Kraniosakralterapi

Kraniosakralterapi. Foto: Ingun A. Mæhlum.

Kranio kommer av ordet kranium som betyr hodeskalle, og sakral som har med ryggen, korsbenet (nederst i ryggen) og hoftene å gjøre. Ved lette trykk, banking og bevegelser forsøker kranio-sakralterapeuter å påvirke det de kaller den kranio-sakrale puls. Hensikten er også å øke blodsirkulasjonen og redusere spenningen mellom ulike deler av nervesystemet.

Hjernen og ryggmargen er omgitt av en væske (ryggmargsvæske) som pumpes rundt. I følge kranio-sakralterapeuter kan de med sine metoder kjenne rytmepulsen til denne væsken, samt oppdage og behandle ubalanser.

Kraniosakralterapeuter mener de kan stimulere bindevevet omkring ryggraden og hjernen, og på den måten få ryggmargsvæsken til å flyte fritt og forsyne hjernevevet med nok næringsstoffer. Dette skal ifølge terapeuter stimulere kroppens selvhelberedende evner.

Terapeuter benytter metoden i forhold til en rekke helseproblemer/lidelser, bl.a kolikk, lærevansker hos barn, ryggskjevhet, spiseproblemer, hyperaktivitet, migrene, øresus, balanseforstyrrelser, magesår, høyt blodtrykk, pusteproblemer, snorking og som lindring av nakkeslengskader (whiplash).

Det finnes foreløpig lite dokumentasjon som bekrefter at behandlingsmetoden har noen effekt. Kraniosakralterapi ble i stor grad utviklet av osteopaten William Garner Sutherland på 1920-tallet.

Referanse

• Bruset S. og Poleszynski D.: Alternativ medisinsk leksikon. Det Beste 1995.
• NOU 1998:21: Alternativ medisin, Kraniosakralterapi, punkt 6.3.14

Les også

• Om Kraniosakralterapi hos vår danske motpart VIFAB.
• Healing Through Cranial Osteopathy: Tajinder K. Deoora. The Journal of Alternative and Complementary Medicine. April 1, 2007, 13(3): 393-394. doi:10.1089/acm.2006.7018.