Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Massasje / Filosofi og teori

Filosofi og teori

Oppdatert 27.10.2014
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

En felles grunntanke man finner igjen i alle massasjeformer er at det skal fremme helse og velvære, og at det skal virke avspennende. I dag har de fleste utøvere av massasje som utgangspunkt at "noe" hos pasienten er sammentrukket, blokkert, brukt feil eller er i ubalanse. Hovedskillet mellom østlige og vestlige teknikker er at førstnevnte forholder seg til en antatt ”energi” i menneskekroppen, mens vestlige teknikker fokuserer på anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser. I denne artikkelen forholder vi oss hovedsaklig til klassisk massasje, som har europeisk opprinnelse.

Sykdomsforståelse

Massasje. Illustrasjonsfoto: Ingun Mæhlum

Massasje av nakke. Foto: Ingun Mæhlum

Den klassiske massasje sies å ha delvis utspring av fysikalsk behandling/ fysioterapien. Ser man på sykdomsforståelsen, er det ikke vesentlige ulikheter mellom klassisk massasje og medisinske fysikalske behandlinger: Man forholder seg i hovedsak til fysiske strukturer og prosesser som årsak og forklaring  på fysiske helseproblemer, og som behandling av spesifikke plager i muskler og skjelett. Disse massørene går i liten grad inn på psykiske eller sosiale årsaker til de problemer de mener å kunne behandle.

Nyere litteratur fra utdanning i klassisk massasje hevder derimot at det er en sammenheng mellom psykiske/ følelsesmessige og kroppslige plager. Disse massørene åpner dermed for at årsakene til sykdom kan være både psykiske og fysiske. Legger man her til at forskningen til en viss grad har anerkjent at massasje kan ha en viss effekt på immunsystemet generelt, åpnes det opp for en ide om at massasje også kan ha virkning på sykdom generelt sett. Ifølge norske utøvere, er dette som regel ikke hovedfokus i massasjebehandling i Norge.

Massørene mener at retningen, styrken og rytmen på strykninger og grep bør varieres for å oppnå full effekt av behandlingen. De antar at sakte, rytmiske strøk virker beroligende, mens raskere og sterkere strøk virker mer stimulerende. De utfører dype strykninger (i motsetning til lette) i samme retning som venene eller lymfene. De mener at dette bidrar til bedre flyt i årene. De mener også at graden av press mot muskelen skal tilpasses pasientens tilstand: jo mer avslappet pasienten er, jo lettere press trenger man.

Målet med massasje er å minske smerte og muskelspenninger, samt å gi avspenning ved at vev og muskler mykgjøres. I klassisk massasje vektlegges også øvelser og egentrening for å få maksimalt ut av behandlingen.

I tillegg hevder noen utøvere at massasje bidrar til å øke kroppsbevissthet og kontakt med egne følelser. Wilhelm Reichs teori om ”muskelpanseret” innebærer at muskulaturen fungerer som et beskyttende ”panser” ved emosjonelle belastninger. Å løse opp spente muskler med massasje vil da bidra til å redusere dette ”panseret”, slik at man skal få mer kontakt med sine følelser – også traumatiske eller vanskelige følelser.

En massør som støtter Reichs ideer, vil derfor si at man må være rede til å håndtere sin livssituasjon eller vonde minner fra fortiden, dersom man vil ha langvarig og regelmessig massasjebehandling. Er man ikke klar for det, vil man ifølge teorien forverre situasjonen, og ende opp med f.eks angst eller depresjon. Foreløpig finnes det ikke solid vitenskapelig støtte for at massasje kan påvirke psykiske lidelser på denne måten.

Oppdatert 27.10.2014