Teorien bak soneterapi er som nevnt at kroppen antas å ha spesielle soner som korresponderer med spesifikke organer eller kroppsdeler. Når et organ blir sykt eller svekkes, mener utøverne at man får en fortykkelse i underhuden i den tilsvarende sonen. Fortykkelsene forklares i teorien med at giftstoffer lagrer seg på nerve-ender og utvikler seg etterhvert til harde krystaller. Manuell behandling av en sonen skal så fjerne slike krystaller, og ifølge teorien skal dette også lindre eller fjerne symptomene i det gjeldende organet.
Siden begynnelsen av 1990-tallet har utøverne henvist til teorien om ECIWO (Embryo Containing Information of the Whole Organism) for å forklare soneterapien. Kort fortalt går den ut på at enkelte enheter i kroppen sies å inneholde informasjon om hele kroppen. I soneterapien er føttene er en slik enhet.
Sonene under/ på føttene skal således kunne fortelle om tilstanden til hele kroppen – ikke bare ett spesifikt organ. Ifølge teorien om ECIWO bærer nemlig alle celler i kroppen på informasjon om hele kroppen, og innehar dermed evnen til å reparere seg selv og til å gjenopprette balanse i kroppen.
Soneterapien går ut fra at mennesket hele tiden utsettes for ting som kan gjøre oss syke: Om vi blir syke eller ikke, avhenger ifølge teorien av vår evne til å avverge ytre påvirkninger, vår evne til å tilpasse oss og vår evne til å helbrede oss selv. Kronisk sykdom ses på som et resultat av at evnen til selvhelbredelse ikke strekker til. Dette skal så resultere i en varig svikt i kroppens balanse og helhet. Ut fra dette, sier teorien at enkeltfaktorer som fører til kronisk sykdom hos èn person, nødvendigvis ikke trenger å føre til sykdom hos en annen. Soneterapeuter mener at også livet vi lever, våre holdninger og hva vi gjør med oss selv spiller en viktig rolle i om vi blir syke og hvor syke vi eventuelt blir.
Figur 3. Soneterapiens "soneinndeling", som brukes til å forklare sammenhengen mellom hele menneskekroppen og føttene. Rettighetsinnehaver: Robert Ersdal.
Teorien om ECIWO-biologi er utviklet av den kinesiske biologen Yingqing Zhang.
Zhangs teori tar utgangspunkt i at kroppen vår er bygd opp av celler. Cellene danner vev som inngår i organer. Hver celle i kroppen er en egen enhet samtidig som den er en del av kroppen. Cellene har gjennomgått en spesialisering for å kunne fylle en fysiologisk rolle, for eksempel å produsere insulin. I tillegg har de sin faste plass i kroppen: hjerneceller finner vi i hjernen og nyreceller i nyrene.
I hver cellekjerne finner vi DNA. DNA’et inneholder informasjon om hele kroppen og det som er nødvendig for å danne en ny kropp. Hver celle har også et embryonalt potensial. Det vil si at den kan omdannes til et foster (embryo) som kan utvikle seg til en nytt individ. Denne kunnskapen utnyttes i dag ved kloning.
Dette er også grunnlaget for ECIWO-begrepet: at èn enhet inneholder informasjon om hele kroppen, og har potensiale til å danne en ny. Hver slik enhet kalles i teorien en ECIWO.
Teorien mener at dette eksisterer ikke bare på cellenivå, men også på høyere nivåer. Hos en plante utgjør for eksempel stammen en ECIWO. En gren er også en ECIWO på et lavere nivå. Går vi ned enda et nivå er en kvist en ECIWO, og det samme er et blad. Hvis vi stikker en gren i jorden og det er gode vekstforhold, vil den kunne slå rot og en ny plante vokse opp. Det samme gjelder for en kvist og et blad.
I følge Zhangs teori om ECIWO skal det også finnes sonesystemer i tilknytning til alle rørknoklene i kroppen. For eksempel mente han at vevet i tilknytning til mellomhåndsbenet mellom pekefinger og håndledd er et lite ECIWO-system som gjenspeiler hele kroppen - knoken mot pekefingeren svarer til hodet, og knoken mot håndleddet til nedre del av ryggen og benet.
Med utgangspunkt i teorien om at punkter på kroppen som er svært ømme for trykk, korresponderer med organer og deler av kroppen som er svekket eller syke, bruker soneterapeutene denne metoden til å lokalisere medisinske problemer: Når et organ i kroppen blir sykt skal det i følge teorien gjenspeiles i samsvarende områder i alle ECIWO-ene. Man anser da at sykdom kan påvises diagnostisk i ECIWO-ene. Når et ømt punkt behandles settes det ifølge utøverne i gang en reparasjons- eller helbredelsesprosess. Den manuelle behandlingen skal kunne fanges opp av det tilsvarende organ eller område i kroppen og av andre ECIWO-er.
Når det aktuelle punktet anses som helbredet og tilbake til normal tilstand, skal også klientens generelle tilstand ha bedret seg. Det samme skal gjelde for samsvarende punkter i andre ECIWO-er. I følge soneterapeutene bør man likevel fortsette behandlingen av punktene, for å forebygge og unngå at de igjen svekkes.
Teorien sier ingenting om hvordan informasjon skal kunne formidles mellom ECIWOene og resten av kroppen. Det finnes heller ingen vitenskapelige studier som kan påvise at ECIWO faktisk eksisterer.
Figur 1: Soneterapiens prinsipp om "formlikhet", hvor man mener det fins en likhet mellom fotens form og et sittende menneske. Rettighetsinnehaver: Robert Ersdal.
Soneterapi baseres også på et prinsipp om formlikhet. Soneterapeutene mener at anatomiske strukturer i kroppen som ligner hverandre, også har lignende oppgaver eller funksjoner, selv om de er plassert langt fra hverandre.
Figur 1 er hentet fra undervisningsmateriell i soneterapi. Bildet viser den anatomsike formen av en fot, samtidig som man kan tenke seg et omrisset av det som ligner en sittende person. Dette er sentralt i soneterapien, og denne "likheten" mellom foten og menneskekroppen er et eksempel på soneterapiens "prinsipp om formlikhet". Dette er soneterapeutens grunnlag når han skal forklare hvillke soner og organer som korresponderer med hverandre.
Soneterapeutene arbeider også etter et kart hvor de spesifikke kroppsdeler og organer er gjengitt som bestemte soner på føttene. Eksempelvis tilsvarer høyre fot høyre del av kroppen, og venstre fot tilsvarer venstre del. Sonene for hodet skal ligge fremme ved tærne, mens sonene til ryggen og beina skal ligge i klientens hæl.
I følge Zhangs teori om ECIWO-biologi skal også det omvendte kunne være tilfelle: hælen skal svare til hodet, og tærne til nedre del av kroppen. Begge forklaringene anses av utøverne som riktige, og de opererer altså både etter et ”rettvendt” og et ”omvendt” fotsonesystem.
Figur 2 illustrerer hvor på føttene de ulike sonene for kroppens organer, kroppsområder og vev er bestemt til å være lokaliserte. I tillegg er det utarbeidet kart over soner på fotens overside, og andre soner på beina. Disse kan være ulike, og årsaken til det oppgis til å være uenigheter i fagmiljøet på grunn av kartenes forskjellige kulturelle opphav: Ulike kulturers levemåte kan ifølge utøverne gi ulike typer helseplager. Dette har igjen ført til forskjellig fokus blant utøverne, så vel som ulike erfaringer ved behandling av fotsonene.
De sentrale soneterapeutene Fitzgerald, Ingham og Ersdal deler kroppen inn i ti loddrette soner fra hodet til føttene, fem på hver side av kroppen. Denne inndelingen bruker utøverne til å forklare sammenhengen mellom hele menneskekroppen og føttene: De organer, vev og systemer som en kroppssone passerer på veien fra hodet til føttene er representert i den samme kroppsonen på føttene, i forminsket målestokk.Et eksempel på hva utøverne mener her, er når de sier at øynene tilhører kroppssone to og tre, og de tilsvarende soner finnes på føttene i andre og tredje tå. Soneinndelingen er illustrert i figuren nedenfor.
Figur 2. Eksempel på soneterapiens "sonekart", hvor visse soner sonene under føttene antas å korrespondere med indre organer og andre kroppsdeler. Rettighetsinnehaver: Robert Ersdal.
Det er ikke påvist vitenskapelig noen virkingsmekanismene bak soneterapi. Teorien er at behandling av soner stimulerer selvhelbredende prosesser i kroppen. Denne sammenhengen er ikke dokumentert.
Hypotesen bak dette er at behandlingen av de berørte punktene kan utløse et reaksjonsmønster som så hjelper kroppen til å reparere seg selv. Reaksjonsmønsteret er fysiologisk, ved at trykk skal kunne utløse en reaksjon. Det er således også koordinert i tid og rom: først trykk, så reaksjon. Soneterapeutene mener at denne teorien kan overføres til alle ECIWO-er i kroppen. Hva som skjer på cellenivå vet man ikke.
Information in English
Soneterapi