Dette er et sammendrag av en metastudie utført av forskere tilknyttet The Cochrane Library. Sammendraget er oversatt fra engelsk til norsk av statsautorisert translatør.
Søket er gjort i november 2010.
Les mer om hydroterapi | Les om forskningsmetoder | Våre kilder og fremgangsmåte | Om Cochrane
Bassengtrening for slitasjegikt
Dette sammendraget av en Cochrane-oversikt (metastudie) presenterer den forskningskunnskapen vi har om effekten av bassengtrening for pasienter med slitasjegikt (artrose) i hofte eller kne. Denne gjennomgangen viser at:
Det er solid dokumentasjon på at bassengtrening sannsynligvis gir en viss smertereduksjon og forbedring av funksjonsnivået over tre måneder hos pasienter med slitasjegikt i hofte eller kne.
Skadeutviklingen ved slitasjegikt som vist på røntgenbilder, ble ikke målt. Derfor er det uvisst om bassengtrening gir forbedring når det gjelder utviklingen av slitasjegikt.
Bassengtrening gir trolig ingen skadevirkninger, men det foreligger ikke nok dokumentasjon til å kunne fastslå dette med sikkerhet.
Det er behov for videre forskning for å undersøke effekten på lang sikt og forstå hvilken type bassengtrening, behandlingshyppighet og behandlingsvarighet som kan være til hjelp.
Hva er slitasjegikt, og hva er bassengtrening?
Slitasjegikt er den vanligste formen for leddbetennelse som rammer hofter og knær. Ved slitasjegikt ødelegges brusken som beskytter benendene slik at det oppstår smerte og hovenhet. Bassengtrening kalles også "vanntrening" eller "hydroterapi". Det innebærer øvelser i vann som er varmet opp til mellom 32 og 36 °C. Øvelsene kan være aerobic-aktiviteter, tøyningsøvelser, styrkeøvelser og trening på leddbevegelighet.
Hvilken effekt gir bassengtrening?
I studiene gjennomførte noen pasienter bassengøvelser av forskjellig varighet og forskjellig antall ganger per uke, mens andre gjennomførte øvelser på land eller ingen øvelser i det hele tatt. Effekten ble hovedsakelig målt etter tre måneder.
Hos personer med slitasjegikt i hofte eller kne synes smerte å kunne reduseres med 1 poeng på en skala fra 0 til 20 med bassengtrening, mens funksjonsnivået synes å kunne bedres med 3 poeng på en skala fra 0 til 68 med bassengtrening.
Skadeutviklingen ved slitasjegikt som vist på røntgenbilder, ble ikke målt.
Det synes å være liten eller ingen forskjell med hensyn til skadevirkninger som smerte eller andre symptomer ved bassengtrening sammenlignet med ingen treningsøvelser.
Bakgrunn
Klinisk erfaring tilsier at bassengtrening kan være til hjelp for pasienter med slitasjegikt (artrose).
Formål
Å sammenligne effekten og sikkerheten av bassengtrening i behandlingen av slitasjegikt i kne og hofte.
Søkestrategi
Vi gjennomsøkte MEDLINE fra 1949, EMBASE fra 1980, CENTRAL (utgave 2, 2006), CINAHL fra 1982, Web of Science fra 1945 og fram til mai 2006. Det var ingen språkbegrensninger.
Utvelgelseskriterier
Randomiserte kontrollerte studier eller kvasirandomiserte kliniske studier.
Datainnsamling og -analyse
To oversiktsforfattere valgte ut studier for inkludering, vurderte de inkluderte studienes interne validitet og hentet ut data uavhengig av hverandre. Kombinerte resultater ble analysert ved bruk av standardiserte gjennomsnittsdifferanser (SMD).
Hovedresultater
Det er mangel på studier av høy kvalitet på dette området. I alt ble seks studier (800 deltakere) inkludert. Etter endt behandling for kombinert kne- og hofteslitasjegikt var det en liten til moderat effekt på funksjonsnivå (SMD 0,26, 95 % konfidensintervall (KI)
0,11 til 0,42) og en liten til moderat effekt på livskvalitet (SMD 0,32, 95 % KI 0,03 til 0,61). For smerte ble det funnet en mindre effekt på 3 % absolutt reduksjon (0,6 færre poeng på en skala fra 0til 20) og 6,6 % relativ reduksjon i forhold til baseline. Det var ingen påvist effekt på evnen til å gå eller stivhet umiddelbart etter endt behandling. Det ble ikke påvist noen effekt på smerte, funksjonsnivå eller livskvalitet i den ene studien som bare inkluderte pasienter med slitasjegikt i hofte. Det ble bare identifisert én studie som omfattet slitasjegikt i kne alene, og som sammenlignet bassengtrening med landbasert trening. Umiddelbart etter behandling var det en betydelig effekt på smerte (SMD 0,86, 95 % KI 0,25 til 1,47; 22 % relativ prosentvis bedring), men det ble ikke påvist noen effekt på stivhet eller evnen til å gå. Bare to av studiene rapporterte om bivirkninger, og disse fant at tiltakene ikke ga noen økning i egenrapporterte smerte- eller symptomskårer. Det ble ikke foretatt røntgenvurdering i noen av de inkluderte studiene.
Forfatternes konklusjoner
Bassengtrening synes å ha en viss kortsiktig effekt hos pasienter med slitasjegikt i hofte- og/eller kne, men det er ikke påvist noen langsiktig effekt. På grunnlag av dette kan det vurderes å bruke bassengtrening som første del av et lengre treningsprogram for pasienter med slitasjegikt. Det foreligger fremdeles for få kontrollerte og randomiserte studier på dette området til å kunne gi videre anbefalinger om hvordan behandlingsformen bør brukes, og det er behov for studier av klart definerte pasientgrupper med langsiktige utfall for å kunne konkludere om videre bruk av bassengtrening i behandlingen av slitasjegikt.