Ordet homeopati er sammensatt av de greske ordene ”Homeo” som betyr lignende, og ”Pathos” som betyr sykdom/ lidelse. Dette er parallelt med ett av de grunnleggende prinsipper i homeopatien: at lignende helbreder lignende.
Røttene til dette beskrives i gamle indiske, greske, kinesiske og jødiske skrifter, og Hippokrates påstod allerede i 460-377 f.Kr. at man kunne behandle sykdom med midler som fremkalte lignende symptomer.
For eksempel ble oppkast behandlet med brekkmidler, og diaré med avførende midler. Også Paracelsus (1493-1541) hevdet at ”det samme må helbredes med det samme”. Han var skeptisk til den romerske legen Galéns medisinske teorier, som fremhevet at medisiner skal frembringe en tilstand som er det motsatte av sykdommens hovedsymptomer.
Selv om flere personer opp gjennom historien har vektlagt å kurere lignende med lignende, var det den tyske legen, kjemikeren og farmasøyten Samuel Hahnemann (1755-1843) som først satte homeopatien i system. Hahnemann regnes som den klassiske homeopatiens grunnlegger.
Hahnemann oversatte i 1790 Dr. William Cullens bok om legemidler "A Treatise on Materia Medica", hvor det står at kinin i tillegg til å være en god malariamedisin, kunne fremkalle malarialignende symptomer hos friske mennesker. Hahnemann hadde erfaring med å jobbe i malariaområder, og var skeptisk til det Cullen her skrev. Han testet medisinen på seg selv og sine kolleger, som alle utviklet typiske malariasymptomer.
Etter dette brukte Hahnemann all sin tid til å teste ut sin oppdagelse, og sammen med kollegene testet de ut et hundretalls av datidens medisiner, som for eksempel arsenikk, kvikksølv og planter fra folkemedisinen. Hahnemann utviklet teknikker til å bruke mineraler og metaller som homeopatiske midler. Hans hovedidè var at et gitt stoff som i normal konsentrasjon fremkaller symptomer hos et friskt menneske, kan i fortynnet form helbrede et menneske for de samme symptomene.
Senere mente Hahnemann å kunne både forebygge og behandle skarlagensfeber med det homeopatiske midlet belladonna. Skarlagensfeber var på den tiden i ferd med å utvikle seg til en stor epidemi i Tyskland, og Hahnemann fikk stor omtale på grunn av dette. I 1810 publiserte han boken ”Organon” som inneholder den første fulle oversikt over homeopatien som behandlingssystem. Han skrev også verkene ”Die Chronische Krankheiten” som handler om homeopatisk sykdomsforståelse, og ”Materia Medica” som beskriver homeopatiske midler.
Interessen for, utøvelsen og bruken av homeopati har gjennom historien gått opp og ned, både i Norge og internasjonalt. I 1827 publiserte det norske medisinske tidsskriftet ”Eyr” en artikkel om homeopati av Fredrik Holst. Den først kjente norske homeopat kjenner til, praktiserte i Norge på 1860-tallet. I årene som fulgte ble bøkene ”Fullstendig Homeopatisk Lægebok” (1870) og ”Praktisk Homeopatisk Legehåndbok for Hvermand” (1893) utgitt. I 1890-årene ble det også avholdt en internasjonal konferanse i homeopati i Christiania (Oslo).
Det finnes ingen god oversikt over hvor mange som praktiserer homeopati i dag. Hvis man slår sammen tall over fullverdige medlemmer fra de største organisasjonene, er antallet rundt 600. En mindre del av disse er helsepersonell. Det er ikke krav i Norge til utdanning eller annen bakgrunn for å kalle seg homeopat, eller å utøve homeopati.
Homeopati reguleres i Norge i dag av Lov om alternativ behandling av sykdom m.v.
På 1800-tallet ble de homeopatiske teoriene avvist av skolemedisinen. På tross av motstanden, spredte homeopatien seg til Europa og USA etter at Samuel Hahnemann publiserte sin tenkning om likhetsprinsippet. Rundt 1830 fantes det homeopater i flere land i Europa og ellers i verden. I 1844 ble den første nasjonalforening for homeopater stiftet i USA. Det første homeopatiske sykehus, Royal London Homeopathic Hospital, ble etablert i 1849.
På starten av 1900-tallet gikk utbredelsen av homeopatien tilbake, men opplevde et nytt oppsving i 1960-70 årene. I 1990 ble det stiftet to europeiske foreninger. Den ene er for leger med tilleggsutdanning i homeopati, European commitee for Homeopathy (ECH), og den andre er European council for classical Homeopathy (ECCH). Disse arbeider for å øke anerkjennelsen av homeopati som behandlingssystem, økt internasjonalt samarbeid og felles europeiske retningslinjer for homeopatiutdanning.
I dag benyttes behandlingsformen over hele verden. I Europa er homeopati mye brukt i Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Homeopati er også utbredt i en del asiatiske land som India, Sri Lanka og Pakistan, hvor den er en integrert del av den offentlige helsetjenesten. Også i søramerikanske land som Cuba, Brasil, Chile og Colombia, er homeopati integrert i den offentlige helsetjenesten. I Sør-Afrika er et stort antall homeopater autorisert helsepersonell.
Information in English
Homeopati