Akupunktur ved artrose i perifere ledd

Forenklet sammendrag

Dette sammendraget av en Cochrane-oversikt presenterer det vi vet fra forskningen om effekten av akupunktur på artrose (slitasjegikt).

Denne oversikten viser at hos personer med artrose

-kan akupunktur føre til små forbedringer i smerte og fysisk funksjon etter åtte uker.

-kan akupunktur føre til små forbedringer i smerte og fysisk funksjon etter 26 uker.

Ofte har vi ingen nøyaktig informasjon om bivirkninger og komplikasjoner. Dette er særlig tilfellet når det gjelder sjeldne men alvorlige bivirkninger.

Mulige bivirkninger ved akupunkturbehandling omfatter små blåmerker og blødninger ved stikkstedet.

Sammendrag

Bakgrunn

Artrose (slitasjegikt) i perifere ledd er en hyppig årsak til smerter og funksjonsbegrensning. Det finnes få behandlingsformer som er trygge og effektive.

Formål

Å vurdere effektene av akupunktur ved behandling av artrose i perifere ledd.

Søkestrategi

Vi gjennomsøkte Cochrane Central Register of Controlled Trials (The Cochrane Library 2008, utgave 1), MEDLINE og EMBASE (begge til og med desember 2007) og tok en rask gjennomgang av artiklenes referanseliste.

Utvelgelseskriterier

Randomiserte kontrollerte studier (RCT) som sammenligner med nåler med narreakupunktur, en annen aktiv behandlingsform eller en venteliste-kontrollgruppe hos mennesker med artrose i kne, hofte eller hånd.

Datainnsamling og -analyse

To forfattere foretok en uavhengig vurdering av kvaliteten på forsøkene og de uthentede dataene. Vi kontaktet forfattere av studier for ytterligere informasjon. Vi beregnet standardiserte gjennomsnittsdifferanser på grunnlag av forskjellene i forbedringer mellom gruppene.

Hovedresultater

Seksten studier med 3 498 personer ble inkludert. Tolv av RCTene inkluderte kun personer med artrose i kne, tre studier inkluderte kun personer med artrose i hofte og én studie inkluderte en blanding av personer med artose i både hofte og/eller kne.

Sammenlignet med narreakupunkturgruppen viste akupunkturgruppen en statistisk signifikant, kortsiktig bedring av artrosesmerter (standardisert gjennomsnittsdifferanse -0,28, 95 % konfidensintervall -0,45 til - 0,11, 0,9 poeng større forbedring enn narreakupunkturgruppen på en 20-poengs skala, absolutt endring 4,59 %, relativ endring 10,32 %, 9 forsøk, 1835 deltakere) og funksjon (-0,28, -0,46 til -0,09, 2,7 poeng større forbedring på en 68-poengs skala, absolutt endring 3,97 %, relativ endring 8,63 %). Imidlertid oppfylte ikke disse samlede kortsiktige nytteeffektene våre forhåndsdefinerte terskler for klinisk relevans (dvs. 1,3 poeng for smerter, 3,57 poeng for funksjon), og den statistiske heterogeniteten var betydelig.

I tillegg førte en restriksjon til narreakupunkturkontrollerte studier som bruker den formen for narreakupunktur som anses å være mest egnet for å blinde deltakerne i forhold til fastsettelse av behandling (som også var den formen for narreakupunktur som ble vurdert å ha størst sannsynlighet for fysiologisk aktivitet), til redusert heterogenitet og til samlede kortsiktige effekter av akupunktur som var mindre og ikke-signifikante.

Sammenlignet med narreakupunkturgruppen ved seksmåneders oppfølging viste akupunkturgruppen klinisk irrelevante forbedringer i artrosesmerter som var på grensen til å være statistisk signifikante (-0,10, -0,21 til 0,01, 0,4 poeng større forbedring enn gruppen som fikk narreakupunktur på en 20-poengs skala, absolutt endring 1,81 %, relativ endring 4,06 %, 4 studier, 1 399 deltakere) og funksjon (-0,11, -0,22 til 0,00, 1,2 poeng større forbedring enn gruppen som fikk narreakupunktur på en 68-poengs skala, absolutt endring 1,79 %, relativ endring 3,89 %).

I en sekundær analyse versus en venteliste-kontrollgruppe ble akupunktur forbundet med statistisk signifikante, klinisk relevante kortsiktige forbedringer i artrosesmerter (-0,96, -1,19 til -0,72, 14,5 poeng større forbedring enn narreakupunkturgruppen på en 100-poengs skala, absolutt endring 14,5 %, relativ endring 29,14 %, 4 forsøk, 884 deltakere) og funksjon (-0,89, -1,18 til -0,60, 13,0 poeng større forbedring enn narreakupunkturgruppen på en 100-poengs skala, absolutt endring 13,0 %, relativ endring 25,21 %).

I de direkte sammenligningene av akupunktur mellom kontrollgruppen med "opplæring i artrose under veiledning" og kontrollgruppen med "legekonsultasjon", var akupunktur forbundet med klinisk relevante kort- og langsiktige forbedringer i smerte og funksjon. I de direkte sammenligningene av akupunktur med "hjemmeøvelser/brosjyre med råd" og "øvelser under veiledning" ble akupunkturgruppen forbundet med tilsvarende behandlingseffekter som kontrollgruppene. Akupunktur som et tillegg til øvelsesbasert fysioterapiprogram førte ikke til større forbedringer enn øvelsesprogrammet alene. Informasjon om sikkerhet ble rapportert i kun åtte studier, og selv disse var preget av begrenset rapportering og heterogene metoder.

Forfatternes konklusjoner

Narreakupunktur-kontrollerte studier viser statistisk signifikante effekter. Imidlertid er disse effektene små, oppfyller ikke våre forhåndsdefinerte terskelverdier for klinisk relevans og skyldes sannsynligvis, i hvert fall delvis, placeboeffekter fra ufullstendig blinding. Venteliste-kontrollerte studier av akupunktur mot artrose i de perifere ledd tyder på statistisk signifikante og klinisk relevante effekter, som i stor grad kan skyldes forventninger eller placeboeffekter.

Les hele metastudien fra Cochrane Library på engelsk pdf.