C-vitamin / Askorbinsyre

NIFAB bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

C-vitamin brukes hovedsakelig til å forebygge og behandle mangelsykdommer, men også for å forebygge og behandle en rekke andre sykdommer og plager.

Hvorvidt C-vitamin har effekt utover forebygging og behandling av mangeltilstander er ikke tilstrekkelig dokumentert.

Terapeutiske doser med C-vitamin (mer enn 2 gram) kan gi bivirkninger. Det finnes også grupper som bør unngå terapeutiske doser med C-vitamin eller drøfte eventuell bruk med lege. I dette faktaarket kan du lese mer om:

Hva er C-vitamin?

Bakgrunn

Hvordan brukes C-vitamin?

Virker det?

Er det trygt?

Les også

Kilder

Hva er C-vitamin?

Andre norske navn: Askorbinsyre

Engelske navn: Vitamin C, ascorbic acid

Vitaminer er en gruppe organiske stoffer som er livsviktige (essensielle) for mennesker (og dyr). C-vitamin er et vannløselig vitamin som er essensielt for oppbygging og vedlikehold av kroppens bindevev, samt for å regulere kroppens opptak av jern. C-vitamin er også en antioksidant og har betydning for kroppens immunforsvar. Kilder til C-vitamin i mat er frukt (særlig sitrusfrukt), bær, poteter og grønnsaker.

C-vitamin er klassifisert som legemiddel og kan kjøpes reseptfritt på apotek, i helsekostbutikker og i dagligvarebutikker.

Bakgrunn

Skjørbuk er sannsynligvis den første sykdommen man oppdaget var forårsaket av feilernæring. Symptomene på sykdommen har vært kjent i flere tusen år. Hippokrates beskrev skjørbuk ca 500 år f. Kr, som “blødende tannkjøtt”.

Det var den skotske legen James Lind som på midten av 1700-tallet oppdaget at det var mulig å forebygge og behandle skjørbuk med sitrusfrukt. I 1795 begynte den britiske marinen å gi sine sjømenn limejuice for å forebygge skjørbuk. Det var imidlertid ikke før på slutten av 1800-tallet at man innen legevitenskapen forsto at sykdom kunne forårsakes av mangel på andre næringsstoffer enn karbohydrater, protein og fett. Først i 1932 klarte forskere å isolere og identifisere C-vitaminet fra sitrusfrukt.

Innen skolemedisinen har C-vitamin vært brukt for å forebygge og behandle mangeltilstander. I tillegg har C-vitamin vært brukt som alternativ behandling og forebygging av sykdommer som blant annet forkjølelse, infeksjoner, akne og andre hudinfeksjoner, kreft, HIV, bronkitt, og urinveisinfeksjon.

At tilskudd av vitaminer og mineraler skal kunne ha effekt som behandling og forebygging av andre lidelser enn mangeltilstander har lenge vært en kontroversiell påstand. De siste 20 årene har det imidlertid vært forsket en hel del på vitaminer og mineraler som forebyggende og behandling av mange typer sykdommer.

På midten av 1900-tallet ble det i enkelte forskermiljøer knyttet store forhåpninger til C-vitamin i behandling mot kreft. Det ble gjort en rekke mindre studier og såkalte case-studier hvorav noen viste lovende resultater.

Teorien om at C-vitamin kan forebygge kreft bygger på kunnskapen om antioksidanter, og C-vitamin er som nevnt en antioksidant. Antioksidanter beskytter mot såkalte frie radikaler som er skadelig for cellene. Frie radikaler dannes naturlig i kroppen i en prosess som kalles oksidasjon. Dersom kroppen har for lite antioksidanter til å bekjempe frie radikaler, kan det oppstå en akkumulering av oksidative skader (oksidativt stress). Oksidativ skade er nært forbundet med utvikling av kroniske betennelsestilstander, som igjen kan bidra til utvikling av blant annet kreftsykdommer.

Bruk av C-vitamin som alternativ behandling av andre lidelser og plager bygger på kunnskapen om antioksidantenes rolle for immunforsvaret og for forebygging av oksidative celleskader.

Hvordan brukes C-vitamin?

Innen skolemedisin brukes C-vitamin for å forebygge og behandle mangelsymptomer og for å øke opptak av jern i blodet.

C-vitamin brukes som alternativ behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at C-vitamin har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.

C-vitamin kan inntas som tabletter, kapsler eller pulver blandet i vann. I myndighetenes anbefalinger for ernæring er dagsbehovet for C-vitamin oppgitt å være 75 mg for voksne, noe mindre for barn, avhengig av alder, 85 mg for gravide og 100 mg for ammende. Dette skal være tilstrekkelig inntak for å forebygge mangeltilstander. Øvre grense er satt til 1000 mg (1 g).

Når C-vitamin brukes alternativt for å forebygge og behandle sykdommer og infeksjoner, inntas det ofte i doser vesentlig større enn den øvre grensen som helsemyndighetene har satt. I alternativ kreftbehandling gis C-vitamin også intravenøst i såkalte megadoser.

For mer informasjon om C-vitaimin brukt ved kreft, se artikkelen om dette på våre temasider om kreft og alternativ behandling.

Virker det?

Her er en oversikt over den forskningen som er gjort på effekten av C-vitamin ved ulike tilstander. Forklaring av karakterene finner du nederst i tabellen:

Virkningsmekanisme

Det er C-vitaminets effekt som antioksidant som først og fremst ligger til grunn for den alternative bruken. Teorien er at C-vitamin styrker immunforsvaret og forhindrer celleskader ved å nøytralisere frie radikaler.

Er det trygt?

Tilskudd av C-vitamin i anbefalte doser regnes som trygt for de fleste.

Forsiktighetsregler

Selv om C-vitamin regnes som trygt for de fleste, er det noen bruksmåter som bør unngås, og noen grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av C-vitamin.

Unngå bruk

Personer som har hatt nyrestein bør ikke innta doser større enn 1000 mg pr dag, da det øker risikoen for å få nyrestein igjen.

Dersom C-vitamin brukes i høye doser av gravide/ ammende, kan nivået av C-vitamin i fosteret/babyen synke til et skadelig lavt nivå. Ved slik bruk i slike tilstander anbefaler våre kilder derfor en gradvis nedtrapping. Gravide, ammende og personer med diabetes bør generelt unngå å ta mer enn helsemyndighetenes anbefalte dagsdose.

Drøft bruk med lege

Følgende grupper bør drøfte bruk av C-vitamin i større doser enn de anbefalte dagsdosene: Personer som skal undergå angioplastikk, personer med kreft,

personer med diabetes, personer med blodsykdommer, personer som mangler enzymet glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD), samt personer med sigdcelleanemi.

Generelle forsiktighetsregler

Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjon.

Medisinsk bruk av C-vitamin bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Bivirkninger

Doser høyere enn 2000 mg pr dag kan gi bivirkninger som nyrestein, diaré, kvalme, oppkast, hodepine, halsbrann, magekramper, forstoppelse, søvnløshet, rødme, søvnighet, slapphet, og skade på tenner dersom man tygger mye på C-vitamin tabletter.

Interaksjoner

C-vitamin kan også interagere med medisiner, urter og kosttilskudd, samt påvirke resultatet av medisinske prøver.

Interaksjon med legemidler:

Interaksjoner med urter og kosttilskudd

C-vitamin kan påvirke effekten av kosttilskudd med:

• Acerola (barbadoskirsebær)
• Nyper
• Krom
• Kobber
• Druestein (konsentrert kosttilskudd med polyfenoler)
• Jern
• Vitamin B12

Interaksjoner med mat
Ingen kjente

Interaksjoner med medisinske prøver:

• Samtidig bruk av Acetaminofen (smertestillende) og C-vitamin kan gi feilaktig negative urinprøver med metoder som baserer seg på hydrolyse og dannelsen av en indofenol blå kromogen.
• Aspartate aminotransferase serum-prøver: Testresultater på serumnivåer som baserer seg på fargereaksjoner (redox-reaksjoner) og Technicon SMA 12/60.
• Bilirubin-prøver: Serumtester som baserer seg på fargereaksjoner (redox-reaksjoner) og Technicon SMA 12/60..
• Kalsium/sodium-prøver
• Carbamazepine (Tegretol) sammen med store doser C-vitamin kan gi feilaktige serumresultater dersom de måles med Ames ARIS-metoden.
• Kreatinin-prøver.
• Glukosetester: Urinprøver som måles med kopper-reduksjonsmetoder (f.eks clinitest) og glukose oksidase metoder (f.eks Clinistix og Tes-Tape).
• HDL-2: C-vitamin sammen med betakaroten, selen og E-vitamin kan gi et feilaktiv lavt nivå av HDL-2 nivåer.
• Målinger av jern
• Laktat dehydrogenase (LDH): målinger med Technicon SMA 12/60 og Abbott 100.
• Målinger av okkult blod (skjult blod i avføring).
• Teofyllin: Store doser c-vitamin kan sammen med legemidler som inneholder teofyllin gi feilaktige serummålinger når de måles med ARIS-systemet eller Ames Seralyzer photometer.
• Målinger av urinsyre
• Måling av vitamin B12 nivå

Les også:

• Om kosttilskudd og legemidler fra naturen
• Hvordan finne informasjon
• Hvordan vurdere informasjon
• Lov og rett om kosttilskudd og legemidler
• Europeiske legemiddelverk samarbeider om urter
• Advarer mot ukritisk bruk av urtebaserte kosttilskudd
• Ernæringsterapi
• Kreft og antioksidanter
• Kampen om C-vitaminet
• Introduksjon til forskning

Kilder:

Natural Medicines

Natural Standard

The Cambridge World History of Food: Vitamin C (hentet 6.10.2011)

BBC History: James Lind (1716-1794)

Forskning.no: Hvordan C-vitaminer kveler kreft (hentet 6.10.2011)

National Institutes of Health: Vitamin C

Blomhoff. R. 2004. Antioksidanter og oksidativt stress (hentet 6.10.2011)