Du er her: Forsiden / Faktaark / Ingefær

Ingefær

Oppdatert 29.03.2012

NIFAB bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Ingefær blir oftest brukt ved kvalme og ulike mage- og tarmproblemer. Selv om ingefær ansees som trygt å bruke for de fleste, og som mulig effektiv ved enkelte lidelser, er det enkelte grupper som bør utvise forsiktighet ved bruk av ingefær. I dette faktaarket kan du lese mer om:

Ingefærrøtter
Foto: SteveC med creative commons license

Hva er ingefær?

Bakgrunn

Hvordan brukes ingefær?

Virker det?

Er det trygt?

Les også

Kilder

Hva er ingefær?

Latinsk navn: Zingiber officinale
Engelsk navn: Ginger
Familie: Ingefærfamilien (Zingiberaceae)
Botanisk navn: Zingiber.

Ingefærblomst
Foto: readerwalker med creative commons licence

Ingefær er en flerårig urt. Urtens mangeleddende rot blir 2-4 cm tykk, og er den delen av planten som brukes medisinsk. Ingefærroten har en aromatisk duft og en brennende smak.

Fra roten vokser det lange, lansettformede bladpar som kan bli opptil 120 cm høye. Blomstene sitter i tette aks og er gule med brunfiolett, gulflekket leppe og ligner en orkidè.

Ingefær har vært dyrket i årtusener. Det er usikkert hvor planten opprinnelig har vært viltvoksende, men det antas at den opprinnelig kommer fra sør i Asia. I dag dyrkes det ingefær i svært mange land med tropisk klima, blant annet i India, Japan, Nigeria og Jamaica.

Ingefær er ikke klassifisert som et legemiddel av Statens legemiddelverk, og kan omsettes etter de regler som gjelder for matvarer og næringsmidler.

Bakgrunn

Ingefær har vært brukt medisinsk i over 2500 år. Urten ansees som en viktig medisinplante i både tradisjonell kinesisk medisin, ayurvedisk medisin og japansk medisin.

Hvordan brukes ingefær?

Internasjonalt brukes ingefær i behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at ingefær har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.

Det er kjent at ingefær inntas ved kvalme (eksempelvis morgenkvalme og kvalme og oppkast i forbindelse med cellegiftbehandling og etter operasjon), reisesyke, dyspepsi, oppblåsthet, magesmerter, diaré, tap av appetitt, leddgikt, slitasjegikt, kolikk og migrene.

Ingefær inntas også ved anoreksi, forkjølelse, øvre luftveisinfeksjoner, hoste, bronkitt, for økt melketilførsel, som diaforetikum, vanndrivende middel, oppkvikkende middel, kolera og blødning. I tillegg er det kjent av fersk ingefær brukes ved behandling av akutt bakteriell dysenteri, skallethet, malaria, betennelser i testiklene, giftige slangebitt, revmatisme og tannpine.

Frisk ingefærsaft brukes ved brannskader. Eterisk olje av ingefær brukes utvortes som smertestillende middel. Tørket ingefær brukes ved brystsmerter, ryggsmerter og magesmerter.

Utrekk av ingefær brukes som bestanddel i fordøyelsesfremmende midler, avføringsmidler, midler mot oppblåsthet, hostedempende milder og syrenøytraliserende midler.

Virker det?

Her er en oversikt over den forskningen som er gjort på effekten av ingefær ved ulike tilstander. Forklaring av karakterene finner du nederst i tabellen:

Bruksområde Virker det?
Artrose: smerter i leddene. B
Menstruasjonssmerter B
Forkjølelse E
Influensa E
Kvalme og oppkast: som følge av cellegift. Som forebyggende og som behandling. E
Kvalme og oppkast: etter operasjon B
Leddgikt: leddsmerter E
Migrene E
Morgenkvalme B
Muskelsmerter E
Reisesyke C
Tap av appetitt E
Vertigo: symptomer på svimmelhet, inkludert kvalme. B
Andre nevnte bruksområder E
A=trolig effektivt, B=mulig effektivt, C=mulig ineffektivt, D=trolig ineffektivt, E=man vet ikke/utilstrekkelig dokumentert.

Innholdsstoffer

Ingefær inneholder stoffer som antas å redusere kvalme og betennelser. Forskere tror stoffene primært virker i magen og tarmene, men at de også kan virke i hjernen og nervesystemet for å kontrollere kvalme.

Er det trygt?

Ingefær regnes som trygt å bruke for de fleste. Selv om ingefær generelt regnes som trygt, er det noen bruksmåter som bør unngås, og noen grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av denne urten.

Forsiktighetsregler

Unngå bruk
Medisinsk bruk av ingefær anbefales ikke for følgende grupper: gravide, ammende, personer med blødningsforstyrrelser, hjertesykdom, samt personer med kjent allergi for ingefær eller andre planter i ingefærfamilien.

Drøft bruk med lege
Følgende grupper bør drøfte eventuell medisinsk bruk av ingefær med lege: Diabetikere og personer som bruker medisiner, urter eller kosttilskudd.

Generelle forsiktighetregler
Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjon.

Bruk av ingefær bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Bivirkninger

Medisinsk bruk av ingefær kan gi milde bivirkninger som halsbrann, diaré, og generelt ubehag i magen. Når ingefær påføres utvortes kan det føre til irritasjon i huden.

Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Interaksjoner

Deter også kjent at ingefær interagerermed visse medisiner, urter og kosttilskudd – i ulik alvorlighetsgrad:

Interaksjoner med medisiner

Medisiner Alvorlighetsgrad Sannsynlighet Dokumentasjon Anbefaling
Blodfortynnende Høy Mulig B Drøft bruk med lege
Diabetesmedisin Middels Lite sannsynlig D Drøft bruk med lege
Fenprokumon Høy Mulig D Drøft bruk med lege
Kalsiumblokkere Middels Lite sannsynlig D Drøft bruk med lege
Warfarin Middels Mulig B Drøft bruk med lege

Interaksjoner med urter og kosttilskudd
Urter og kosttilskudd som kan redusere blodets evne til å koagulere / levre seg.

Interaksjoner med mat
Ingen kjente

Interaksjoner med medisinske prøver
Ingen kjente

Les også

Kilder

  • Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Aschehoug, Oslo
  • Christensen, Anne S.W. og Ove A.Høeg (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Det Beste, Oslo
  • Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo
  • Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Samlaget, Oslo
  • Natural Medicines
  • Natural Standard
  • Urtelisten
  • MedlinePlus
Oppdatert 29.03.2012