Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Massasje / Behandling i praksis

Behandling i praksis

Oppdatert 10.09.2015
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Massasje er definert som ”manipulasjon av kroppens mykvev, muskler og bindevev i den hensikt å normalisere dens funksjoner”(NOU 1998:21). Primært bruker utøverne hendene til å massere med, men også armer, albuer og føtter tas i bruk ved enkelte teknikker.

Massasje praktiseres av et stort antall personer over hele verden. Massør, massasjeterapeut og lignende er ikke beskyttede titler. Det betyr at hvem som helst kan kalle seg dette, uavhengig av om dehar utdanning i massasje eller ikke. Utøvelse av massasje reguleres i Norge av Lov om alternativ behandling av sykdom m.v. Det er opprettet en frivillig registreringsordning for alternative utøvere i Brønnøysundregisteret, hvor også massører kan registrere seg.

En felles grunntanke i all massasje er at det skal fremme helse og velvære, øke blodsirkulasjonen og være avspennende. Et felles utgangspunkt for mange utøvere er at "noe" hos pasienten er sammentrukket, blokkert, brukt feil eller er i ubalanse.

Hovedskillet mellom østlige og vestlige massasjeteknikker er at førstnevnte forholder seg til noe som sies å være menneskekroppens ”energi”, mens vestlige (klassiske) teknikker springer ut av fysikalsk behandling/ fysioterapi, og fokuserer på kroppens anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser.

Massasje Foto: Ingun A. Mæhlum

Massasje. Foto: Ingun A. Mæhlum

Å gå til massasje

Innledningsvis vil utøveren gjerne drøfte hva du ønsker å oppnå med behandlingen (er det velvære, økt funksjonsevne eller smertelindring), hvor du eventuelt har vondt, hva du selv mener kan være problemet,  og lignende.

Diagnostikk

Du kan forvente at utøveren spør om din sykehistorie, om du har en diagnose gitt av lege, og om din øvrige funksjonsdyktighet. Noen utøvere vil være opptatt av hva slags jobb og stressnivå du har. Utover dette, forholder norske utøvere av massasje seg lite til eventuelle psykiske eller sosiale årsaker til dine problemer.

Bevegelighet og funksjonalitet vil bli testet, og utøveren bruker samtalen og denne undersøkelsen til å avgjøre hvilken behandling som han mener passer best.

Behandlingen

Utøverne legger ofte vekt på at omgivelsene skal hjelpe klienten til å slappe av og spenne seg minst mulig. Rommet er ofte varmt og uforstyrret, og noen benytter musikk, dempet belysning mv. 

Det er vanlig å måtte kle av seg, og bli dekket til på de delene av kroppen som masseres. Det er vanlig at massasjen utføres mens klienten ligger på en benk.

Klassisk massasje består av trykk, vridninger og strekk av kroppens bløtdeler. Utøverne mener at dette minsker smerte og muskelplager gjennom å mykgjøre hud, vev og muskler. Innen klassisk massasje er det vanlig å skille mellom 3 hovedgrep:

  • Effleurage (strykninger): betyr å gli eller stryke i en rytmisk bevegelse. Utøverne skiller mellom overflatisk og dyp strykning.
  • Petrissage (knainger, valkinger, løftinger og tøyninger, samt friksjoner): mer kraftfullt enn effleurage, der utøveren tar tak i en større fold av hud og vev/muskler og drar, løfter, klemmer og ruller.
  • Tapotement (klappinger, hakkinger og tappinger): innebærer lette slag på musklene med fingrene, håndflaten eller håndens lillefingerside.

Massasje Foto: Ingun A. Mæhlum

Foto: Ingun A. Mæhlum

Andre utbredte massasjeformer er:

  • Svensk massasje, som kjennetegnes av lange strykninger, knaing og friksjon på musklene, og bevegelse av klientens ledd for å øke fleksibiliteten.
  • Dypvevsmassasje, som er forskjellige strykninger og trykk med fingrene på stramme muskler eller muskelknuter. Dypvevsmassasje retter seg mot de dyptliggende lagene i musklene.
  • Punktmassasje, hvor utøveren konsentrerer seg om trykkbehandling av spesielle punkter. Ifølge teorien kan det oppstå muskelknuter i disse, som også kan føre til symptomer andre steder i kroppen.
  • Shiatsu-massasje, som kjennetegnes av varierende, rytmisk trykkbehandling av punkter på kroppen hvor man ifølge teorien kan påvirke "energiflyten" i kroppen.
  • Idrettsmassasje er en variant av klassisk massasje, men rytmen er raskere og med mer trykk i grepene. Formålet er å øke prestasjonsevne og bearbeide skader og belastninger.
  • Avslapningsmassasje har myke og lette grep, og målet er avslapning og nytelse.
  • Aromaterapimassasje, der utøveren kombinerer massasjen med det han mener er en gunstig eterisk olje mot dine plager, fordi oljen hevdes å forsterke eller tilføre massasjen andre effekter.

Andre varianter: Anma massasje, babymassasje, bindevevsmassasje, energimassasje, Esalen massasje, facial harmony, fibromassasje, kinesisk massasje, massasjerådgivning, Ma-uri massasje, nevromuskulær massasje, thaimassasje, tuinamassasje, yogamassasje

Oppdatert 10.09.2015