Dette er et sammendrag av en metastudie utført av forskere tilknyttet The Cochrane Library. Sammendraget er oversatt fra engelsk til norsk av statsautorisert translatør.
Søket er gjort i august 2010.
Les mer om akupunktur | Les om forskningsmetoder | Våre kilder og fremgangsmåte | Om Cochrane
Pasienter med spenningshodepine opplever episoder med smerter som typisk er bilaterale (rammer begge sidene av hodet), har en trykkende eller pressende karakter, er milde til moderate i intensitet og ikke forverres ved vanlig fysisk aktivitet. Hos de fleste pasientene som lider av spenningshodepine, inntreffer anfallene sjeldent, og det er ikke behov for behandling utover reseptfrie smertestillende midler. Noen pasienter opplever imidlertid anfall flere ganger i måneden eller til og med daglig.
Akupunktur er en behandlingsmetode der tynne nåler føres inn i huden på bestemte steder. Den har sin opprinnelse i Kina. Akupunktur brukes i mange land som forebyggende behandling ved spenningshodepine, dvs. for å redusere hyppighet og intensitet.
Vi har gjennomgått elleve studier som undersøkte om akupunktur er effektiv som forebyggende behandling av spenningshodepine. Seks store studier som undersøkte akupunktur som et tillegg til grunnleggende behandling (som vanligvis innebærer å bare behandle ulidelige smerter med smertestillende midler), fant at pasientene som fikk akupunktur, hadde færre anfall.
47 % av pasientene som fikk akupunktur, rapporterte en nedgang i antallet hodepinedager med minst 50 %, sammenlignet med 16 % i kontrollgruppene. Seks studier sammenlignet ekte akupunktur med uriktig eller falsk akupunktur der nålene enten ble ført inn på feil punkter eller ikke trengte gjennom huden. Generelt fant disse studiene noe bedre effekter hos pasienter som mottok ekte akupunktur.
Halvparten av pasientene som mottok ekte akupunktur, rapporterte en nedgang i antallet hodepinedager med minst 50 %, sammenlignet med 41% i gruppene som mottok uriktig eller falsk akupunktur. Tre av de fire studiene som sammenligner akupunktur med fysioterapi, massasje eller avslapning, hadde viktige metodologiske mangler. Resultatene av disse er vanskelige å tolke, men tyder kollektivt på noe bedre resultater for sistnevnte behandlingsformer.
Som en konklusjon kan vi si at den tilgjengelige dokumentasjonen tyder på at akupunktur kan være et verdifullt alternativ for pasienter som lider av hyppige anfall av spenningshodepine.
Bakgrunn
Akupunktur brukes ofte profylaktisk (forebyggende) mot spenningshodepine, men effekten er fortsatt omstridt. Denne oversikten (sammen med en oversikt om "akupunktur som profylakse mot migrene") er en oppdatert versjon av en Cochrane-oversikt som opprinnelig ble publisert i The Cochrane Library utgave 1, 2001.
Formål
Å undersøke om akupunktur er a) mer effektivt enn ingen profylaktisk behandling / kun konvensjonell behandling, b) mer effektivt enn "narreakupunktur" (placebo) og c) like effektivt som andre tiltak når det gjelder å redusere anfallshyppigheten hos pasienter med episodisk eller kronisk spenningshodepine.
Søkestrategi
Cochrane Pain, Palliative & Supportive Care Trials Register, CENTRAL, MEDLINE, EMBASE og Cochrane Complementary Medicine Field Trials Register ble gjennomgått til januar 2008.
Utvelgelseskriterier
Vi inkluderte randomiserte studier med en observasjonsperiode på minst åtte uker etter randomisering, der den kliniske effekten av et akupunkturtiltak ble sammenlignet med en kontrollgruppe (kun behandling av akutt hodepine eller konvensjonell behandling), et narreakupunkturtiltak eller et annet tiltak hos pasienter med episodisk eller kronisk spenningshodepine.
Datainnsamling og -analyse
To oversiktsforfattere kontrollerte om studiene oppfylte inklusjonskriteriene, hentet ut informasjon om pasienter, tiltak, metoder og resultater, og vurderte risikoen for systematiske feil (bias) og kvaliteten på akupunkturtiltaket. Utfallene som ble hentet ut, omfattet respons (minst 50 % reduksjon av anfallshyppighet, utfall av primær interesse), hodepinedager, smerteintensitet og bruk av smertestillende midler.
Hovedresultater
Elleve studier med 2317 deltakere (median 62, spredning 10 til 1265) oppfylte inklusjonskriteriene. To store studier sammenlignet akupunktur som behandling av akutt hodepine eller bare konvensjonell behandling. Begge fant statistisk signifikante og klinisk relevante kortsiktige (inntil tre måneder) effekter av akupunktur i forhold til kontrollgruppen når det gjelder respons, antall hodepinedager og smerteintensitet.
Langsiktige effekter (ut over tre måneder) ble ikke undersøkt. Seks studier sammenlignet akupunktur med et narreakupunkturtiltak, og fem av de seks la fram data for metaanalyser. Det ble funnet små men statistisk signifikante effekter av akupunktur i forhold til narreakupunktur for respons i tillegg til en rekke andre utfall. Tre av de fire studiene som sammenlignet akupunktur med fysioterapi, massasje eller avslapning, hadde viktige metodologiske eller rapporteringsmangler. Resultatene av disse er vanskelige å tolke, men tyder samlet på noe bedre resultater for enkelte utfall i kontrollgruppene.
Forfatternes konklusjoner
I den foregående versjonen av denne oversikten ble dokumentasjonen som støtter akupunktur mot spenningshodepine, betraktet som utilstrekkelig. Nå, med ytterligere seks studier, konkluderer forfatterne at akupunktur kan være et verdifullt ikke-farmakologisk verktøy hos pasienter med hyppig episodisk eller kronisk spenningshodepine.