Kunstterapi ved schizofreni

Forenklet sammendrag

Flesteparten av dem som lider av schizofreni eller av schizofrenilignende sykdommer blir behandlet med legemidler, men i gjennomsnitt opplever mellom 5 og 15 % av dem fortsatt symptomer til tross for denne behandlingen. Denne gjennomgangen undersøker om kunstterapi, én av mange former for kreativ terapi, kan ha effekt når den brukes i tillegg til legemiddelbehandling. Den britiske kunstterapeutforeningen definerer kunstterapi som "bruk av kunstmateriell som et middel til selvutfoldelse og refleksjon under tilsyn av en kvalifisert kunstterapeut". Pasienter som henvises til kunstterapi, trenger ikke å ha tidligere kunstnerisk erfaring eller ferdigheter. Terapeuten er ikke først og fremst ute etter å foreta en estetisk eller diagnostisk vurdering av pasientens bilde. Det overordnede målet for terapeuten er å legge til rette for at pasienten selv kan få i stand endring og vekst på det personlige plan gjennom bruk av kunstmateriell i et trygt og oppmuntrende miljø. Det har vist seg vanskelig å anslå i hvilken grad dette tiltaket er bredt tilgjengelig. Det finnes likevel beskrivelser av bruk av kunstterapi – både individuell og gruppebasert – hos personer med schizofreni i døgninstitusjoner, polikliniske behandlingssentre og privat sektor.

Dessverre fant vi bare to randomiserte kontrollerte studier som undersøkte bruk av kunstterapi hos personer med schizofreni. Ingen av studiene hadde nok deltakere til å gi meningsfulle resultater, og det var ikke mulig å trekke klare konklusjoner om effekten eller skadevirkningene av kunstterapi ut fra disse studiene. Det er behov for videre forskning for å vurdere verdien av kunstterapi for denne populasjonen.

Sammendrag

Bakgrunn

Mange personer med schizofreni eller schizofrenilignende sykdommer fortsetter å oppleve symptomer selv om de får legemiddelbehandling. Kreative terapier som kunstterapi kan være til nytte som et tillegg til legemidler. Kunstterapi gir pasienten mulighet til å utforske sitt indre univers på en ikke-truende måte gjennom en terapeutisk relasjon og bruk av kunstmateriell. Behandlingsformen ble hovedsakelig utviklet ved psykiatriske sykehus for voksne og var ment for personer som ikke kunne delta i verbal psykoterapi.

Formål

Å vurdere effekten av kunstterapi som en tilleggsbehandling for schizofreni sammenlignet med standard behandling og andre psykososiale tiltak.

Søkestrategi

Vi oppdaterte søket i Cochrane Schizophrenia Group's Register (februar 2005), gjennomgikk referanselister og "Inscape" (tidsskriftet til British Association of Art Therapists) manuelt og kontaktet relevante forfattere.

Utvelgelseskriterier

Vi inkluderte alle randomiserte kontrollerte studier som sammenlignet kunstterapi med standard behandling eller andre psykososiale tiltak for schizofreni.

Datainnsamling og -analyse

Vi brukte pålitelige metoder for å velge ut, vurdere kvaliteten på og hente ut data fra studiene. Vi ekskluderte data der det var et frafall av deltakere på over 50 %. For kontinuerlige utfall beregnet vi en vektet gjennomsnittsdifferanse og et tilhørende 95 % konfidensintervall. For binære utfall beregnet vi risikoen i en fixed effects-modell (RR) med tilhørende 95 % konfidensintervall (KI) samt antallet som må behandles (NNT).

Hovedresultater

Søket identifiserte 61 rapporter, men bare to studier (n= 137) oppfylte inklusjonskriteriene. Begge sammenlignet kunstterapi med standard behandling alene. Flere personer fullførte terapien blant dem som ble allokert til kunstterapigruppen enn blant dem som ble allokert til standard behandling alene, på kort sikt (n=90, 1 randomisert kontrollert studie, RR 0,97 KI 0,41 til 2,29), mellomlang sikt (n=47, 1 randomisert kontrollert studie, RR 0,34 KI 0,15 til 0,80) og lang sikt (n=47, 1 randomisert kontrollert studie, RR 0,96 KI 0,57 til 1,60). Data fra én måling av sinnstilstand (SANS) viste en liten men signifikant forskjell i favør av kunstterapigruppen (n=73, 1 randomisert kontrollert studie, WMD -2,3 KI -4,10 til -0,5). På kort sikt viste en måling av sosialt funksjonsnivå (SFS) ingen klar forskjell mellom gruppene når det gjaldt endepunktskåre (n=70, 1 randomisert kontrollert studie, WMD 7,20 KI -2,53 til 16,93) og livskvalitet som målt ved PerQoL, viste ingen effekt av kunstterapi (n=74, 1 randomisert kontrollert studie, WMD 0,1 KI -2,7 til 0,47).

Forfatternes konklusjoner

Det er mulig å gjennomføre randomiserte studier på dette området. Det er behov for nærmere undersøkelser av bruk av kunstterapi ved alvorlig psykisk sykdom ettersom vi fremdeles vet lite om effekten og skadevirkningene.

Les hele metastudien fra Cochrane Library på engelsk pdf.