Du er her: Forsiden / Faktaark / Ginseng

Ginseng

Oppdatert 05.12.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Ginsengrot

Ginsengrot
Foto: flickr av katkimchee med Creative Commons license.

Ginseng er kjent brukt ved en rekke ulike helseplager. Selv om forskningen i noen tilfeller har vist en mulig effekt, har den også vist at det er flere grupper bør utvise forsiktighet ved bruk av ginseng.

De to mest brukte plantene i fremstillingen av ginseng er asiatisk ginseng (Panax ginseng) og amerikansk ginseng (Panax quinquefolius), og det er disse to som beskrives her.

I dette faktaarket kan du lese mer om:

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Les også
Kilder

Virker det?

Nifab.no bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Både asiatisk og amerikansk ginseng inneholder ginsenosider. Amerikansk ginseng inneholder også polysakkarider. Begge formene for ginseng inneholder i tillegg en rekke andre stoffer.

Ginsenosider antas å påvirke insulinnivået i kroppen og senke blodsukkeret. Polysakkarider antas å stimulere immunsystemet.

3. februar 2015 inneholdt Natural Medicines følgende oppsummeringer av forskning på amerikansk og asiatisk ginseng ved ulike tilstander:

Asiatisk ginseng (P. ginseng)

HAR TROLIG EFFEKT HAR MULIGENS EFFEKT HAR MULIGENS IKKE EFFEKT HAR TROLIG IKKE EFFEKT
 

Alzheimers sykdom

Ereksjonsproblemer

For tidlig utløsning

Hjernefunksjon (kognitiv funksjon)

Høyt blodtrykk

KOLS

Seksuell lyst

Kondisjon  

Det er i tillegg gjort noen oppsummeringer av forskningen på asiatisk ginseng, hvor forskerne konkluderer med at de ikke kan si om behandlingen virker eller ikke. Dette gjelder asiatisk ginseng brukt ved:
Bronkitt, brystkreft (livskvalitet og minsket dødelighet), diabetes, dårlig ånde, forkjølelse, HIV, hjertesvikt, influensa, kreft (forebyggende), livskvalitet, nedsatt glukosetoleranse, plager etter overgangsalder, rynker, svekket hukommelse, utmattelse

Amerikansk ginseng (P. quinquefolius)

HAR TROLIG EFFEKT HAR MULIGENS EFFEKT HAR MULIGENS IKKE EFFEKT HAR TROLIG IKKE EFFEKT
 

Diabetes

Luftveisinfeksjon

Høyt blodtrykk

Treningsprestasjoner

 

 

Det er i tillegg gjort noen oppsummeringer av forskningen på amerikansk ginseng, hvor forskerne konkluderer med at de ikke kan si om behandlingen virker eller ikke. Dette gjelder amerikansk ginseng brukt ved: 
ADHD, brystkreft (bedre livskvalitet) , kreftrelatert utmattelse, korttidsminne og reaksjonstid, overgangsplager

Er det trygt?

Asiatisk ginseng (P. ginseng) antas som trygt å bruke for de fleste voksne i perioder under 3 måneder. Amerikansk ginseng (P. quinquefolius) antas som trygt å bruke for barn og voksne i korte perioder. Hva som menes med ”kort periode” er ikke nærmere definert i vår kilde.

Selv om det for voksne anses som trygt å bruke ginseng i avgrensede perioder, er det noen bruksmåter som bør unngås, og noen grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av denne urten.

Unngå bruk
Medisinsk bruk av asiatisk og amerikansk ginseng anbefales ikke for følgende grupper:

Gravide, ammende og barn, personer med hormonsensitive tilstander som brystkreft, livmorkreft, eggstokkreft, endometriose, livmorfibrose eller andre tilstander som forverres av østrogen. Personer med kjent allergi for asiatisk og amerikansk ginseng eller andre planter i bergflettefamilien. Asiatisk ginseng (P. ginseng) anbefales heller ikke for barn, personer med autoimmun sykdom, blødersykdom eller transplantert organ.

Gravide frarådes å bruke ginseng fordi asiatisk. ginseng (som også er i slekt med amerikansk ginseng, P. quinquefolius) inneholder et som stoff knyttes til fødselsskader. Ammende frarådes å bruke ginseng fordi man ikke vet nok som sikkerheten ved bruk av asiatisk og amerikansk ginseng ved amming.

Drøft bruk med lege
Følgende grupper bør drøfte eventuell medisinsk bruk av asiatisk g amerikansk ginseng med lege: Personer som bruker medisiner, andre urter eller kosttilskudd; diabetikere, personer med hjertesykdom, schizofreni eller søvnproblemer. I tillegg bør personer med hjertesykdom drøfte eventuell bruk av asiatisk ginseng med lege.

Bivirkninger

Å innta asiatisk ginseng (P. ginseng) kan gi bivirkninger som søvnløshet, hodepine, tap av appetitt, diaré, kløe, utslett, svimmelhet, humørsvingninger, økt hjertefrekvens, høyt eller lavt blodtrykk, brystsmerter, menstruasjonsproblemer, vaginal blødning, leverskader, samt Stevens-Johnson syndrom og andre alvorlige allergiske reaksjoner.

Å innta amerikansk ginseng (P. quinquefolius) kan gi bivirkninger som hodepine, diaré, kløe, søvnproblemer, nervøsitet, rask hjerterytme, økt eller nedsatt blodtrykk, ømme bryster, vaginal blødning, leverskader, samt Stevens-Johnson syndrom og alvorlige allergiske reaksjoner.

Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Interaksjoner

XX kan påvirke effekten av medisiner, urter og kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Naturmedisin (plantebaserte legemidler) bør derfor ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner.  Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.

Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Ginseng er et plantebasert legemiddel, og lages fortrinnsvis av røttene til planter i panax-slekten. De to mest brukte plantene i fremstillingen av ginseng er asiatisk ginseng (Panax ginseng) og amerikansk ginseng (Panax quinquefolius).

Plantene er flerårige urter. Roten består av den primære roten, siderøttene og hårrøttene. Røttene høstes vanligvis når de er 4-7 år gamle. Ferske røtter har en sterk bittersøt smak. 

Asiatisk ginseng blir 60-70 cm høy. Hovedstilken har tre til sju mindre stilker som hver har tre til seks blad. På toppen av planten er en skjerm med 4-40 gule blomster, som hver er 2-3 millimeter idiameter. Blomstene utvikles etter hvert til røde steinfrukter som er på størrelse med erter, og som inneholder to til tre hvite frø. Amerikansk ginseng blir 25-50 cm høy. Hovedstilken har vanligvis fem mindre stilker med tre til fem blad på hver stilk. Planten har én skjerm med grønnhvite blomster. Etter om lag tre års vekst utvikles blomstene til røde steinfrukter:

Asiatisk ginseng er i dag nesten utryddet fra sine naturlige utbredelsesområder i Asia. Planten blir derfor hovedsakelig dyrket, og særlig i Kina og Sør-Korea. Amerikansk ginseng finnes både som dyrket og viltvoksende i sitt naturlige utbredelsesområde i Canada og USA. Men i likhet med asiatisk ginseng dyrkes den også i mange andre land, som Kina, Australia og Tyskland.

Hvit ginseng og rød ginseng
Det skilles mellom det som kalles hvit ginseng (eller bare ginseng) og rød ginseng. Hva produktet kalles, avhenger av hvordan røttene til plantene videreforedles etter at de er høstet.

Hvit ginseng lages ved at røttene etter høstingen rengjøres og tørkes. Noen ganger skrelles også røttene før tørkingen. Tørkingen skjer ved at røttene soltørkes sakte, eller tørkes i oppvarmede skur.

Rød ginseng lages ved at røttene dampkokes før de tørkes. Betegnelsen rød ginseng kommer av at roten får en rødlig farge fordi sukkeret i røttene delvis karamelliseres på grunn av varmebehandlingen. Dette gir røttene en rødbrun farge, og derav navnet rød ginseng. I Asia brukes begge disse metodene, mens førstnevnte blir brukt i de andre landene som produserer ginseng.

Av de tørkede røttene lages ulike ginsengprodukter. I Norge er produkter av ginseng tilgjengelige som kosttilskudd på apotek, i helsekostbutikker og dagligvarebutikker. Man får man kjøpt ginseng i både flytende form, og som kapsler og tabletter. Ginseng finnes også som en bestanddel i andre kosttilskudd. I tillegg finnes ginseng i andre produkter som te og såkalte energidrikker.

Slektsnavnet Panax er opprinnelig satt sammen av de greske ordene pan som betyr alt, og akos som betyr å kurere. I tråd med slektsnavnets betydning har plantene i denne slekten vært brukt som et "universalmiddel" mot en lang rekke sykdommer, lidelser og tilstander.

Asiatisk ginseng har i årtusener blitt brukt i tradisjonell kinesisk medisin for økt vitalitet og et langt liv. I denne tradisjonen er det også kjent at urten blir brukt ved lidelser som hukommelsestap, fatigue (tretthet), ereksjonsproblemer, astma, forkjølelse, kreft, for å redusere stress og for å øke kroppens yteevne.

Amerikansk ginseng har vært brukt av indianerne i århundrer. I flere indianerstammer har urten vært ansett til å blant annet kunne stimulere immunforsvaret, behandle kortpustethet, hjelpe ved infertilitet, og fungere som afrodisiakum. Denne urten ble innført til Kina på 1700-tallet, og brukes også i dag i tradisjonell kinesisk medisin.

Les også vår artikkel om ginseng brukt ved kreft på vår temaseksjon om alternativ kreftbehandling.

P. ginseng og P. quinquefolius
Familienavn: Bergflettefamilien (araliaceae)
Slektsnavn: Panax

P. ginseng:
Andre norske navn: Ekte ginseng, asiatisk ginseng, kinesisk ginseng, koreansk ginseng.
Vitenskapelige navn: Panax Ginseng, Panax Ginseng CA Meyer.

P. quinqefolius:
Andre norske navn: Amerikansk ginseng.
Vitenskapelige navn: Panax quinqefolius, Panax quinqefolius L.

Les også

Kilder

Oppdatert 05.12.2017