Dette er et sammendrag av en metastudie utført av forskere tilknyttet The Cochrane Library. Sammendraget er oversatt fra engelsk til norsk av statsautorisert translatør.
Søket er gjort i august 2010.
Les mer om akupunktur | Les om forskningsmetoder | Våre kilder og fremgangsmåte | Om Cochrane
Depresjon er en utbredt lidelse i dagens samfunn. Ved klinisk depresjon oppgir mange en manglende interesse for livet generelt og aktiviteter de vanligvis liker å gjøre. Dette kan være ledsaget av andre symptomer som vekttap, overspising, følelse av å være unyttig, søvnforstyrrelser, at man slutter å ta vare på seg selv eller sosial tilbaketrekning, søvnløshet eller hypersomni (oversoving), manglende energi, lav selvfølelse og dårlig konsentrasjonsevne.
Kina og Japan har lange tradisjoner med bruk av akupunktur. Teorien bak tradisjonell kinesisk medisin er at kroppens helsetilstand opprettholdes av kroppens energibalanse. Akupunktur går ut på at tynne nåler stikkes inn i ulike deler av kroppen for å gjenopprette energibalansen i kroppen. Det finnes en rekke akupunkturmetoder, fra tradisjonell/klassisk akupunktur, øreakupunktur, triggerpunktakupunktur og enkeltpunktsakupunktur. Tradisjonell kinesisk medisin (TCM) og klassisk akupunktur er basert på de teoretiske begrepene yin og yang og de fem elementene og forklarer sykdom og fysiologisk funksjon. I en "vesternisert" medisinsk anvendelse av akupunktur brukes triggerpunkter, segmentpunkter og akupunkturpunkter etter en beskrevet formel knyttet til en bestemt plage/sykdom. Innen medisinsk akupunktur brukes gjerne akupunktur basert på nevrofysiologiske og anatomiske prinsipper snarere enn prinsippene og filosofien bak tradisjonell kinesisk medisin. Øreakupunktur går ut på at øret brukes til å stille diagnose, og at man deretter stikker nåler i punkter på øret. Det er studier som indikerer en preferanse for behandling med selvhjelp og komplementære behandlingsformer ved depresjon. Til tross for at tretti studier med 2 812 deltakere ble inkludert i denne oversikten og metaanalysen, er det utilstrekkelig dokumentasjon til å fastslå at akupunktur kan være til hjelp ved behandling av depresjon.
Bakgrunn
Det er en allmenn interesse for å bruke selvhjelp og komplementære behandlingsformer ved depresjon. Denne oversikten har undersøkt dokumentasjonen som for tiden er tilgjengelig som støtter bruken av akupunktur til behandling av depresjon.
Formål
Å undersøke effekten og negative effekter av akupunktur i behandlingen av depresjon.
Søkestrategi
Det ble foretatt søk i følgende databaser: CCDAN-CTR, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), MEDLINE (1966 til des. 2008), EMBASE (1980 til des. 2008), PSYCINFO (1874 til des. 2008), the Database of Abstracts of Reviews of Effectiveness (DARE), CINAHL (1980 til des. 2008), Wan Fang-databasen (til des. 2008). Følgende søkeord ble brukt: depresjon, depressiv lidelse, dystymi og akupunktur.
Utvelgelseskriterier
Inklusjonskriteriene omfattet alle publiserte og upubliserte randomiserte kontrollerte studier med narreakupunktur, ingen behandling, farmakologisk behandling, andre strukturerte psykoterapier (kognitiv atferdsterapi, psykoterapi eller rådgivning), og standard behandling. Følgende behandlingsformer ble inkludert: akupunktur, elektroakupunktur og laserakupunktur.
Deltakerne var voksne menn og kvinner med depresjon definert som klinisk depresjon eller diagnostisert i henhold til Diagnostic and Statistical Manual (DSM-IV), Research Diagnostic Criteria (RDC), International Classification of Disease (ICD) eller Criteria for Classification and Diagnosis of Mental Diseases CCMD-3-R.
Datainnsamling og -analyse
Metaanalyser ble utført ved bruk av relativ risiko for dikotome utfall og standardiserte gjennomsnittsdifferanser for kontinuerlige utfall, med 95 % konfidensintervall. Blant hovedutfallene var redusert alvorlighetsgrad av depresjon, målt ved egenrapportering basert på skalaer, eller på rapportering fra behandler ved bruk av skalaer, og en forbedring av depresjonen definert som remisjon versus ingen remisjon.
Hovedresultater
Denne oversikten er en oppdatering og inneholder nå data fra 30 studier. Etter søk foretatt i den senere tid, er 23 nye studier inkludert og ytterligere elleve studier ekskludert (grunnet suboptimale legemiddeldoser, ingen kliniske utfall, utilstrekkelig rapportering). Tretti studier med 2 812 deltakere er inkludert i metaanalysen.
Det var høy risiko for systematiske feil (bias) i de fleste studiene. Det var utilstrekkelig dokumentasjon på entydig positiv effekt av akupunktur sammenlignet med en venteliste-kontrollgruppe eller narreakupunktur-kontrollgruppe. To studier fant at akupunktur i kombinasjon med legemidler kan ha en tilleggseffekt sammenlignet med legemidler alene. En undergruppe av deltakere med depresjon som tilleggslidelse, opplevde redusert depresjon med manuell akupunktur sammenlignet med SSRIer (RR 1,66, 95 % konfidensintervall 1,03, 2,68) (tre studier, 94 deltakere).
De fleste studiene sammenlignet manuell akupunktur og elektroakupunktur med legemidler og fant ingen effekt mellom gruppene.
Forfatternes konklusjoner
Vi fant utilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale bruk av akupunktur hos mennesker med depresjon. Resultatene er begrenset av den høye risikoen for systematiske feil (bias) i flesteparten av studiene som oppfyller inklusjonskriteriene.