Du er her: Forsiden / Faktaark / Aloe

Aloe

Oppdatert 13.10.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Denne artikkelen omhandler i hovedsak aloe gel. Aloe gel må ikke forveksles med Aloe lateks, som kan gi alvorlige bivirkninger og interaksjoner med legemidler. Aloe lateks er så langt vi kjenner til, ikke tilgjengelig for salg i Norge.

  • Aloe gel brukes vanligvis på huden, ved milde forbrenninger, solbrenthet og psoriasis.

    Aloe Vera

    Aloe gel er den grønne gelelignende massen som finnes i bladene til aloe vera.
    Foto: flickr av evchu.nyc med creative commons-lisens.

  • Det finnes vitenskapelig dokumentasjon som blant annet tyder på at krem med aloe-ekstrakt kan ha en gunstig effekt ved psoriasis.
  • Aloe gel regnes som trygt å bruke når det smøres på huden. Gravide, ammende og barn under 12 år frarådes å spise/drikke aloe gel.

I dette faktaarket kan du lese mer om:

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Les også
Kilder

Virker det?

Nifab.no bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Aloe gel inneholder stoffer som forskerne mener kan forårsake endringer i huden. Aloe gel inneholder også stoffer som antas å kunne bekjempe enkelte typer bakterier og sopp.

30. januar 2015 inneholdt Natural Medicines følgende oppsummeringer av forskning på aloe ved ulike tilstander:

HAR TROLIG EFFEKT HAR MULIGENS EFFEKT HAR MULIGENS IKKE EFFEKT HAR TROLIG IKKE EFFEKT
 

Herpes

Lichen planus

Psoriasis

 

 

HIV

Hudproblemer etter strålebehandling

 

 

 

 

Det er i tillegg gjort en rekke oppsummeringer av forskningen på aloe, hvor forskerne konkluderer med at de ikke kan si om behandlingen virker eller ikke:
Bleieutslett, brannsår, diabetes, frostskader, hyperlipemi, insektsmiddel, kreft, leverbetennelse (hepatitt), liggesår, oral mukositt som følge av strålebehandling, plakk på tennene, seboreisk eksem, skabb, sår i munnen, sårheling, tannkjøttbetennelse, tørr hud, tørr tannhule (alveoral osteitt), ulcerøs kolitt

Er det trygt?

Aloe gel regnes som trygt å bruke utvortes på huden i anbefalte mengder. For friske voksne regnes det også som trygt å spise/drikke aloe gel. Selv om aloe gel regnes som trygt for de fleste, er det noen bruksmåter som bør unngås, og noen grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk:

Unngå bruk
Innvortes medisinsk bruk av aloe gel anbefales ikke for følgende grupper: gravide, ammende og barn under 12 år. Utvortes bruk på operasjonssår bør unngås.
Personer med kjent allergi for aloe eller andre planter i liljefamilien bør unngå bruk.

Drøft med lege
Diabetikere, samt den som jevnlig bruker medisiner, andre urter eller kosttilskudd bør drøfte eventuell medisinsk bruk av aloe gel med sin lege.

Bivirkninger

Å bruke aloe gel på huden er generelt ikke forbundet med bivirkninger, men kan forårsake svie og kløe. Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger ved inntak av aloe gel.

Dersom du opplever at de nevnte bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Interaksjoner

Det er også kjent at aloe gel interagerer med visse medisiner, urter og kosttilskudd, samt påvirker resultatet av enkelte typer medisinske prøver - i ulik alvorlighetsgrad:

Interaksjoner med legemidler

Aloe gel Legemiddel Alvorlighetsgrad Sannsynlighet Dokumentasjon Anbefaling
innvortes Diabetesmedisin Middels Mulig D Rådfør deg med lege
innvortes Sevofluran Høy Mulig D Rådfør deg med lege

Interaksjoner med urter og kosttilskudd
Dyrestudier tyder på at aloe gel brukt innvortes kan senke blodsukkernivået. Dette kan være av betydning for personer som bruker andre urter og kosttilskudd som senker blodsukkernivået.

Interaksjoner med medisinske prøver
Dyrestudier tyder på at aloe gel brukt innvortes kan senke blodsukkernivået. Dette bør tas hensyn til ved måling av blodsukkernivået. Aloe gel brukt innvortes kan også farge urinen, og må derfor tas hensyn til når man tar prøver hvor urinens farge er av betydning.

Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjonen.

Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Slekten Aloe er meget variabel når det gjelder vekstform. Den finnes som busker, rosetter, slyngplanter, trær, etc. Felles for dem er at de er sukkulenter (saftplanter), at blomstene er rørformede, røde eller gule, og at de sitter i en slank klase. Inne i bladene er det en grønn, gelélignende masse omgitt av et gulaktig lag på innersiden av bladhuden.

Aloe finnes ikke som viltvoksende plante i Norge, men er en lettdyrket og vanlig stueplante. Slekten Aloe hører hjemme i tropisk Afrika og på den arabiske halvøya. Det finnes omkring 600 aloe-arter, og flesteparten av disse vokser i Sør-Afrika. Den er innført til andre steder, for eksempel til Mellom-Amerika, Sørøst-Asia og Hawaii.

Aloe-produkter som baserer seg utelukkende på aloe-plantens slimstoffer (gel) er klassifisert som handelsvare og kan omsettes etter de regler som gjelder for matvarer og næringsmidler. Produkter som baserer seg på råstoff fra aloe-plantens hele blader kan gi en rekke bivirkninger og interaksjoner, og er klassifisert som reseptpliktig legemiddel i urtelisten.

Aloe er kjent brukt medisinsk i lang tid, blant annet mot sår, håravfall og hemorroider. I 1930-årene ble aloe gel smurt på huden etter skader fra røntgenbestråling, og ved hudbetennelser. Aloe er mye brukt i kosmetikk og hudpreparater for sin antatte gunstige virkning på huden. Les også vår artikkel om aloe brukt ved kreft på vår temaseksjon om alternativ kreftbehandling.

Latinske navn: Aloe (Aloe vera), Aloe barbadensis, Aloe capensis
Engelske navn: Barbados aloes, Cape aloes
Familie: Liljefamilien (Liliaceae).

Les også

Kilder

  • Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
  • Christensen, Anne S.W. og Ove A.Høeg (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Forlaget Det Beste.
  • Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget.
  • Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Oslo.Samlaget
  • European Medicines Agency (EMA)
  • MedlinePlus
  • Natural Medicines: ALOE
  • www.relis.no
  • Urtelisten
Oppdatert 13.10.2017