Du er her: Forsiden / Faktaark / Brennesle

Brennesle

Oppdatert 26.04.2014
  • envelope
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Brennesle (Stinging Nettle, Urtica dioica L) har flere kjente bruksområder, blant annet som vanndrivende og blodstillende middel, og ved leddsmerter. Det finnes imidlertid ikke solid vitenskapelig dokumentasjon på at brennesle virker ved disse.

Brennesle ( Urtica diocia). Foto:Kristine Østvold

Brennesle (Urtica diocia). Foto: Kristine Østvold, NIFAB.

Medisinsk bruk av brennesle i inntil et halvt år ser ut til å være trygt for de fleste. Gravide og ammende frarådes likevel å bruke brennesle som behandling.

I dette faktaarket kan du lese mer om:

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Les også
Kilder

Virker det?

Nifab.no bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Brennesle inneholder en rekke stoffer. To av disse, polysakkarider og quercetin, antas å ha en viss betennelsesdempende virkning. I tillegg inneholder brennesle stoffer som antas å kunne virke vanndrivende.

Her er en oversikt over den forskningen som er gjort på effekten av brennesle ved ulike tilstander. Forklaring av karakterene finner du nederst i tabellen:

Bruksområde Virker det?
Anemi Man vet ikke
Astma Man vet ikke
Diabetes Man vet ikke
Diaré Man vet ikke
Dårlig blodsirkulasjon Man vet ikke
Forstørret prostata: forbedret vannlating Man vet ikke
Høysnue/pollenallergi Man vet ikke
Indre blødninger Man vet ikke
Kreft Man vet ikke
Slitasjegikt: smertereduksjon1 Man vet ikke
Sårtilheling Man vet ikke
Vann i kroppen (ødem) Man vet ikke
Andre nevnte bruksmåter Man vet ikke

Klikk her for en forklaring av hva betegnelsene på effekt betyr.

Vurderingen av forskningen er gjort av våre kilder

Er det trygt?

Medisinsk bruk av brennesle i opp til 6 måneder ser ut til å være trygt for de fleste.

Sikkerheten er imidlertid ikke godt nok dokumentert til at man generelt kan anbefale medisinsk bruk av brennesle. Noen grupper bør utvise spesiell forsiktighet ved bruk av brennesle, og noen bruksmåter bør unngås.

Unngå bruk
Gravide bør ikke bruke brennesle medisinsk, siden planten kan virke stimulerende på livmoren og være abortfremkallende. Medisinsk bruk av brennesle anbefales heller ikke for ammende og personer med kjent allergi for brennesle eller andre planter i neslefamilien.

Drøft bruk med lege
Alle som vurderer å bruke brennesle som behandling bør drøfte dette med sin lege. Dette er spesielt viktig for diabetikere, personer med høyt blodtrykk eller nyreproblemer, eller som bruker medisiner, andre urter eller kosttilskudd.

Medisinsk bruk av brennesle bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Bivirkninger

Det å spise eller drikke brennesle kan gi diaré, mage-/tarmproblemer, svetting og allergiske hudreaksjoner.

Har man brennesle på huden, kan dette gi utslett, kløe og svie. Det er rapportert om ett tilfelle hvor en person fikk alvorlig væskeansamling i tunga etter å ha plassert et frisk blad fra brennesle på tunga.

Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Interaksjoner

Det er kjent at brennesle interagerer med visse medisiner, urter og kosttilskudd - i ulik alvorlighetsgrad:

Interaksjoner med medisiner

Medisiner Alvorlighetsgrad Sannsynlighet Dokumentasjon Anbefaling
Diabetesmedisin Middels Mulig D Drøft med lege
Blodtrykksenkende Middels Mulig D Drøft med lege
Beroligende midler (CNS-depressive midler) Høy Mulig D Drøft med lege
Litiumpreparater Middels Trolig D Drøft med lege
Blodfortynnende (warfarin/Marevan) Høy Mulig D Drøft med lege

Interaksjoner med urter og kosttilskudd
Urter og kosttilskudd med blodtrykksenkende og/eller blodfortynnende effekt.

Interaksjoner med mat
Ingen kjente

Interaksjoner med medisinske prøver
Ingen kjente

Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjonen.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Brennesle (stornesle) er en relativt vanlig, flerårig, 50-150 cm høy urt i Norge. Den har blader med brennhår på undersiden. Brennhårene brekker ved berøring og fungerer da som en kanyle som sprøyter et stoff inn i huden og forårsaker svie. Dette stoffet inneholder histamin og acetylkolin og er ansvarlig for den ufarlige og vanligvis kortvarige brenneffekten.

Brennesle er ikke klassifisert som legemiddel, og omsettes etter de regler som gjelder for matvarer og næringsmidler.

Slektsnavnet Urtica kommer fra det latinske verbet urere som betyr å brenne. Navnet refererer til plantens brennende hår som befinner seg på stengelen og undersiden av bladene. Brennesle har vært brukt medisinsk siden antikken. I det gamle Hellas brukte man juice av brennesle i utvortes behandling av slangebitt og skorpionstikk. Planten ble også brukt innvortes som motgift ved forgiftning etter inntak av giftige planter som for eksempel bulmeurt og giftkjeks.

Første og andre århundre etter Kristus ble preparater av brennesle anvendt som vanndrivende middel, ved hundebitt, for å lindre menstruasjonsplager og i behandling av luftveissykdommer, infeksjoner og neseblødning.

I gamle nordiske legebøker kan man lese at det var vanlig å piske sine giktplagede lemmer med friske, brennende skudd. Avkok av hele urten eller bare jordstengelen ble drukket ved gikt og nyrelidelser eller brukt utvortes ved tannverk, svuller, utslett og sår.

Andre norske navn: Nesle, stornesle, brennhette, brennenot, netle, brennhuttu, m.fl.
Latinsk navn: Urtica dioica L.
Engelske navn: Nettle, Stinging Nettle, Common Nettle, European Nettle.
Familie: Neslefamilien (Urticaceae).

Les også

Kilder

  • Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
  • Christensen, Anne S.W. og Ove A.Høeg (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Forlaget Det Beste.
  • Høiland, Klaus og Inger Nordal (1983): Kinabark og Kjerringrokk: systematisk botanikk med vekt på medisinplanter. Oslo. Univ.forlaget.
  • Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget.
  • Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Oslo.Samlaget.
  • Natural Medicines: Urtica Dioica (STINGING NETTLE)
  • Natural Standard: Stinging nettle
  • Urtelisten
Oppdatert 26.04.2014