Dette er et sammendrag av en metastudie utført av forskere tilknyttet The Cochrane Library. Sammendraget er oversatt fra engelsk til norsk av statsautorisert translatør.
Søket er gjort i desember 2010.
Les mer om Tai Chi | Les om forskningsmetoder | Våre kilder og fremgangsmåte | Om Cochrane
Tai Chi ved leddgikt: Er Tai Chi til hjelp for personer med leddgikt?
For å besvare dette spørsmålet analyserte vi 4 studier. Studiene omfattet 202 personer med leddgikt. Noen av disse deltok i programmer der de fikk opplæring i eller praktiserte Tai Chi i en periode på 8–10 uker. De andre deltok ikke i Tai Chi-programmer. Studiene holdt ikke høy kvalitet, men denne Cochrane-gjennomgangen utgjør den beste dokumentasjonen som foreligger om Tai Chi i dag.
Hva er Tai Chi, og hvordan kan det være til hjelp for personer med leddgikt?
Leddgikt er en sykdom der kroppens immunforsvar angriper friskt vev. Angrepet rammer som regel ledd i hender og føtter og forårsaker rødhet, smerter, hevelse og varme i området rundt leddet. Tai Chi, også kjent som Tai Chi Chuan, kombinerer dyp pusting og avslapning med langsomme, myke bevegelser. Hos eldre har Tai Chi vist seg å kunne redusere stress, øke muskelstyrken i nedre del av kroppen og forbedre balanseevnen, holdningen og bevegeligheten. Det er uvisst hvorvidt Tai Chi kan gi samme effekt hos personer med leddgikt.
Virker Tai Chi?
To studier viste at pasientenes evne til å utføre dagligdagse aktiviteter, ømhet i leddene, antall hovne ledd og gripestyrke var omtrent den samme enten de praktiserte Tai Chi eller ikke.
En studie viste at bevegeligheten i ankel, hofte og kne i større grad ble forbedret hos deltakere som praktiserte Tai Chi enn hos deltakere som ikke gjorde det. Fire måneder etter fullførte ti uker med Tai Chi var deltakerne fornøyd med programmet og rapporterte en større grad av forbedring enn dem som ikke hadde praktisert Tai Chi.
Studiene undersøkte imidlertid ikke om det var noen forbedring med hensyn til smerte eller livskvalitet.
Var det noen bivirkninger?
I to av studiene rapporterte om lag en tredel av deltakerne som praktiserte Tai Chi, ømhet i kne, skulder eller korsrygg i løpet av de første tre ukene, men smertene ble svakere etter hvert, og alle deltakerne unntatt én fortsatte med Tai Chi. Det var større frafall fra studien blant dem som ikke praktiserte Tai Chi.
Hva er konklusjonen?
Det foreligger dokumentasjon av moderat kvalitet på at Tai Chi forbedrer bevegeligheten i ankel, hofte og kne hos personer med leddgikt.
Det ga ingen forbedring med hensyn til evnen til å utføre daglige gjøremål, ømhet i leddene, gripestyrke eller antall hovne ledd, og det forverret ikke pasientenes leddgiktsymptomer. Pasientene opplevde imidlertid at de ble bedre når de praktiserte Tai Chi, og de hadde glede av det.
Det er fortsatt uvisst hvorvidt Tai Chi gir bedring med hensyn til smerte og livskvalitet hos personer med leddgikt. Det er heller ikke klart hvor mye, hvor intenst og hvor lenge Tai Chi bør praktiseres for å oppnå effekt.
Bakgrunn
Leddgikt er en kronisk systemisk autoimmun betennelsessykdom som medfører ødeleggelse av muskel- og skjelettsystemet. Hovedmålene ved behandling er å lindre smerte, redusere betennelse, bremse eller stanse utviklingen av leddskader, forebygge uførhet og opprettholde eller forbedre personens velvære og funksjonsevne. Tai Chi, også kjent som Tai Chi Chuan, er en gammel kinesisk helsefremmende kampsport som i Kina har vært anerkjent i flere århundrer som en effektiv behandling for leddgikt.
Formål
Å vurdere effektiviteten og sikkerheten av Tai Chi som behandling for personer med leddgikt.
Søkestrategi
Vi gjennomsøkte Cochrane Controlled Trials Register (CCTR) og MEDLINE-, Pedro- og CINAHL-databasene fram til september 2002, ved bruk av Cochrane Collaborations søkestrategi for randomiserte kontrollerte studier. Vi gjennomsøkte også Chinese Biomedical Database fram til desember 2003 og Beijing Chinese Academy of Traditional Medicine fram til desember 2003.
Utvelgelseskriterier
Randomiserte kontrollerte studier og kontrollerte kliniske studier som undersøkte effekten og skadevirkningene av treningsprogrammer som involverer Tai Chi-øvelser eller inkorporerer Tai Chi-prinsipper, ble utvalgt. Vi inkluderte kontrollgrupper som fikk ingen behandling, narrebehandling eller en annen type behandling.
Datainnsamling og -analyse
To oversiktsforfattere valgte ut studier for inkludering, vurderte metodekvaliteten og hentet ut data ved bruk av standardiserte skjemaer.
Hovedresultater
Fire studier med i alt 206 pasienter ble inkludert i denne gjennomgangen. Tai Chi-baserte treningsprogrammer hadde ingen klinisk eller statistisk signifikant effekt på de fleste utfall knyttet til sykdomsaktivitet, som omfattet aktiviteter i hverdagen, ømme og hovne ledd og pasientens globale vurdering. Når det gjaldt leddbevegelighet, hadde Tai Chi-deltakere statistisk og klinisk signifikante forbedringer med hensyn til plantarfleksjon i ankel. Det ble ikke funnet noen skadevirkninger. En studie fant at personer som deltok i et program med Tai Chi-dans, rapporterte vesentlig høyere nivå av deltakelse og treningsglede sammenlignet med personer som deltok i tradisjonelle programmer med bevegelighetstrening/hvile, både umiddelbart og fire måneder etter fullføring av Tai Chi-programmet.
Forfatternes konklusjoner
Resultatene tyder på at Tai Chi ikke forverrer leddgiktsymptomene. I tillegg har Tai Chi statistisk signifikant effekt på leddbevegelighet i de nedre ekstremiteter, særlig ankelbevegelighet, hos personer med leddgikt. De inkluderte studiene vurderte ikke effekten med hensyn til pasientrapportert smerte.