Johannesurt

NIFAB bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Johannesurt er en av få urter som har dokumentert virkning. Best dokumentert er urtens virkning ved milde til moderate depresjoner. Selv om johannesurt har dokumentert virkning, bør man være oppmerksom på at det er mange som bør utvise forsiktighet ved bruk denne urten. I dette faktaarket kan du lese mer om:

Hva er johannesurt?

Bakgrunn

Hvordan brukes johannesurt?

Virker det?

Er det trygt?

Les også

Kilder

Hva er johannesurt?

Andre navn: Prikkperikum
Latinsk navn: Hypericum perforatum
Engelsk avn: St Johns Wort
Familie: Hyperikumfamilien (Clusiaceae/Hypericaceae)

Johannesurten er flerårig viltvoksende urt som finnes i Europa og vest Asia. Planten blir 30-80 cm høy og har gule blomster. I Norge finner man johannesurt fra Nordland og sørover, hvor den blomstrer fra juli til september. Til medisinsk bruk brukes enten hele den overjordiske delen av planten eller bare blomstene/blomsterknoppene.

Johannesurt er klassifisert som et legemiddel, og kan kjøpes reseptfritt på apotek i form av kapsler som inneholder tørket johannesurt.

Bakgrunn

Johannesurt har vært brukt medisinsk i over 2000 år. Blant annet brukte Hippocrates planten til nedkjøling og mot betennelser. Urten har også blitt brukt i behandling av sår (perikumolje), diarè, nervesmerter og psykiske lidelser.

Hvordan brukes johannesurt?

Internasjonalt brukes johannesurt i behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at johannesurt har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.

Johannesurt brukes både innvortes og utvortes. Den inntas som kapsler eller te laget av tørket johannesurt. Oljeuttrekk lages av friske urter, og oljen smøres direkte på huden eller som ingrediens i en salve. Det er også kjent at oljen i enkelte tilfeller inntas. Tinktur, som er urtens virkestoffer trukket ut med alkohol, brukes både innvortes eller som salveingrediens. Det lages også kompress av Johannesurt for å behandle sår, ved å knuse den friske planten og legge massen på det aktuelle hudområdet med bandasje over.

I dag brukes johannesurt ved depresjon, og sekundære symptomer assosiert med depresjon - så som tretthet, tap av matlyst, søvnløshet og angst.

Det er også kjent at urten inntas ved tungsinn, humørsvingninger og kronisk utmattelsessyndrom i forbindelse med overgangsalderen, hjertebank, tvangslidelser, værsyke, utmattelse, røykeslutt, ADHD, fibromyalgi, hodepine, migrene hodepine, muskelsmerter, nervesmerter og isjias, kreft, vitiligo, HIV/AIDS,hepatitt C, vekttap ved irritabel tarmsyndrom (IBS), samt brukes som et vanndrivende middel.

For mer informasjon om johannesurt brukt ved kreft, se artikkelen om dette på våre temasider om kreft og alternativ behandling.

Johannesurt-preparater med olje inntas ved mage-og fordøyelsesbesvær, og smøres på huden ved sår, blåmerker, insektbitt, betennelser, førstegradsforbrenninger, hemorroider, vitiligo muskelsmerter og nervesmerter.

Virker det?

Her er en oversikt over den forskningen som er gjort på effekten av johannesurt ved ulike tilstander. Forklaring av karakterene finner du nederst i tabellen:

Innholdsstoffer

Forskerne trodde lenge at et det viktigste virkestoffet i johannesurt var hypericin, og at dette motvirket depresjon. Nyere forskning tyder imidlertid på et annet stoff, hyperforin, er viktigere i denne sammenheng. Både hypericin og hyperforin er stoffer som påvirker humøret og sinnsstemningen.

Er det trygt?

Johannesurt regnes som trygt for de fleste å innta i perioder opptil 8 uker, og i tråd med produktenes anbefalte døgndose. Ifølge NIFABs kilder bør den som bruker johannesurt medisinsk ikke avslutte bruken brått, da det kan skape abstinenslignende symptomer.

Selv om johannesurt regnes som trygt for folk flest, er det noen bruksmåter som bør unngås, og noen grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av denne urten.

Forsiktighetsregler

Unngå bruk
Medisinsk bruk av johannesurt anbefales ikke for følgende grupper: gravide, ammende, barn under 12 år, personer med ADHD og særlig de som bruker metylfenidat, personer med fertilitetsproblemer, samt personer med kjent allergi for johannesurt eller andre planter i hyperikumfamilien.

Drøft bruk med lege
Følgende grupper bør drøfte eventuell medisinsk bruk av johannesurt med lege: personer med alzheimers, bipolar lidelse, alvorlig depresjon, schizofreni, samt personer som er overfølsomme mot sollys, samt personer som bruker andre medisiner, urter og kosttilskudd.

Generelle forsiktighetsregler
Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjon.

Bruk av johannesurt bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Bivirkninger

Å innta johannesurt kan gi bivirkninger som: søvnløshet, serotonergt syndrom, livaktige drømmer, rastløshet, angst, uro, irritabilitet, generelt ubehag i magen, diaré, tretthet, munntørrhet, svimmelhet, hodepine, hudutslett, kribling/parestesi, og hypoglykemi.

Både det å spise johannesurt og bruke det utvortes, kan føre til overfølsomhet mot sollys og medvirke til økt risiko for soleksem og/eller annet hudutslett.

Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Interaksjoner

Deter kjent at johannesurt også interagerermed visse medisiner, urter og kosttilskudd, samt påvirker resultatet av enkeltetyper medisinske prøver – i ulik alvorlighetsgrad:

Interaksjoner med medisiner

Basert på antallet kjente interaksjoner mellom johannesurt og legemidler, har Frankrike forbudt bruk av Johannesurt-produkter. Flere andre land, inkludert Japan, Storbritannia og Canada arbeider nå med å innføre advarsler om interaksjoner med legemidler på pakningene til johannesurt-produkter.

Interaksjoner med urter og kosttilskudd
Det er påvist interaksjoner mellom johannesurt og urter som inneholder hjerteglykosider, samt med urter som øker nivået av serotonin i kroppen.

Interaksjoner med mat
Ingen kjente

Interaksjoner med medisinske prøver

• Johannesurt kan påvirke medisinske prøver til pasienter behandlet med warfarin.
• Noen foreløpige undersøkelser tyder på at johannesurt kan heve TSH-nivåene.

Les også

• Om kosttilskudd og legemidler fra naturen
• Hvordan finne informasjon?
• Hvordan vurdere informasjon?
• Lov og rett om kosttilskudd og legemidler
• Johannesurt ved depresjon
• Johannesurt hjelper ikke mot irritabel tarm
• Urtemedisin innvirker på hjertemedisiner
• Europeiske legemiddelverk samarbeider om urter
• Advarer mot ukritisk bruk av urtebaserte kosttilskudd

Kilder

• Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo
• Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Samlaget, Oslo
• Natural Medicines
• Natural Standard
• NCCAM
• EMA
• Urtelisten
• MedlinePlus
• Tidsskrift for Den norske legeforening
• Norsk Helseinformatikk