Det er ikke lett å kategorisere utøvere og behandlingsformer innen samisk folkemedisin. Dette skyldes at det ikke finnes noen felles utdanning, og fordi det ofte eksisterer kombinasjoner av tro og erfaring. Utøverne har i tillegg ulik bakgrunn og har tilegnet seg kunnskapen på forskjellig vis. Den enkelte helbreder setter dermed sitt eget preg på de metoder de bruker til å helbrede. De tradisjonelle helbredere eller lesere har gjerne et kristent livssyn. De som står i en ny- religiøs sammenheng velger vi her å kalle ny-sjaman eller healer. Fellesbetegnelsen er helbredere. Det samiske navnet på en helbreder fra kysten er ”lavvi” mens en helbreder fra innlandet har fått betegnelsen ”guvlar” .
Helbreder
Helbrederne sier at de har evner som de har fått på forskjellige måter. Noen har fått evnene åpenbart gjennom en drøm, noen har hørt og følt ting, og noen mener evnene er en gave de har fått gjennom arv og opplæring av slektninger. Flere helbredere mener at helbredelsen ikke skjer gjennom deres personlige krefter, men av ”Gud” eller ”Den store ånd”.
Ny-sjaman
Sjamanen er en person som skal ha usedvanlige krefter. Ved å gå inn i transe skal sjamanen være i stand til å oppnå kontakt med overnaturlige krefter og slik kunne frigjøre den syke fra sykdommen. Samisk ny- sjamanisme bygger på den før - kristne samiske religionen. En ny-sjaman kan likevel ha en kristent grunnsyn. Enkelte sjamaner bruker ulike ritualer og rituelle gjenstander som er knyttet til denne.
Det er mange ulikheter mellom en før- kristen sjaman og en ny-sjaman. Den viktigste forskjellen er kanskje at ny-sjamanen ikke blir utpekt av en eldre, men selv velger å påta seg rollen. Kunnskapen skapes av den enkelte utøver gjennom muntlige og skriftlige kilder. Mange ny-sjamaner holder workshops, kurs og seminarer og videreformidler på denne måten sin kunnskap til andre.
Healer
Å heale betyr å gjøre hel igjen. Healing er beskrevet i en egen artikkel. Les mer om healing her.
Leser
En leser er en person som har et religiøst forhold til helbredelse gjennom bønn. Hensikten med å lese er at skriftens ord skal kunne helbrede. De fleste bibelsitater og bønner som brukes av lesere i dag har en klar kristen form. Noen ganger er det direkte sitat fra Bibelen, for eksempel ”Fadervår”. Andre ganger kan bønnen bygge på bibelske hendelser. Det forekommer også formularer med før - kristent innhold. Uttrykket ”å bli lest på” betyr at man har oppsøkt eller vært i kontakt med en leser for å bli helbredet.
En leser sies også å kunne bringe ulykke over noe eller noen ved å ganne. Ganning skal kunne skje ved hjelp av tankens kraft, og har vært og er en kjent kunnskap blant samene. Ganning har ikke bare vært kunnskap helbredere besitter, men noe også andre personer har kunnet utføre. Tradisjonelt har ganning vært brukt for å helbrede eller løse opp i konflikter.
Hvordan første behandling blir, avhenger av hvilken type behandler du kontakter. Noen har en registrert arbeidsplass man kan ringe til eller komme innom for å avtale time. De som tar imot folk hjemme, har ofte et eget konsultasjonsrom. Noen av disse behandlerne kan du avtale time hos, mens hos andre må du møte opp for å stille deg i kø. Leseren helbreder ikke store forsamlinger samtidig, men har konsultasjoner i enerom eller via telefon. Den tradisjonelle leseren reiser ikke rundt for å helbrede folk.
De som helbreder med bibelsitater eller bønner ber ofte med stor intensitet. Noen helbredere kan berøre det syke området, men dette er heller ikke nødvendig. Enkelte kan foreta fjernhealing via telefon, noe som er veldig vanlig i dag. Da ber behandleren ofte om fødselsdato og fødenavn til den personen det gjelder. Noen kan også spørre om du er døpt. Andre personer kan ringe på vegne av den syke, og da oppgis bare personalia og diagnose.
I praksis kan det være slik at det blir sagt veldig lite i en behandlingssituasjon fordi behandleren og klienten har en felles kulturell kunnskap og bakgrunn. I samisk folkemedisin ligger kraften ikke bare i ordet, men mye i tanken. Dette gjelder spesielt behandleren, men kan også gjelde den som blir behandlet. Det er ikke uvanlig at en behandler sies å skulle ha synske evner, og kan fortelle noe som vil skje i framtida.Det blir sjelden stilt krav om å ha noen bestemt religiøs oppfatning eller tro for å kunne bli behandlet av en samisk helbreder.
Begrepet diagnostisering er ikke alltid helt rett å bruke, fordi det i samisk folkemedisin snarere er snakk om en slags spådomskunst. Å finne årsak til sykdom dreier seg ofte om å framskaffe et tegn fra maktene, eller de overnaturlige kreftene som man setter sykdommen i sammenheng med. Dog var det ofte slik at den som ønsket å bli behandlet, selv mente å kjenne diagnosen.
For å finne ut hvor sykdommen kommer fra har samene brukt mye det såkalte Steinbadet. De viktigste hjelpemidlene her er tre steiner som blir hentet på forskjellige steder. En i fjæra, en fra kirkegården og en tredje fra en haug. Hver av steinene skal virke sykdomsfremkallende på mennesker. Steinen fra haugen representerer ”makter” tilhørende de underjordiske eller haugfolket (gufithar på samisk), steinen fra fjæra representerer draugen, (de som døde på havet der kroppen går igjen), og steinen fra kirkegården representerer de døde på landjorden. Av og til er disse forklaringene mer abstrakte. De kan også representere åndene i lufta, fra vann og fra jorda dersom steinene hentes fra disse plassene.
De utvalgte steinene blir varmet opp i ilden, før de blir sluppet i vann. Den steinen det da syder eller freser mest rundt, viser til den ”makten” som skal være årsaken til sykdommen. Behandlingen går så ut på å legge den steinen som freste mest mot det syke stedet, lese et helbredelsesformular, og så legge steinen tilbake der man hadde hentet den. Åndene som forårsaket sykdommen skal på denne måten bli sendt tilbake der de kom fra. Etter teorien skal da den syke kunne bli frisk.
I tillegg til healing og lesing har det innen samiske folkemedisinen vært benyttet behandlingsmetoder som massasje, kopping, årelating, moxabrenning og ofring.
Andre vanlige brukte midler som kunne bli kombinert med healing og lesing kan deles i fire grupperinger. Dette er midler fra planter, dyr, mennesker og andre produkter.
Det eksisterer ingen fullgod oversikt over hvilke av disse midlene og metodene i samisk folkemedisin som fortsatt er i bruk.
Massasje
Massasje opplyses å ha vært brukt med gode resultater og bruken vitner om gode kunnskaper i menneskets anatomi. Massasje har bl.a. vært benyttet ved ryggsmerter, fordøyelsesbesvær, hodepine, kolikk, tannsmerter, revmatisme med mer. Punkter i hodet ble trykket og massert ved hodepine. Det finnes tilsvarende kinesiske akupunkturpunkter som brukes mot de samme lidelsene. Les mer om massasje i egen artikkel her.
Kopping
Kopping er en metode som benytter undertrykk for å skulle bedre sirkulasjonen i kroppen, samt redusere muskelspenninger og smerter i muskulaturen. Et horn eller glass brukes til å lage vakuum i huden til den hever seg. Hornet fjernes deretter samtidig som et lite hull i huden lages for at blodet skal kunne suges ut. Kopping brukes ved smertetilstander og ved hevelser, og som oftest koppsuges det stedet hevelsen sitter. Alle typer blå flekker skal kunne koppes på flekken og deretter suges ut med koppehorn. Kopping regnes som en effektiv metode for å lege smerter og for å øke blodsirkulasjonen. Det finnes fortsatt folk i samiske bygder som driver med kopping. Kopping er en kjent folkemedisinsk teknikk fra en rekke land, blant annet Kina.
Sneppert til bruk ved årelating. Foto: Adnan Icagic. Tromsø Museum - Universitetsmuseet.
Årelating
Ved årelating åpnes en vene for å tappe ut blod, og kan derfor anses som et medisinsk inngrep. Hensikten var å kvitte seg med ”sykt” blod, som man mente framkalte sykdom. I motsetning til kopping mente man i samisk folkemedisin at det beste blodet rant ut ved å stikke hull på blå flekker. Derfor valgte man å sette hull andre steder på kroppen. Årelating er en kjent folkemedisinsk teknikk fra blant annet østlige kulturer.
Moxabrenning
Moxibusjon regnes for å ha sin opprinnelse i Kina og brukes over hele det nordlige Eurasia fra Stillehavet i øst til de samiske områder i vest. Moxabrenning innebar brenning av knusk på hud. Knusk er en tørket svært brennbar sopp som (her i Norden) bl.a vokser på bjørk og bøk. Dette sies å brenne raskt ved lav temperatur og ble brent på huden for å stimulere det immunsystemet og de meridianene og nervene som er knyttet til de valgte punktene.
Et mye brukt sted for moxabrenning hos samene har vært det høyeste punktet på muskelen mellom tommel og pekefinger. Dette tilsvarer et av tykktarmpunktene i den kinesiske akupunkturlæren. Ifølge akupunkturteorien regnes dette punktet for å ha allmenn stimulerende effekt. I tillegg til å ha innvirkning på tykktarmen, mente man at det også virket smertedempende på kjevepartiet. Samene brant derfor moxa mot tannpine, leddverk, revmatisme og hodepine.
Metoden brukes fortsatt til medisinske formål, men moderne varianter gjør istedenfor bruk av varmelamper.
Les mer om akupunktur her.
Ofring
For å fjerne sykdommer kunne samene også ofre til sykdoms- og dødsdemonen Rota. Ved å ofre til en seide (et gudebilde i stein som ligger på en sentral offerplass) kunne en bli frisk eller forebygge sykdom. Lokale variasjoner eksisterte, men det er grunn til å tro at seidene ble ofret til på bestemte måter og innenfor en felles forståelse for gudsdyrkelse. Allikevel blir den tolket som en lite helhetlig lære. Naturen ble betraktet som levende og med sjel, slik at fjell, steinblokker og innsjøer hadde liv og kunne være til hjelp for mennesker hvis man tilba dem og ofret til dem. Det var en naturreligion som også var polyteistisk, som innebærer at man trodde på og dyrket flere guder. Dermed aksepterte man flere ”skjebnebestemmere” som kunne påføre og/ eller fjerne sykdom.
Ballblom
(lat.Trollius europaeus).
Planten ble benyttet i medisinsk sammenheng.
Foto:"Ballblom" av randihausken med Creative-Commons lisens.
Midler fra planter
Urter og planteprodukter har vært svært utbredt i samisk folkemedisin. Bruksområdene og virkningene er tildels i samsvar med det vi kjenner til idag. Innvortes ble plantene brukt som te eller som inhalasjoner, mens plantene utvortes ble brukt som kroppsbad eller påsmøring på huden. Noen planter ble brukt som forebyggende middel på grunn av sitt rike innhold av mineraler og vitaminer. Enkelte planter har vært brukt som godteri, i matlaging som grønnsak i salat, som smakstilsetning i snaps og som nytelesmiddel i tillegg til å være en medisinplante. Urter og planter har vært vanlig bruk mot ulike plager som selvhjelp. Mer kompliserte tilfeller har gjerne blitt overlatt til en sjaman eller til spesielt urtekyndige. I boka ”Samenes folkemedisin” er det listet opp over 150 legemidler som har vært vanlig å bruke.
Midler fra dyr
Reinen har naturlig nok vært mye brukt blant samene. Blod, horn, hår, kjøtt, lever, ost, skinn og vom har vært brukt mot ulike sykdommer (NOU 1998:21). Kokte reinklauver ble brukt for å kurere forstoppelse, gjerne sammen med margebein. Bjørnefett ble brukt som salve og benyttet ved isjas og gikt. Reinost var et middel som i tillegg til å bli spist ble smurt på huden ved frostskader. Urin fra reinsdyr ble brukt ved snøblindhet og stær, eller innvortes mot bendelorm. Det ble også brukt organer eller deler av organer og væsker (som blod og melk) fra både sel, bjørn, bever, slange, hund, rype, ravn og frosk.
Midler fra mennesker
Fra mennesker har hårstrå, morsmelk, urin og blod vært brukt ved ulike lidelser. Urinen ble for eksempel brukt mot hoste, halsvonde og alkoholforgiftning. Øreverk ble behandlet med både urin og morsmelk. Morsmelk skulle i tillegg være godt som rensende middel og ved øyelidelser.
Andre produkter og metoder
Produkter som kull, sot, ulike metaller, snø, sjøvann, leire, ull og ulltråd har samene brukt som helsebringende eller kurerende midler. Kvikksølv eller avskrap fra sølv ble spist ved beinbrudd. Man trodde at metallet ville finne veien til bruddet og lodde beinet sammen. Kvikksølv ble også spist av kvinner som ikke ønsket å få flere barn.
Moderne sjamaner tar betaling. Timeprisen vil variere, og kan være på mellom 400-600 kr, der den første timen kan koste mer. Mange ny-sjamaner arrangerer også kurs, og prisen på disse varierer etter hvor lenge de varer, men du må regne med ca 2000 kr. Prisen på en behandling hos en samisk healer varierer. I gjennomsnitt koster det mellom 400-600 kroner. Det er vanlig at første time varer lenger enn oppfølgende timer og kan være dyrere. Noen healere tar seg ikke betalt mens andre tar imot gaver.
Tradisjonelle lesere tar normalt ikke betaling. Noen tar imot gaver dersom man ønsker å gi dette.
Noen helbredere som annonserer i aviser tar telefontakster som gjerne står oppgitt. Andre helbredere sier de ikke tar betaling for det de utøver, men tiden dette tar.