandlerorganisasjoner). Les mer om pliktene NLH og NFHM og deres medlemmer har ved å være med i SABORG.
Næringsstoffer: Helsedirektoratet: Energi og næringsstoffer
Statens kostholdsråd: Helsedirektoratet: Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (pdf)
Artikler om mat og helse, og forskning innen mat og helse: Matportalen.no
Mat som kilder til næringstoffene: Matportalen.no: Næringsstoffer
Om kosttilskudd: Nifab.no: Kosttilskudd / legemidler fra naturen
Om ernæringsterapi: http://orthomolecular.org/
Faktaopplysnignene i artikkelen om ernæringsterapi har vært til gjennomlesning hos Norsk Akademi for Naturmedisin.
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
