Filosofi og teori

En felles grunntanke for all massasje er at det fremmer helse og velvære, og at det er avspennende. Utøvere flest har som utgangspunkt at noe hos pasienten er sammentrukket, blokkert, brukt feil eller er i ubalanse. Hovedskillet mellom østlige og vestlige teknikker er at førstnevnte forholder seg til menneskets ”energi”, mens vestlige teknikker fokuserer på de anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser. NIFAB forholder seg i hovedsak til klassisk massasje, som har europeisk opprinnelse.

Sykdomsforståelse

Fordi klassisk massasje springer ut av fysikalsk behandling/ fysioterapien, skiller sykdomsforståelsen seg ikke vesentlig fra den skolemedisinske: Man forholder seg i hovedsak til fysiske strukturer og prosesser som årsaks- og forklaringsmodeller på fysiske helseproblemer, og som behandlingsform mot spesifikke plager i muskler og skjelett. Med andre ord vil dette si at utøvere i liten grad ser seg avhengig av å gå inn på psykiske eller sosiale årsaksforhold for å behandle deg.

Likevel har det i litteraturen om klassisk massasje vært en klar vektlegging av sammenhengen mellom psykiske/ følelsesmessige og kroppslige plager, i følge Bunkan. Man har dermed forklaringsmodeller som åpner for at årsak til sykdom kan være så vel psykisk som fysisk. Samtidig har man med basis i forskning anerkjent at massasje kan ha effekt på immunsystemet generelt. Således åpner man opp for at massasje også kan ha virkninger på sykdom generelt sett, selv om dette som regel ikke er hovedfokus i behandlingen.

Ettersom det er et økende antall utøvere med alternativ bakgrunn som utfører klassisk massasje, er det rimelig å anta at terapeutenes grad av ”alternative” vs. skolemedisinske tilnærming vil variere.

Man jobber ut fra en teori om at retningen på strykningene, styrke og rytme tilpasses for å oppnå full effekt av behandlingen. Mens f.eks sakte, rytmiske strøk antas å gi en beroligende effekt, mener man at raskere og sterkere strøk virker mer stimulerende. Videre utføres dype strykninger (i motsetning til lette) i samme retning som vene- eller lymfene, for å bidra til bedre flyt i årene. Graden av press mot muskelen skal også tilpasses pasientens tilstand: jo mer avslappet pasienten er, jo lettere press kan benyttes.

Målet med massasje er å minske smerte og muskelspenninger, samt gi avspenning, gjennom å mykgjøre vev og muskler. Alle teoretikere innen klassisk massasje siden Ling har vektlagt betydningen av å knytte massasjen opp mot øvelser og egentrening for å få full effekt av behandlingen.

I tillegg til det ovenstående, arbeider mange terapeuter også ut fra et syn om at massasje kan bidra til å øke kroppsbevissthet og kontakt med egne følelser. Wilhelm Reichs teori om ”muskelpanseret” innebærer at muskulaturen skal fungere som et beskyttende ”panser” i forhold til emosjonelle belastninger. Ifølge teorien kan massasje bidra til å redusere dette ”panseret”, noe som kan føre til at man får mer kontakt med sine følelser – også traumatiske eller vanskelige følelser.

Ut fra disse antakelsene bør en derfor være rede til å handtere sin livssituasjon eller evt. vonde minner fra fortiden, dersom man skal ha langvarig og regelmessig massasjebehandling. Dersom man er det, vil man i følge teorien kunne løse opp i spenninger og slik bedre få tilgang til følelser som man ikke har bearbeidet. Hvis man ikke er klar til å handtere slike følelser skal man kunne forverre situasjonen, som igjen skal kunne resultere i f.eks angst eller depresjon. Reichs teorier er for øvrig benyttet i blant annet psykomotorisk behandling, i tillegg til i massasje generelt.

Foreløpig finnes det ingen publiserte vitenskapelige studier som kan dokumentere at massasje har effekt på psykiske lidelser.