Utdanning

Til alle tider har det vært behov for folk som kunne behandle sykdom eller plager. Den samiske sjamanen ble ”utpekt”. Det vil si at vedkommende ikke selv valgte å bli sjaman, men ble utpekt under tvang. Noen kunne motsette seg å gå inn i rollen. Kunnskapen som skulle læres og forvaltes, kunne ikke deles med noen og gjorde sjamanen til en ensom person i forhold til samfunnet for øvrig. Taushetsløftet som fulgte med var tilnærmet absolutt. Selv om det å bli sjaman innebar en stor innflytelse og høy status, var det sannsynligvis ikke alltid en attraktiv posisjon. Lokalsamfunnet trengte en sjaman, og noen måtte påta seg jobben.

Det er mange ulikheter mellom en før-kristen sjaman og en ny-sjaman, og kanskje den viktigste forskjellen er at ny-sjamanen ikke blir utpekt av en eldre, men selv velger å påta seg rollen. Kunnskapen skapes av den enkelte aktør gjennom muntlige og skriftlige kilder. Mange ny-sjamaner holder workshops, kurs og seminarer og videreformidler på denne måten sin kunnskap.