Information in English4. februar er verdens kreftdag
Les mer om kreft på NIFAB.
Legemidler fra naturen og kosttilskudd er forskjellige produkttyper og reguleres av forskjellige regelverk. Legemidler fra naturen er legemidler og faller inn under legemiddelverkets ansvarsområde. Kosttilskudd er næringsmidler og faller inn under mattilsynets ansvarsområde.
Denne siden handler om bruk av kosttilskudd og legemidler generelt. For detaljert informasjon om forskning, effekt og sikkerhet ved navngitte urter/kosttilskudd, se NIFABs seksjon med faktaark. NIFAB har også en artikkel om de lover som regulerer kosttilskudd og legemidler.
Johannesurt. Foto: iStockphoto
Hva er legemidler fra naturen?
Teorigrunnlag
Hvordan foregår behandling med legemidler fra naturen?
Forskning
Er det trygt?
Hva er kosttilskudd?
Teorigrunnlag
Hvordan foregår behandling med kosttilskudd?
Forskning
Er det trygt?
Med legemiddel menes ethvert stoff, preparat eller enhver urt som er, eller utgis for å være, egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, eller påvise sykdom.
En del legemidler inneholder stoffer som kommer fra naturen og som har vært brukt i folkemedisinen. I dagligtalen omtales disse gjerne bare som naturlegemidler eller naturmedisin. Som oftest brukes det planter, men også stoffer fra dyreriket, og i visse tilfeller også mikroorganismer, salter og mineraler i sin opprinnelige form eller i bearbeidet form.
Listen over godkjente legemidler i Norge er lang, og kan finnes i Forskrift om legemiddelklassifisering. Denne listen omfatter også urter.
Legemiddelforskriften; § 3-8 Spesielle definisjoner definerer to hovedtyper legemidler fra naturen: naturlegemidler og plantebaserte legemidler.
Naturlegemidler
Naturlegemidler er en type legemidler hvor virkestoffet eller virkestoffene har et naturlig utspring. Virkestoffene kan være en dyredel, plantedel, bakteriekultur, et mineral, salt eller en saltløsning. Det er et krav at virkestoffene ikke skal være bearbeidet i noen større grad. For at et legemiddel skal falle i kategorien naturlegemidler må det inneholde virkestoffer fra dyre- og/eller mineralriket i tillegg til eventuelle virkestoffer fra planteriket.
Plantebaserte legemidler
Plantebaserte legemidler inneholder utelukkende virkestoffer som stammer fra planteriket. Planteriket omfatter planter, alger, sopp og moser. Det kan dreie seg om hele planter, opphakkede eller pulveriserte planter, både tørkede og ferske planter, tinkturer, ekstrakter, eteriske oljer, pressede safter og bearbeidede eksudater.
Plantebaserte legemidler deles videre opp i tradisjonelle plantebaserte legemidler og plantebaserte legemidler med veletablert bruk. Dette skillet viser til ulike kriterier for godkjenning av legemidler. Hvis godkjenningen er basert på vitenskapelig dokumentert effekt kalles produktet for et plantebasert legemiddel med veletablert bruk. Hvis godkjenningen er basert på tradisjonell bruk i minst 30 år, herunder 15 år innenfor EU-området kalles produktet for et tradisjonelt plantebasert legemiddel.
Bruk av legemidler fra naturen baserer seg på en forståelse av at stoffer fra naturen kan brukes på samme måte som skolemedisinske legemidler.
Diagnose
Brukeren stiller selv diagnose, for eksempel hodepine, forkjølelse eller generell slapphet, og velger så preparat på bakgrunn av dette. Legemidler som brukes for plager som er vanskelige å vurdere på egenhånd eller som kan skyldes alvorlig bakenforliggende sykdom, skal være merket med en anbefaling om å ta kontakt med lege før preparatet benyttes.
Legemidler fra naturen kan kjøpes reseptfritt på apotek og i dagligvareforretninger, og er i utgangspunktet kun ment brukt til egenbehandling. Det vil si lettere plager som ikke krever at man kontakter lege først. De benyttes i samsvar med anvisningen på pakningsvedlegget. Selv om behandling med legemidler fra naturen ikke krever lege-/terapeutkontakt, anbefales det at man rådfører seg med lege før man setter i gang behandling.
NIFAB bruker Cochrane Librarys metastudier som kilde til informasjon om forskning på effekt. Les mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte her.
Virker det?
For legemidler fra naturen kreves ikke dokumentasjon av effekt dersom man kan vise til tradisjonell bruk i minst 30 år, herunder 15 år innenfor EU-området. Ellers er kravene de samme som for vanlige legemidler. For detaljert informasjon om forskning på effekt ved navngitte urter/kosttilskudd, se NIFABs seksjon med faktaark.
Interaksjoner
Det er en viss fare for at legemidler fra naturen kan påvirke annen medisin ved å svekke eller forsterke virkningen av denne. Påvirkningen kan også gå den andre veien, ved at annen medisin svekker eller forsterker virkningen av naturlegemidlet eller det plantebaserte legemidlet.
Bivirkninger
Bivirkningsrapportering for slike midler er generelt mer mangelfull enn for legemidler foreskrevet av lege. Legemidler fra naturen brukes oftest til egenmedisinering uten legekontakt. Det betyr at en har relativt begrenset kunnskap om bivirkninger av legemidler fra naturen.
Dersom det knytter seg noen kjente bivirkninger til produktet skal dette alltid oppgis i pakningsvedlegget. Du kan også søke deg fram til produktinformasjon og kjente bivirkninger på legemiddelverkets nettsted. Mistanke om bivirkninger kan meldes på samme måte som vanlige bivirkninger av legemidler. Opplever du bivirkninger, bør du kontakte din lege.
Noen mennesker er generelt mer utsatt for bivirkninger enn andre, og bør derfor utvise forsiktighet i å bruke helseprodukter i sin egenomsorg. Har du spesielle helseproblemer vil du kunne være spesielt utsatt for alvorlige bivirkninger ved bruk av legemidler fra naturen. Dette gjelder personer med allergier, alvorlige sykdommer, nedsatt nyrefunksjon, nedsatt leverfunksjon, transplantasjoner og personer med høy alder. Bruker du andre legemidler eller har spesielle helsetilstander, bør du rådføre deg med lege om bruk av legemidler fra naturen.
For gravide, ammende og barn mangler det dokumentasjon om bivirkninger av mange legemidler fra naturen. Enkelte urter kan være skadelige for disse gruppene, og bruk av legemidler fra naturen anbefales derfor kun etter råd fra lege.
For detaljert informasjon om sikkerhet ved navngitte urter/kosttilskudd, se NIFABs seksjon med faktaark.
Dersom du opplever negative effekter som du mener skyldes urter/kosttilskudd, bør du kontakte lege.
Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom terapeuten unnlater å råde klienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.
Bruk av urter/kosttilskudd og/ eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i NIFABs pasientveiledning.
Selolje. Foto:Kristine Østvold/Nifab
Kosttilskudd er konsentrerte kilder til vitaminer og mineraler eller andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, for eksempel urteekstrakter, fettsyrer eller fibre. Kosttilskudd regnes som næringsmidler og brukes til å supplere kosten. De omsettes i ferdigpakket og dosert form og inntas i små oppmålte mengder, for eksempel som kapsler, tabletter, pulverposer eller dråpeflasker. Definisjonen av kosttilskudd styres av Forskrift om kosttilskudd.
Hva er hensikten med kosttilskudd?
Kosttilskudd brukes for å tilføre kroppen vitaminer, mineraler, essensielle fettsyrer eller fibre dersom kroppen av en eller annen grunn har for lite av disse stoffene.
Helseforståelse
Bruk av kosttilskudd baserer seg på en allment akseptert og dokumentert forståelse av at et usunt og ensidig kosthold fører til underskudd av viktige næringsstoffer. Dette underskuddet bør kompenseres på en eller annen måte og da er kosttilskudd et alternativ, men bare dersom kostholdsendring av en eller annen grunn er vanskelig.
Virkningsmekanisme
Vitaminer er organiske forbindelser som er nødvendige i små mengder for at stoffskifteprosessene i kroppen skal kunne forløpe normalt. Kroppen er i stand til å produsere noen vitaminer selv. Produksjonen er imidlertid alltid for liten til å dekke behovet. Vitaminer må derfor i hovedsak tilføres utenfra, for eksempel gjennom mat og drikke.
Mineraler er uorganiske forbindelser kroppen trenger for å kunne nyttiggjøre seg vitaminer. Mineraler dannes ikke i kroppen i det hele tatt, og alle mineraler kroppen trenger må derfor tilføres utenfra, for eksempel gjennom mat og drikke.
Essensielle fettsyrer, det vil si omega-3- og omega-6-fettsyrer, er nødvendige for vedlikehold av livsviktige funksjoner. De produseres ikke i kroppen og må derfor tilføres utenfra, for eksempel gjennom mat og drikke.
Fiber er plantedeler som ikke brytes ned i fordøyelsessystemet. Fibrene passerer derfor uforandret gjennom tarmsystemet og tar med seg stoffer som tarmen ikke kan nyttiggjøre seg. Fiber har en rekke gunstige virkninger i tillegg til dette. For eksempel kan fiber gi lettere fordøyelse, lavere blodsukkerstigning, lavere kolesterol, bedre vektkontroll, redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og kreft i tarm.
Er du i tvil om hvorvidt du har bruk for kosttilskudd anbefaler vi at du i første omgang kontakter din lege.
Diagnose
Valg av kosttilskudd skjer oftest uten legekontakt, i tråd med forbrukerens egen oppfatning av at kroppen mangler stoffene det aktuelle kosttilskuddet inneholder. I følge norske helsemyndigheter skal et sunt og variert kosthold inneholde tilstrekkelig med ernæring for friske nordmenn. Mattilsynet påpeker at produkter som kroppen ikke "trenger" også kan være potensielt helseskadelig og prestasjonshemmende. Helsedirektoratet har utviklet en liste over kriterier som skal gjøre det lettere å velge mellom eller velge bort kosttilskudd:
(Kilde: Helsedirektoratets kostråd)
Kosttilskudd kan kjøpes fritt i dagligvareforretninger, og fås blant annet som kapsler, tabletter, pulverposer og dråpeflasker. De inntas oralt og i samsvar med anvisningen på forpakningen. Selv om kosttilskudd er en form for behandling som ikke krever lege-/terapeutkontakt, anbefaler vi generelt at man rådfører seg med lege før man setter i gang behandling.
NIFAB bruker Cochrane Librarys metastudier som kilde til informasjon om forskning på effekt. Les mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte her.
Virker det?
Det er allment akseptert og dokumentert at tilførsel av vitaminer og mineraler er nødvendig for at stoffskifteprosesser skal forløpe normalt. Det er også godt belegg for at enkelte fettsyrer (for eksempel omega-3-fettsyrer) er nødvendige for vedlikehold av livsviktige funksjoner, og at de må tilføres kroppen utenfra. Det er imidlertid stor faglig enighet om at et sunt og variert kosthold tilfører menneskekroppen tilstrekkelige mengder av disse stoffene.
For detaljert informasjon om forskning på effekt ved navngitte urter/kosttilskudd, se NIFABs seksjon med faktaark.
Man bør være forsiktig med å ta flere tilskudd som inneholder samme næringsstoff da høye inntak kan gi skadelige helseeffekter. Det advares mot å overskride anbefalt døgndose, samt mot å kombinere flere kosttilskudd med overlappende innhold.
Interaksjoner
Dersom du tar kosttilskudd samtidig med legemidler kan det oppstå interaksjoner. Kosttilskuddenes innholdsstoffer kan påvirke virkningen av legemidler. Eksempler på dette er C-vitamin, sink og jern
Bivirkninger
Det kan forekomme bivirkninger av kosttilskudd. Dersom du har mistanke om at du har fått bivirkninger av å ta kosttilskudd anbefaler vi at du tar kontakt med din lege og eventuelt melder fra til et apotek som registrerer bivirkninger.
Ulovlige tilsetningsstoffer
Det finnes også eksempler på at produkter solgt som kosttilskudd har har vært tilsatt legemidler uten at dette har vært oppgitt. Eksempler på dette er enkelte potensfremmende kosttilskudd, oppkvikkende kosttilskudd og slankende kosttilskudd. Et annet eksempel er kosttilskuddet Fortodol.
For detaljert informasjon om sikkerhet ved navngitte urter/kosttilskudd, se NIFABs seksjon med faktaark.
Dersom du opplever negative effekter som du mener skyldes urter/kosttilskudd, bør du kontakte lege.
Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom terapeuten unnlater å råde klienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.
Bruk av urter/kosttilskudd og/ eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i NIFABs pasientveiledning.
Reseptfrie legemidler kan også gi forgiftninger
Det er grunn til å være forsiktig med alle legemidler, også de reseptfrie.
Les mer om dette hos Helsedirektoratet.
Bivirkningsmelding for pasienter
Tidligere har bare helsepersonell kunnet melde bivirkninger av legemidler. Fra 1. mars 2010 kan du selv melde bivirkninger av legemidler til Legemiddelverket ved hjelp av meldeskjema på Internett. Du kan også melde bivirkninger på vegne av dine nærmeste. Meldeskjemaet krever innlogging ved hjelp av MinID.
Meldingssystemet gjelder bivirkninger av legemidler som er godkjent i Norge. Det er ikke mulig å melde bivirkninger av uregistrerte legemidler, kosttilskudd og kosmetikk. Slike meldinger må fortsatt sendes inn via helsepersonell. Den som har problemer med å selv melde inn bivirkninger via nettjenesten, kan kontakte lege, tannlege eller farmasøyt på apotek for å få hjelp til dette.
Pasienter oppfordres til å kontakte lege ved plagsomme bivirkninger. I slike tilfeller må det vurderes om det er nødvendig å endre behandlingen, og om bivirkningen krever egne, særskilte behandlingstiltak. Ved alvorlige bivirkninger bør helsepersonell sende inn bivirkningsmelding.
Meldeskjemaet og informasjon om bivirkninger finner du her:
Hvordan vurdere informasjon
Å forholde seg til informasjon om kosttilskudd og legemidler fra naturen kan være krevende. Les mer om hvordan du kan gjøre det i vår Pasientveiledning.
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
