Information in English
01.03.2012
NIFAB bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.
Dette faktaarket handler om kjerringrokk, eller åkersnelle som er det de fleste forbinder med kjerringrokk. Åkersnelle må ikke forveksles med engsnelle eller skogsnelle, som begge inneholder giftige stoffer.
Kjerringrokk har flere kjente bruksområder, blant annet ved urinveisinfeksjon, inkontinens og til behandling av sår og brannskader. Det finnes imidlertid ikke solid vitenskapelig dokumentasjon for noen av disse bruksmåtene.
Selv om bruk av kjerringrokk i kortere perioder antakelig er trygt for de fleste, finnes det grupper som bør unngå å bruke kjerringrokk eller rådføre seg med lege før de benytter kjerringrokk til behandling. I dette faktaarket kan du lese mer om:
Kjerringrokk - Åkersnelle. Foto: Per Sunding med NBF`s plantefotoarkiv.
Andre norske navn: snelle, reverumpe, kattrumpe, jordnøtt, stukk.
Samiske navn: Njoammilsuoidni (haregras), savzarassi (sauegras).
Latinsk navn: Equisetum arvense L.
Engelske navn: Horsetail, Horse Herb, Horse Willow, Shave Grass, Toadpipe.
Familie: Snellefamilien (Equisetaceae)
Kjerringrokk er en flerårig urt med stiv, rett og grenet jordstengel med ledd og furer. Bladene er sammenvokste og skjellformede, og vokser ut fra leddene. Kjerringrokk (åkersnelle) blir 10-20 cm høy, er vanlig over hele landet og oppleves ofte som et plagsomt ugress. Kjerringrokk er i følge urtelisten ikke klassifisert som legemiddel, men selges blant annet i apotek som handelsvare.
Allerede i det første 100 år e.Kr. anbefalte den greske legen Dioskorides kjerringrokk mot hoste, indre og ytre blødninger, samt som et urindrivende middel. I middelalderen anbefaltes kjerringrokk i nordiske legebøker for de samme plagene. Men først på 1500-tallet gis kjerringrokk fyldig omtale.
I ayurvedisk medisin har kjerringrokk blitt brukt ved behandling av betennelser, godartet prostataforstørrelse, inkontinens og sengevæting hos barn. Også indianerne har tradisjonelt brukt kjerringrokk for å behandle sykdommer og plager i urinveiene. I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) har planter av Equisetum-slekten vært brukt i behandling av blodig urin og avføring, ved sår hals og sår på huden.
I Tyskland er det kjent at leger benyttet seg av kjerringrokk på grunn av dens urindrivende egenskaper, og fra 1772 er kjerringrokk registrert i den danske offisielle legemiddelfortegnelsen. Amerikanske leger forsøkte på 1900-tallet kjerringrokk mot gonore, prostatitt og sengevæting.
Te av kjerringrokk er en kjent brukt i både norsk og samisk folkemedisin som vanndrivende, ved blærekatarr og andre urinveislidelser. Slik te ble også brukt mot gikt, diaré, dårlig fordøyelse, forstoppelse, som bloddempende middel ved større menstruasjoner og indre blødninger.Til utvortes bruk har kjerringrokk vært brukt som omslag på sår og hevelser, ved brannskader, blodforgiftninger og til pleie av utslett og hudsykdommer.
Under våronna i Setesdal og Telemark spiste barna kjerringrokkens underjordiske knoller, helt fram til på 1900-tallet; en skikk som trolig kan knyttes til tidligere tiders bruk av knoller som folkemat.
Planten har hatt et rykte som universalmiddel for de fleste plager: fra slapphet og fedme, til kreft, gulsott, vannansamling i kroppen, ved hårløshet, glansløst hår, tuberkulose, frostskader, neseblødning, hemoroider, sprø negler, slitasjegikt, og åreforkalkning. Under begge verdenskriger ble det i Norge drevet organisert innsamling av kjerringrokk.
Internasjonalt brukes kjerringrokk i behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at kjerringrokk har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.
Kjerringrokk er i dag en av de viltvoksende planter som benyttes mest som medisin blant folk. Urten brukes mest som te ved blærekatarr, men kan også inntas som damp av utkokt kjerringrokk. Kjerringrokk kan plukkes og brukes frisk eller som tørket.
Her er en oversikt over den forskningen som er gjort på effekten av kjerringrokk ved ulike tilstander. Forklaring av karakterene finner du nederst i tabellen:
| Bruksområde | Virker det? |
| Forfrysning | E |
| Gikt | E |
| Hårtap | E |
| Inkontinens | E |
| Nyre-og blærestein | E |
| Store menstruasjonsblødninger | E |
| Sårheling på hud | E |
| Urinveisinfeksjon | E |
| Vekttap | E |
| Væskeansamling (ødem) | E |
| Andre nevnte bruksmåter | E |
| A=trolig effektivt, B=mulig effektivt, C=mulig ineffektivt, D=trolig ineffektivt, E=man vet ikke/ utilstrekkelig dokumentert. | |
Kjerringrokk inneholder flavonoider som apigenin, luteolin (gult fargestoff), og kamferol og quercetin forbindelser; petrosin som onitin; koffeinsyre derivater; steroler, tanniner , og saponiner. Kjerringrokk inneholder også betydelige mengder silisium samt spor av nikotin.
Foreløpige undersøkelser tyder på at snelleplante ekstrakter i vann (eller vann og sprit) motvirker betennelse. Kjerringrokk ekstrakter kan også ha gunstig effekt på blodåresystemet, ha smertelindrende, beroligende og krampestillende virkninger.
Bestanddeler av flavonoid og petrosin kan ha gunstige virkninger på leveren, og foreløpige undersøkelser tyder på at kjerringrokk kan ha virusdrepende effekt. Råolje av kjerringrokk inneholder tiaminase, et enzym som ødelegger tiamin (vitamin B1).
Beslektede arter i snellefamilien reduserer sukkerinnholdet i blodet virker vanndrivende og øker urinproduksjonen. Hvorvidt kjerringrokk har disse effektene er uklar.
Kjerringrokk er antakelig trygt inntatt i kortere perioder. NIFABs kilder utdyper ikke hva "kortere perioder" er. Selv om kjerringrokk regnes som trygt for de fleste, er det noen grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av denne urten:
Åkersnelle. Foto: Flickr av gmayfield10 med Creative Commons Licenses.
Unngå bruk
Drøft bruk med lege
Følgende grupper bør drøfte eventuell medisinsk bruk av kjerringrokk med lege: personer som bruker medisiner, eller andre urter/kosttilskudd i sin egenbehandling.
Generelle forsiktighetsregler
Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjonen.
Det er kjent at kjerringrokk kan påvirke effekten av visse medisiner, andre urter og kosttilskudd:
Interaksjoner med legemidler
| Bruksmåte | Legemiddel | Alvorlighetsgrad | Sannsynlighet | Dokumentasjon | Anbefaling |
| Innvortes | Litium | Middels | Sannsynlig | D | Drøft med lege |
|
|
|||||
Interaksjoner med urter og kosttilskudd
Interaksjoner med mat
Ingen kjente.
Interaksjoner med medisinske prøver
Ingen kjente.
Ved langvarig bruk kan kjerringrokk føre til tiamin-mangel. Kjerringrokk kan også gi kryssallergi med gulrøtter. Kjerringrokk inneholder små mengder nikotin, og kan forårsake nikotinallergi. Ved inntak av store mengder kjerringrokk kan dette teoretisk medføre nikotinforgiftning. Ved utvortes bruk kan kjerringrokk gi seboreisk eksem.
Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.
Bruk av kjerringrokk bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.
