Sammendrag

Gjennom trykk og massasje mener soneterapeutene at de kan stimulere klientens kropp til at den selv setter i gang en helbredelsesprosess. Ifølge teorien fins det enheter eller soner i kroppen som inneholder informasjon om hele kroppen. Soneterapeutene konsentrerer seg om å stimulere soner på eller under føttene.

Det som kalles soneterapi eller fotsoneterapi i Norden, kalles ellers i verden for refleksologi. I refleksologien forutsetter og behandler utøverne flere soner spredt utover hele kroppen - ikke bare føttene.

Hvis klienten opplever markert ømhet/sårhet på spesielle punkter begynner å trykke/massere, tolkes dette av soneterapeuten som at han har avdekket klientens problemer. Ifølge teorien indikerer nemlig et slikt punkt hvilke organer/deler av kroppen som er svekket eller syke. Dette kaller soneterapien for "ubalanse i en sone".

Disse punktene brukes dermed både til diagnostisering og til behandling: Når soneterapeuten fortsetter å massere/ trykke på dem, mener han at det settes i gang reparasjon eller helbredelse i det tilsvarende organet eller området i kroppen.

Internasjonalt brukes soneterapi i behandling av flere typer helseproblemer. Noen av de lidelsene soneterapi er kjent brukt ved, er ledd- og muskelsmerter, stress, fordøyelsesproblemer og luftveislidelser. Dette betyr ikke nødvendigvis at soneterapi har vitenskapeligdokumentert effekt mot disse:

Det er gjort lite forskning på soneterapi. Kvaliteten på den forskningen som er gjort er variabel, og det finnes lite dokumentasjon på effekt. Soneterapiens teori om at behandling av sonene stimulerer selvhelbredende prosesser i kroppen, er ikke dokumentert. Se kapitlet om virkning/bivirkning for mer informasjon om dette.

Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av soneterapi, men samtidig er det ikke rapportert om alvorlige bivirkninger. Utøverne anser ikke disse effektene som bivirkninger, men som ettervirkninger av behandlingstimen og en del av helbredelsesprosessen.

Vær likevel oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom terapeuten unnlater å råde klienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Personer med visse diagnoser knyttet til blodomløpet, og/ eller som har gjennomgått transplantasjoner frarådes å bruke soneterapi.

Bruk av soneterapi eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i NIFABs pasientveiledning.