Yoga ved epilepsi

Forenklet sammendrag

Det finnes ingen pålitelig dokumentasjon som støtter bruken av yoga som behandling for å kontrollere epilepsi.

Epilepsi er en forstyrrelse der periodisk tilbakevendende anfall forårsakes av unormale elektriske utladninger i hjernen. De fleste anfall kan kontrolleres av antiepileptiske legemidler, men noen ganger utvikles anfall som er motstandsdyktige mot disse legemidlene. Enkelte kan også ønske å forsøke legemiddelfrie behandlinger som yoga. Denne gjennomgangen vurderer nytten av yoga som behandling for å kontrollere epilepsi. Det ble ikke funnet noen pålitelig dokumentasjon som støtter bruken av yoga, og det er behov for ytterligere studier.

Sammendrag

Bakgrunn

Dette er en oppdatert versjon av Cochrane-oversikten som opprinnelig ble publisert i utgave 1, 2002. Yoga kan fremkalle avslapping, redusere stress, påvirke EEG-målinger og det autonome nervesystemet og slik kontrollere anfall. Yoga kan være et attraktivt behandlingsalternativ for epilepsi hvis det dokumenteres å ha effekt.

Formål

Å vurdere effekten av yoga i behandlingen av personer med epilepsi.

Søkestrategi

Vi gjennomsøkte Cochrane Epilepsy Group Specialized Register (10. november 2009), Cochrane Central Register of Controlled Trials (The Cochrane Library utgave 4, 2009), MEDLINE (1950 til uke 5, oktober 2009) samt registrene til the Research Council for complementary Medicines. I tillegg gjennomsøkte vi referansene i alle de identifiserte studiene.

Utvelgelseskriterier

Randomiserte kontrollerte studier av behandling av epilepsi med yoga.

Datainnsamling og -analyse

To oversiktsforfattere valgte ut studier for inkludering og hentet ut data uavhengig av hverandre. Utfallene som ble undersøkt, omfattet: prosentandel anfallsfrie personer, anfallshyppighet og anfallsvarighet. Analysene var basert på "intention-to-treat".

Hovedresultater

Vi fant to ublindede studier med totalt 50 deltakere (18 behandlet med yoga, 32 til kontrolltiltak). Alle fortsatte å ta antiepileptiske legemidler. I ett studium skjedde randomiseringen ved hjelp av terningkast (kvasirandomisering).

Resultatene av studien som sammenlignet yoga med narreyoga eller ingen yoga, er gitt under:

i) anfallsfri i seks måneder – oddsratio (OR) med 95 % konfidensintervall (KI) for yoga- kontra narreyoga var 14,54 (95 % KI 0,67 til 316,69) og 17,31 (95 % KI 0,80 til 373,45) for yoga kontra gruppen som ikke fikk behandling,

ii) reduksjon i anfallsfrekvens – vektet gjennomsnittsdifferanse mellom yoga- kontra narreyoga-gruppen var ‑2,10 (95 % KI -3,15 til -1,05) og -1,10 (95 % KI -1,80 til -0,40) for yoga kontra gruppen som ikke fikk behandling,

iii) mer enn 50 % reduksjon i anfallshyppighet – OR for yoga- kontra narreyoga-gruppen var 81,00 (95 % KI 4,36 til 1504,46) og 158,33 (95 % KI 5,78 til 4335,63) for yoga kontra gruppen som ikke fikk behandling,

iv) mer enn 50 % reduksjon i anfallsvarighet – OR for yoga- kontra narreyoga-gruppen var 45,00 (95 % KI 2.01 til 1006,75) og 53,57 (95 % KI 2,42 til 1187,26) for yoga kontra gruppen som ikke fikk behandling.

I den andre studien var det ingen signifikant forskjell mellom yoga- og Acceptance and Commitment Therapy (ACT)-gruppene når det gjelder anfallsfriprosent, reduksjon på 50 % eller mer i anfallshyppighet eller anfallsvarighet ved 1 års oppfølging. Yoga-gruppen viste signifikant forbedring på Satisfaction With Life Scale (SWLS), mens ACT-gruppen hadde signifikant forbedring på WHOQOL-BREF-skalaen (over tid).

Forfatternes konklusjoner

Det kan ikke trekkes noen pålitelige konklusjoner med hensyn til effekten av yoga som behandling for epilepsi. Det er behov for ytterligere studier.

Les hele metastudien fra Cochrane Library på engelsk pdf.