Osteopati er mer utbredt i utlandet enn i Norge. Her i landet er osteopat ikke en beskyttet tittel, og det betyr at hvem som helst kan kalle seg osteopat uavhengig av om vedkommende har utdanning i faget eller ikke.
Utøvelse av osteopati reguleres per i dag av Lov om alternativ behandling av sykdom m.v. Det er opprettet en frivillig registreringsordning for alternative utøvere i Brønnøysundregisteret, hvor også osteopater kan registrere seg. Norsk Osteopat Forbund organiserer rundt 90 % av alle osteopatene i Norge, De har som formål å kvalitetssikre utøvelse av faget her til lands.
I Norge praktiseres osteopati i all hovedsak utenfor helsetjenesten. Metoden er utbredt i bruk av idrettsutøvere, og da gjerne som et supplement til behandling fra for eksempel fysioterapeut eller idrettsmassør. Osteopati brukes gjerne for å forsøke å lindre smerter, spesielt ved idrettsskader, muskel- og skjelettproblematikk og hodepine, men metoden er også kjent brukt ved plager som for eksempel astma eller kolikk hos spedbarn. I tillegg benyttes metoden også forebyggende av idrettsutøvere, yrkesaktive og den aldrende befolkningen.
Behandling av korsrygg. Foto: Ingun A.Mæhlum.
Osteopater mener det er en vekselvirkning mellom kroppens oppbygning og funksjon. De mener at de ved å kjenne på pasientens kropp kan oppdage små endringer i vevet. Disse mener osteopatene at de kan løse opp i, før de utvikler seg til symptomer som for eksempel slitasjetilstander i muskelskjelettsystemet, eller skader som ikke lar seg helbrede.
Av den grunn anbefaler osteopater også å bruke metoden også som forebyggende. Osteopatene legger vekt på å tilpasse behandlingen til den enkelte pasientens behov, og et viktig prinsipp for dem er at klienten skal forstå årsaken til plagene og den behandlingen osteopaten gir. Foståelse og kunnskap skal ifølge teorien være med på å hindre feilbelastninger og senere slitasjeskader.
Bindevevsnettverket binder kroppen og dens enkelte deler sammen. Osteopaten mener at nerveimpulser fra et organ som er blitt forstyrret, dermed kan bidra til endret funksjon i muskel/skjelettsystemet. Osteopati begrenser seg dermed ikke til å behandle kun muskel/skjelett-problemer, men brukes også for å prøve å påvirke funksjonene til andre organ- og sirkulasjonssystemer. Osteopaten manipulerer imidlertid ikke indre organer direkte, men forsøker å påvirke det han mener er spenninger i det omliggende bindevevet, for å gi større bevegelighet, bedre sirkulasjon og nerveimpulser.
For osteopaten er det viktigere å se etter sammenheng mellom de forskjellige systemene i kroppen, enn å fokusere akkurat på det stedet hvor pasienten har sine plager. Osteopatene er opptatt av at hele kroppen skal være i hva de kaller funksjonell likevekt. Derfor vil osteopaten ofte behandle andre områder enn akkurat der hvor pasienten har smerte.
Det er kjent at osteopati brukes ved en rekke sykdommer, lidelser og plager, så som:
Selv om osteopati brukes ved disse tilstandene, betyr det ikke at metoden har vitenskapelig dokumentert effekt mot dem.
Å gå til osteopat
Ved første gangs konsultasjon er det vanlig at osteopaten bruker mye av tiden på en grundig undersøkelse. Han bruker mye tid på forundersøkelse, fordi han vil vite mest mulig om pasientens fysiske og psykiske helse. Undersøkelsen innbefatter ofte en funksjonsundersøkelse av hele muskelskjelettsystemet. Dette blir ofte etterfulgt av en nærmere undersøkelse av det området /områdene hvor pasienten uttrykker å ha mest spenninger og smerter. Undersøkelsene innebærer testing av nervesystemet, samt holdnings- og bevegelsesorganene. De samlede resultatene fra disse testene er hva ostepatene bruker til å stille en diagnose.
Den påfølgende behandlingen foregår ved bruk av forskjellige manipulasjonsteknikker, utført av osteopaten. Disse velges og tilpasses av behandleren til den enkelte pasienten i forhold til toleranse, dosering og hva som vurderes til å bli målet med behandlingen.
Teknikkene som brukes er:
Noen osteopater bruker også teknikker fra behandlingsformen Kraniosakral terapi, som bygger på hypotesen om at vevet i hodeskallen og kroppen generelt har en rytmisk egenbevegelse/puls. Utøverne mener at denne pulsen kan diagnostiseres og påvirkes for å påvirke kroppens funksjon. Les mer om kraniosakralterapi her.
Med osteopatisk behandling er målet å normalisere vevets bevegelighet og elastisitet i ulike deler av kroppen. Osteopaten manipulerer det myke vevet. Dette skal kunne løse opp spenninger og regulere blodomløpet. For å prøve å øke bevegeligheten i ledd og minske spenninger i de omkringliggende musklene, foretar osteopaten direkte manipulering av leddene. Dette utøves som regel med liten kraft og stor hurtighet, og varierer ut fra hvilken del av kroppen man ønsker å gi økt bevegelighet.
Målet med de muskulære teknikkene er å gi økt elastisitet og bedret sirkulasjon i vevet, samt å få senket spenningen i muskelvevet. Hvis osteopaten mener at klienten har redusert bevegelighet i bindevevsstrukturen rundt organer, brukes mobilisering (bevegelse) av bindevevet som behandlingsmetode.
Det endelige målet med osteopatisk behandling er homøostase - en tilstand hvor kroppens systemer, fysiologi og biomekanikk er i balanse og fungerer optimalt. Osteopater vil ofte anbefale mosjon og avspenningsøvelser mellom behandlingene for en raskere tilheling/friskgjøring. I tillegg gir osteopatene ofte informasjon om helse og livsstil, med tanke på å forebygge smerter og lidelser som de mener kan skyldes livsstil.
Diagnostikk
Før osteopaten gjør den fysiske undersøkelsen av pasienten, stiller han vanligvis en del spørsmål om hvordan symptomene startet, og hva som eventuelt forverrer eller demper dem. Osteopaten tar også med seg pasientens øvrige sykehistorie og eventuelle nåværende annen behandling for å kunne stille en diagnose og planlegge behandlingen.
I tillegg er osteopaten opptatt av pasientens sinnstilstand, hvordan eventuelle plager og smerter oppleves og uttrykkes, og hvordan pasienten selv tror at tilstanden kan bedres.
Den fysiske delen av undersøkelsen går ut på å observere pasienten i ulike stillinger: sittende, liggende, samt mens pasienten utfører ulike bevegelser. Deretter undersøkes muskelskjelettsystemet regionalt og lokalt gjennom bevegelsestester, hvor osteopaten bedømmer bevegelsesevnen og det han kaller kvaliteten til ledd og muskelstrukturer. Deretter undersøkes bindevevsnettverket og sirkulasjonssystemene.
Når osteopaten har stilt diagnosen og dersom han mener at osteopatisk behandling kan være nyttig for pasienten, utarbeides det gjerne en behandlingsplan. Denne har ofte både konkrete kortsiktige og langsiktige målsetninger.
En enkelt behandling hos osteopat varer normalt fra 30-45 min. Behandlingshyppigheten varierer, men ukentlig konsultasjon er vanlig. I følge utøverne er det vanlig at akutte problemer kan trenge 1-3 behandlinger, mens kroniske plager kan kreve 6-8 behandlinger fordelt over en lengre periode.
Hva koster det å gå til osteopat?
I følge utøverorganisasjonen varierer prisen på en behandling fra utøver til utøver. Normalt vil det koste mellom 400-600 kroner per behandling hos osteopat. Det er vanlig at første time varer lenger enn oppfølgende timer, og derfor kan være dyrere.
Information in English
Osteopati