Du er her: Forsiden / Faktaark / Brennesle

Brennesle

Oppdatert 30.11.2011

NIFAB bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Brennesle har mange bruksområder, blant annet som vanndrivende og blodstillende middel, og ved leddsmerter. Det finnes imidlertid ikke solid vitenskapelig dokumentasjon for noen av disse bruksmåtene.

Medisinsk bruk av brennesle i inntil et halvt år ser ut til å være trygt for de fleste. Gravide og ammende frarådes likevel å bruke brennesle som behandling. I dette faktaarket kan du lese mer om:

Brennesle ( Urtica diocia). Foto:Kristine Østvold

Brennesle (Urtica diocia). Foto: Kristine Østvold, NIFAB.

Hva er brennesle?

Bakgrunn

Hvordan brukes brennesle?

Virker det?

Er det trygt?

Les også

Kilder

Hva er brennesle?

Andre norske navn: Nesle, stornesle, brennhette, brennenot, netle, brennhuttu, m.fl.
Latinsk navn: Urtica dioica L.
Engelske navn: Nettle, Stinging Nettle, Common Nettle, European Nettle.
Familie: Neslefamilien (Urticaceae).

Brennesle (stornesle) er en relativt vanlig, flerårig, 50-150 cm høy urt i Norge. Den har blader med brennhår på undersiden. Brennhårene brekker ved berøring og fungerer da som en kanyle som sprøyter et stoff inn i huden og forårsaker svie. Dette stoffet inneholder histamin og acetylkolin og er ansvarlig for den ufarlige og vanligvis kortvarige brenneffekten.

Brennesle er ikke klassifisert som legemiddel av Statens legemiddelverk og kan omsettes etter de regler som gjelder for matvarer og næringsmidler.

Bakgrunn

Slektsnavnet Urtica kommer fra det latinske verbet urere som betyr å brenne. Navnet refererer til plantens brennende hår som befinner seg på stengelen og undersiden av bladene. Brennesle har vært brukt medisinsk siden antikken. I det gamle Hellas brukte man juice av brennesle i utvortes behandling av slangebitt og skorpionstikk. Planten ble også brukt innvortes som motgift ved forgiftning etter inntak av giftige planter som for eksempel bulmeurt og giftkjeks.

Første og andre århundre etter Kristus ble preparater av brennesle anvendt som vanndrivende middel, ved hundebitt, for å lindre menstruasjonsplager og i behandling av luftveissykdommer, infeksjoner og neseblødning.

I gamle nordiske legebøker kan man lese at det var vanlig å piske sine giktplagede lemmer med friske, brennende skudd. Avkok av hele urten eller bare jordstengelen ble drukket ved gikt og nyrelidelser eller brukt utvortes ved tannverk, svuller, utslett og sår.

Hvordan brukes brennesle?

Internasjonalt brukes brennesle i behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at brennesle har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.

Avkok av plantens grønne deler blir brukt ved: urinveisinfeksjon, nyrestein, allergi, høysnue, slitasjegikt, ved indre blødninger (blødninger i livmoren, neseblod og blødninger i tarmen), anemi, dårlig blodsirkulasjon, forstørret milt, diabetes og andre endokrine lidelser, forhøyet nivå av magesyre, diaré, dysenteri, astma, blodstase i lungene, utslett, eksem, kreft, til å forebygge aldringstegn, for å ”rense” blodet, for å få sår til å gro, mot muskelsmerter, mot fett hår, fet hodebunn, håravfall og som en generell ”styrkedrikk”.

Avkok av roten til brennesle blir brukt ved forstørret prostata, ved leddsmerter, som vanndrivende middel, og som blodstillende middel.

Virker det?

Her eren oversikt over den forskningen som er gjort på effekten av brennesle vedulike tilstander. Forklaring av karakterene finner du nederst i tabellen:

Bruksområde Virker det?
Anemi E
Astma E
Diabetes E
Diaré E
Dårlig blodsirkulasjon E
Forstørret prostata: forbedret vannlating E
Høysnue/pollenallergi E
Indre blødninger E
Kreft E
Slitasjegikt: smertereduksjon1 E
Sårtilheling E
Vann i kroppen (ødem) E
Andre nevnte bruksmåter E
A=trolig effektivt, B=mulig effektivt, C=mulig ineffektivt, D=trolig ineffektivt, E=man vet ikke/utilstrekkelig dokumentert.

Innholdsstoffer
Brennesle inneholder en rekke stoffer. To av disse, polysakkarider og quercetin, antas å ha en viss betennelsesdempende virkning. I tillegg inneholder brennesle stoffer som antas å kunne virke vanndrivende.

Er det trygt?

Medisinsk bruk av brennesle i opp til 6 måneder ser ut til å være trygt for de fleste.

Sikkerheten er imidlertid ikke godt nok dokumentert til at man generelt kan anbefale medisinsk bruk av brennesle. Noen grupper bør utvise spesiell forsiktighet ved bruk av brennesle, og noen bruksmåter bør unngås.

Forsiktighetsregler

Unngå bruk
Gravide bør ikke bruke brennesle medisinsk, siden planten kan virke stimulerende på livmoren og være abortfremkallende. Medisinsk bruk av brennesle anbefales heller ikke for ammende og personer med kjent allergi for brennesle eller andre planter i neslefamilien.

Drøft bruk med lege
Alle som vurderer å bruke brennesle som behandling bør drøfte dette med sin lege. Dette er spesielt viktig for diabetikere, personer med høyt blodtrykk eller nyreproblemer, eller som bruker medisiner, andre urter eller kosttilskudd.

Generelle forsiktighetsregler
Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjonen.

Medisinsk bruk av brennesle bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Bivirkninger

Det å spise eller drikke brennesle kan gi diaré, mage-/tarmproblemer, svetting og allergiske hudreaksjoner.

Har man brennesle på huden, kan dette gi utslett, kløe og svie. Det er rapportert om ett tilfelle hvor en person fikk alvorlig væskeansamling i tunga etter å ha plassert et frisk blad fra brennesle på tunga.

Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Interaksjoner

Det er kjent at brennesle interagerer med visse medisiner, urter og kosttilskudd - i ulik alvorlighetsgrad:

Interaksjoner med medisiner

Medisiner Alvorlighetsgrad Sannsynlighet Dokumentasjon Anbefaling
Diabetesmedisin Middels Mulig D Drøft med lege
Blodtrykksenkende Middels Mulig D Drøft med lege
Beroligende midler (CNS-depressive midler) Høy Mulig D Drøft med lege
Litiumpreparater Middels Trolig D Drøft med lege
Blodfortynnende (warfarin/Marevan) Høy Mulig D Drøft med lege

Interaksjoner med urter og kosttilskudd
Urter og kosttilskudd med blodtrykksenkende og/eller blodfortynnende effekt.

Interaksjoner med mat
Ingen kjente

Interaksjoner med medisinske prøver
Ingen kjente

Les også

Kilder

  • Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
  • Christensen, Anne S.W. og Ove A.Høeg (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Forlaget Det Beste.
  • Høiland, Klaus og Inger Nordal (1983): Kinabark og Kjerringrokk: systematisk botanikk med vekt på medisinplanter. Oslo. Univ.forlaget.
  • Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget.
  • Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Oslo.Samlaget.
  • Natural Medicines
  • Natural Standard
  • Urtelisten
Oppdatert 30.11.2011