Filosofi og teori

Sykdomsforståelse

Et gammelt samisk ordtak sier:
”Du skal gå til doktoren for å finne ut hva som feiler deg, men du skal gå til leseren for å bli frisk.”
De tradisjonelle samiske behandlerne oppfatter seg som regel ikke som motsetninger til utøvere av skolemedisinen. Slik de ser det er det andre aspekter ved sykdommen de tar seg av enn de legen tar seg av: Legen skal ta seg av de rent medisinske sidene ved sykdommen. Derfor er det ikke uvanlig at folk som går til tradisjonelle samiske behandlere oppfordres til å søke hjelp hos legen dersom de ikke allerede har gjort det.

Selv om de skulle føle seg bedre etter en behandling av en helbreder, oppfordres klienten ofte til å fortsette med den skolemedisinske behandlingen. De som har vokst opp med den folkemedisinske praksis setter ikke den ene opp mot den andre, men benytter både lege og healer. Skolemedisinen tar seg av de ”kroppslige” sidene med behandlingen, mens behandleren innen samisk folkemedisin tar seg av den ”åndelige” siden.

Samiske folkemedisinere verken opphever eller bagatelliserer medisinske diagnoser. Ofte gir de en annen tolkning av skolemedisinens behandling. Sykdommen er den samme, men de kan hevde at den har en annen årsak. Den offentlige helsetjenesten er til tross for dette en viktig del av det samiske samfunnet, og det synes ikke som det eksisterer større konflikter mellom de to tilbud og systemer, verken fra utøversiden eller hos klientene.Innenfor samisk folkemedisin henter produktene ofte en viktig del av sin kraft gjennom de ritualer som helbredelsen omgis av, selv om produktene anses å være virksomme i seg selv gjennom spising, inhalering eller påsmøring.

Sykdom oppfattes som mer enn "fysiologiske feil"

Sykdom er hos samene blitt oppfattet som straff eller noe sendt av åndelige krefter, av mennesker eller naturen. Skulle sykdommen fordrives, måtte tilsvarende motkrefter til. Et viktig samisk prinsipp er at sykdom er noe man kjemper med- ikke mot. Samene har oppfattet sykdom som noe mer enn fysiologiske ”feil” i menneskekroppen. For eksempel kan sykdom angå hendelser og verdier som har sentral plass i livet til den syke.

Sykdom kan knyttes sammen med forholdet den syke har til sine medmennesker, til økonomiske og ernæringsmessige forhold, sosiale forhold, yrkesforhold osv. Sykdommen kan også knyttes sammen med trosforestillinger eller livssyn. Mente man at sykdommen skyldtes trolldom fra en same (ganning), var det sikrest å søke hjelp hos en samisk helbreder. Man gikk ut fra at han/hun behersket disse kreftene best.

Ifølge gamle skrifter trodde samene at mennesket har to eller flere sjeler: en kroppssjel som er bundet til kroppen og en frisjel, ikke knyttet til kroppen. I samisk religiøs forståelse kan sykdom komme av at sjelen blir fanget av en fiendtlig kraft. For eksempel kan sjelen være fanget i en annen verden. Helbredelsen skjer ved at sjelen befris av en sjaman, som skal ha den nødvendige kraft til dette.

En annen fortolkning av sykdom i samisk folkemedisin kunne være at det dreide seg om ubalanse i selve menneskekroppen. I slike tilfeller blir menneskekroppen oppfattet som et mikrokosmos, der det må opprettes balanse. Slik tenkning er sentral i for eksempel blodstoppingsformlene: En alvorlig blødning oppfattes som en alvorlig ubalanse i kroppen, der livskraften (blodet) renner ut.

Kunnskapen om å helbrede er hemmelig. For eksempel finnes regler for at de ordene som brukes for å stoppe blod ikke må læres bort til mer enn en eller tre andre. Ordene må dessuten alltid overleveres fra en eldre person til en yngre. Ordene må gjentas nøyaktig slik de er lært, og man må forholde seg til ordene på en alvorlig og ærbødig måte, ellers vil de ikke virke.