Behandling i praksis

Utøverne

Det er ikke lett å kategorisere utøvere og behandlingsformer innen samisk folkemedisin. Dette skyldes at det ikke finnes noen felles utdanning, og fordi behandlingene ofte preges av kombinasjoner med tro og erfaring. Utøverne har ofte ulik bakgrunn og har tilegnet seg kunnskapen på forskjellig vis. Den enkelte utøveren setter dermed sitt eget preg på de metoder han bruker til å helbrede.

De tradisjonelle helbredere eller læsere har gjerne et kristent livssyn. Andre står i en ny-religiøs sammenheng som vi velger å kalle ny-sjaman eller healer. Fellesbetegnelsen er for utøvere av samisk folkemedisin kaller vi for enkelhets skyld helbredere. Det samiske navnet på en helbreder fra kysten er ”lavvi” mens en helbreder fra innlandet har fått betegnelsen ”guvlar” .

Helbreder
Helbrederne sier at de har evner som de har fått på forskjellige måter: Noen har fått åpenbart dem i en drøm, noen har hørt og følt "noe", og noen mener evnene er en gave de har fått gjennom arv og opplæring av slektninger. Flere helbredere mener at den helbredelse de kan gi, ikke skjer gjennom deres personlige krefter, men av en ”Gud” eller ”Den store ånd”.

Sjaman
Sjamanen var ifølge kulturen og tradisjonen en person som ble utpekt av en eldre, som arvtager til rollen som sjaman. Rollen innebar å kunne disponere usedvanlige krefter, som sjamanen kunne bruke ved å gå inn i transe. Da kunne sjamanen oppnå kontakt med de overnaturlige kreftene og bruke disse for å frigjøre den syke fra sykdommen.

Samisk ny- sjamanisme bygger på den før-kristne samiske religionen. En del ny-sjamaner har likevel et kristent grunnsyn. Enkelte sjamaner bruker ritualer og rituelle gjenstander knyttet til sitt grunnsyn. Det er mange ulikheter mellom en før- kristen sjaman og en ny-sjaman. Den viktigste forskjellen er kanskje at ny-sjamanen ikke blir utpekt, men selv velger å påta seg rollen. Kunnskapen skapes av den enkelte utøver gjennom muntlige og skriftlige kilder. Mange ny-sjamaner holder åpne workshops, kurs og seminarer og videreformidler på denne måten sin kunnskap, kulturen og tradisjonens syn på helse og sykdom til andre.

Healer
Å heale betyr å gjøre hel igjen. Healing er en egen behandlingsform som eksisterer også utenfor den samiske folkemedisinen. Les vår fakta-artikkel om healing her.

Leser
En leser er en person fra den samiske kulturen som mener at et religion kan helbrede; sykdom kan helbredes gjennom bønn. Tanken bak å lese fra Bibelen er at skriftens ord skal kunne helbrede. De fleste bibelsitater og bønner som brukes av lesere i dag har en klar kristen form.

Noen ganger benytter leseren direkte sitater fra Bibelen, som for eksempel ”Fadervår”. Andre ganger kan lesingen bestå av gjengivelse av fortellinger fra bibelhistorien. Det forekommer også formularer med før-kristent innhold. Uttrykket ”å bli lest på” betyr at man har oppsøkt eller vært i kontakt med en leser for å bli helbredet.

En leser sies også å være i stand til å bringe ulykke eller sykdom over noe eller noen ved å ganne. Dette skal kunne skje ved hjelp av tankens kraft, og har lenge vært kunnskap blant samene. Ganning har ikke bare vært kunnskap eller evner helbredere besitter, men noe som også andre personer har kunnet utføre. Tradisjonelt har ganning vært brukt for å løse opp i konflikter eller straffe en som har handlet urett.

Å gå til behandler

Behandlingen vil naturlig nok avhenge sterkt av hvilken type utøver man oppsøker. Noen utøvere innen samisk folkemedisin har registrerte foretak og et sted man kan kontakte eller komme til for behandling. Andre tar imot folk hjemme, og har ofte et eget konsultasjonsrom. Noen av disse kan man avtale time hos, mens hos andre må man møte opp og stille seg i kø for behandling. Leseren helbreder normalt ikke store forsamlinger samtidig, men har konsultasjoner i enerom eller via telefon. Den tradisjonelle leseren reiser ikke rundt for å helbrede folk.

De som helbreder med bibelsitater eller bønner, uttrykker seg ofte med stor intensitet. Noen helbredere mener de må berøre den syke delen på kroppen, men dette varierer. Enkelte tilbyr fjernhealing via telefon, og da spør behandleren ofte om pasientens fødselsdato og navn. Religiøst orienterte behandlere vil også spørre om pasienten er døpt, men det blir sjelden stilt krav om at pasienten har noen bestemt religiøs oppfatning eller tro for å kunne bli behandlet. Det er vanlig at pårørende/ andre enn pasienten kan kontakte behandlere, og da oppgis ofte pasientens personalia og diagnose.

Dersom behandleren og klienten deler kulturell kunnskap og bakgrunn, foregår behandlingen ofte i dyp taushet. Dette forklares med at den samiske folkemedisinen regner den helbredende kraften til å ikke bare ligge i ordet, men like mye i tanken hos behandleren og pasienten. Det er ikke uvanlig at en behandler sies å skulle ha synske evner, og kan fortelle pasienten ting som vil skje i framtida; hvordan sykdommen vil forløpe eller ting som vil skje i pasientens liv fremover.

Diagnostikk

Begrepet diagnostisering er ikke alltid dekkende i samisk folkemedisin, fordi det ofte blir snakk om en slags spådomskunst: Å finne årsak til sykdom dreier seg ofte om at behandleren utfører ritualer eller bestemte handlinger for å framskaffe et tegn fra de maktene eller kreftene som sykdommen settes i sammenheng med. Det er vanlig at også pasienter innen kulturen og tradisjonen ofte selv også mener å ha en slik "folkemedisinsk" diagnose.

For å finne ut hvor eller hva sykdommen kommer fra, har samene brukt mye det såkalte Steinbadet. De viktigste midlene i dette, er tre steiner som er hentet fra forskjellige steder: En fra fjæra, den andre fra kirkegården og den tredje fra en haug i landskapet. Ifølge den samiske folkemedisin-tradisjonen skal hver av disse steinene virke sykdomsfremkallende på mennesker.

Steinen fra haugen representerer ”makter” tilhørende de underjordiske eller haugfolket (gufithar på samisk), steinen fra fjæra representerer draugen, (gjengangere av omkomne på havet), og steinen fra kirkegården representerer de døde på landjorden. I enkelte lokale varianter av steinbadet representerer steinene ånder i luft, i vann og i jord.

Felles for steinbadet er imidlertid at de utvalgte steinene varmes opp i ilden, før de slippes i vann. Den steinen det da syder eller freser mest rundt, viser til den ”makten” som tenkes å være årsaken til sykdommen.

Pasienten behandles deretter ved å legge den steinen som freste mest mot det syke stedet, lese et helbredelses-formular, og så legge steinen tilbake der den kom fra. På den måten mener man i tradisjonen at de ånder/ makter var årsak til sykdommen, blir sendt tilbake der de kom fra. Ifølge teorien og tradisjonen skal dermed den syke kunne bli frisk.

Behandlingen

I tillegg til healing og lesing, har det innen den samiske folkemedisinen vært benyttet behandlingsmetoder som massasje, kopping, årelating, moxabrenning og ofring.

Andre vanlige brukte midler som kunne bli kombinert med healing og lesing kan deles i fire grupperinger: Dette er midler fra planter, dyr, mennesker og andre produkter.
Det eksisterer ingen fullgod oversikt over hvilke av disse midlene og metodene i samisk folkemedisin som fortsatt er i bruk.

Massasje
Massasje opplyses å ha vært brukt med gode resultater og bruken vitner om gode kunnskaper i menneskets anatomi. Massasje har bl.a. vært benyttet ved ryggsmerter, fordøyelsesbesvær, hodepine, kolikk, tannsmerter, revmatisme med mer. Punkter i hodet ble trykket og massert ved hodepine. Det finnes tilsvarende kinesiske akupunkturpunkter som brukes mot de samme lidelsene. Les mer om massasje i egen artikkel her.

Kopping
Kopping er en metode som benytter undertrykk for å skulle bedre sirkulasjonen i kroppen, samt redusere muskelspenninger og smerter i muskulaturen. Et horn eller glass brukes til å lage vakuum i huden til den hever seg. Hornet fjernes deretter samtidig som et lite hull i huden lages for at blodet skal kunne suges ut. Kopping brukes ved smertetilstander og ved hevelser, og som oftest koppsuges det stedet hevelsen sitter. Alle typer blå flekker skal kunne koppes på flekken og deretter suges ut med koppehorn. Kopping regnes som en effektiv metode for å lege smerter og for å øke blodsirkulasjonen. Det finnes fortsatt folk i samiske bygder som driver med kopping. Kopping er en kjent folkemedisinsk teknikk fra en rekke land, blant annet Kina.

Årelating
Ved årelating åpnes en vene for å tappe ut blod, og kan derfor anses som et medisinsk inngrep. Hensikten var å kvitte seg med ”sykt” blod, som man mente framkalte sykdom. I motsetning til kopping mente man i samisk folkemedisin at det beste blodet rant ut ved å stikke hull på blå flekker. Derfor valgte man å sette hull andre steder på kroppen. Årelating er en kjent folkemedisinsk teknikk fra blant annet østlige kulturer.

Moxabrenning
Moxibusjon regnes for å ha sin opprinnelse i Kina. Metoden er en del av tradisjonell kinesisk medisin (TKM) og brukes over hele det nordlige Eurasia fra Stillehavet i øst til de samiske områder i vest. Moxabrenning innebar brenning av knusk på hud. Knusk er en tørket svært brennbar sopp som (her i Norden) bl.a vokser på bjørk og bøk. Dette sies å brenne raskt ved lav temperatur og ble brent på huden for å stimulere det immunsystemet og de meridianene og nervene som er knyttet til de valgte punktene.

Et mye brukt sted for moxabrenning hos samene har vært det høyeste punktet på muskelen mellom tommel og pekefinger. Dette tilsvarer et av tykktarmpunktene i den kinesiske akupunkturlæren. Ifølge akupunkturteorien regnes dette punktet for å ha allmenn stimulerende effekt. I tillegg til å ha innvirkning på tykktarmen, mente man at det også virket smertedempende på kjevepartiet. Samene brant derfor moxa mot tannpine, leddverk, revmatisme og hodepine.
Metoden brukes fortsatt til medisinske formål, men moderne varianter gjør istedenfor bruk av varmelamper.
Les mer om akupunktur her.

Ofring
For å fjerne sykdommer kunne samene også ofre til sykdoms- og dødsdemonen Rota. Ved å ofre til en seide (et gudebilde i stein som ligger på en sentral offerplass) kunne en bli frisk eller forebygge sykdom. Lokale variasjoner eksisterte, men det er grunn til å tro at seidene ble ofret til på bestemte måter og innenfor en felles forståelse for gudsdyrkelse. Allikevel blir den tolket som en lite helhetlig lære. Naturen ble betraktet som levende og med sjel, slik at fjell, steinblokker og innsjøer hadde liv og kunne være til hjelp for mennesker hvis man tilba dem og ofret til dem. Det var en naturreligion som også var polyteistisk, som innebærer at man trodde på og dyrket flere guder. Dermed aksepterte man flere ”skjebnebestemmere” som kunne påføre og/ eller fjerne sykdom.

Midler fra planter
Urter og planteprodukter har vært svært utbredt i samisk folkemedisin. Bruksområdene og virkningene er tildels i samsvar med det vi kjenner til idag. Innvortes ble plantene brukt som te eller som inhalasjoner, mens plantene utvortes ble brukt som kroppsbad eller påsmøring på huden. Noen planter ble brukt som forebyggende middel på grunn av sitt rike innhold av mineraler og vitaminer. Enkelte planter har vært brukt som godteri, i matlaging som grønnsak i salat, som smakstilsetning i snaps og som nytelesmiddel i tillegg til å være en medisinplante. Urter og planter har vært vanlig bruk mot ulike plager som selvhjelp. Mer kompliserte tilfeller har gjerne blitt overlatt til en sjaman eller til spesielt urtekyndige. I boka ”Samenes folkemedisin” er det listet opp over 150 legemidler som har vært vanlig å bruke.

Midler fra dyr
Reinen har naturlig nok vært mye brukt blant samene. Blod, horn, hår, kjøtt, lever, ost, skinn og vom har vært brukt mot ulike sykdommer (NOU 1998:21). Kokte reinklauver ble brukt for å kurere forstoppelse, gjerne sammen med margebein. Bjørnefett ble brukt som salve og benyttet ved isjas og gikt. Reinost var et middel som i tillegg til å bli spist ble smurt på huden ved frostskader. Urin fra reinsdyr ble brukt ved snøblindhet og stær, eller innvortes mot bendelorm. Det ble også brukt organer eller deler av organer og væsker (som blod og melk) fra både sel, bjørn, bever, slange, hund, rype, ravn og frosk.

Midler fra mennesker
Fra mennesker har hårstrå, morsmelk, urin og blod vært brukt ved ulike lidelser. Urinen ble for eksempel brukt mot hoste, halsvonde og alkoholforgiftning. Øreverk ble behandlet med både urin og morsmelk. Morsmelk skulle i tillegg være godt som rensende middel og ved øyelidelser.

Andre produkter og metoder
Produkter som kull, sot, ulike metaller, snø, sjøvann, leire, ull og ulltråd har samene brukt som helsebringende eller kurerende midler. Kvikksølv eller avskrap fra sølv ble spist ved beinbrudd. Man trodde at metallet ville finne veien til bruddet og lodde beinet sammen. Kvikksølv ble også spist av kvinner som ikke ønsket å få flere barn.

Hva koster det å gå til en samisk behandler?

Moderne sjamaner tar betaling. Timeprisen vil variere, og kan være på mellom 400-600 kr, der den første timen kan koste mer. Mange ny-sjamaner arrangerer også kurs, og prisen på disse varierer etter hvor lenge de varer, men du må regne med ca 2000 kr. Prisen på en behandling hos en samisk healer varierer. I gjennomsnitt koster det mellom 400-600 kroner. Det er vanlig at første time varer lenger enn oppfølgende timer og kan være dyrere. Noen healere tar seg ikke betalt mens andre tar imot gaver.

Tradisjonelle lesere tar normalt ikke betaling. Noen tar imot gaver dersom man ønsker å gi dette.
Noen helbredere som annonserer i aviser tar telefontakster som gjerne står oppgitt. Andre helbredere sier de ikke tar betaling for det de utøver, men tiden dette tar.