Du er her: Forsiden / Faktaark / Ryllik

Ryllik

Oppdatert 13.10.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer
  • Ryllik (Yarrow, Achillea millefolium) har lang tradisjon som medisinplante, ved blant annet skjørbuk, som blodstillende middel og som tilsetning i salver for sårheling.

Ryllik. Foto: Solveig Johansson/ privat

  • Noe forskning tyder på at ryllik kan ha antibakteriell effekt, men ifølge våre kilder er ikke dette tilstrekkelig for å trekke konklusjoner ut fra.
  • Selv om ryllik regnes som trygt å bruke for de fleste, er det visse grupper som bør unngå bruk, og noen som bør rådføre seg med lege på forhånd.

Virker det?

Nifab.no bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Ryllik inneholder aminosyrer, fettsyrer, askorbinsyre, koffeinsyre, folsyre, salisylsyre, ravsyre, alkaloider, flavonoider herunder rutin, tanniner, flyktige oljer, samt sukker. De flyktige oljene som er påvist, inneholder chamazulen, andre azulener, og spormengder av thujon. Disse stoffene har forskjellige egenskaper som man vet kan redusere blodets koaguleringstid, virke febernedsettende, blodtrykkssenkende, svettefremkallende, blodstillende, vanndrivende, urin-antiseptisk, krampeløsende, samt ha tarmstillende effekt. Noe forskning antyder også at de flyktige oljene i ryllik kan virke beroligende på nerver. 

14. januar 2015 inneholdt Natural Medicines følgende oppsummeringer av forskningen på ryllik:

Det er gjort en oppsummering av forskningen på ryllik, hvor forskerne konkluderer med at de ikke kan si om behandlingen virker eller ikke. Dette gjelder ryllik brukt ved:
Tannkjøttbetennelse (gingivitt) og plakk.

Er det trygt?

Ryllik regnes som trygt å bruke i de mengder man vanligvis bruker i mat. Selv om ryllik regnes som trygt for de fleste, er det visse grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av denne urten:

Ryllik kan være abortfremkallende og bør derfor ikke brukes av gravide. Heller ikke ammende bør bruke ryllik, så lenge man ikke vet nok om sikkerhet for denne gruppen.
Personer med kjent allergi for ryllik eller andre planter i kurvplantefamilien bør unngå bruk.

Innholdet av blodplatehemmende stoffer kan påvirke blødning under og etter operasjon. Derfor bør personer som skal opereres, eller nylig har vært operert, unngå bruk av ryllik.

Personer som jevnlig bruker medisiner, andre urter eller kosttilskudd bør drøfte eventuell medisinsk bruk av ryllik med lege på forhånd.

Bivirkninger

Påføring av ryllik utvortes kan forårsake betennelser i huden. Inntak av store mengder ryllik kan påvirke menstruasjonssyklusen, virke sløvende og vanndrivende. Kilden vår utdyper imidlertid ikke hva en "stor mengde" er.
Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Interaksjoner

Det er kjent at ryllik interagerer med følgende medisiner, urter og kosttilskudd:

Interaksjoner med legemidler:

Bruksmåte Legemiddel Alvorlighetsgrad Sannsynlighet Dokumentasjon Anbefaling
innvortes Antacids  Lav  Mulig  D Drøft med lege
innvortes Blodfortynnende  Høy  Mulig  D Drøft med lege
innvortes Blodplate-hemmende  Høy  Mulig  D Drøft med lege
innvortes H2 Blockers  Lav  Mulig  D Drøft med lege
innvortes Litium  Middels  Trolig  D Drøft med lege
innvortes Sovemedisin  Middels  Mulig  D Drøft med lege
innvortes Magesyre-reduserende  Lav  Mulig  D Drøft med lege

Interaksjoner med urter og kosttilskudd:

Ryllik

Ryllik. Foto: Solveig Johansson/ privat

Samtidig bruk av ryllik og andre urter og /eller kosttilskudd som påvirker dannelsen av blodplater, kan teoretisk øke sjansen for blødning hos noen. Dette kan være urter som kvann, nellik, hvitløk, ingefær, gingko, asiatisk ginseng (panax ginseng) og andre.

Fordi ryllik inneholder thujon, kan samtidig inntak av andre thujon-inneholdende urter til sammen gi forgiftning. Urter som inneholder thujon er for eksempel salvie, reinfann, tuja, eik og malurt. Slik bruk bør derfor unngås, da thujon-forgiftning kan gi alvorlig helseskade.

Interaksjoner med mat:
Det finnes ingen kjente interaksjoner mellom ryllik og mat.

Interaksjoner med medisinske prøver:
Det er ikke kjent at ryllik kan påvirke resultatet av medisinske prøver.

Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjon.

Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Ryllik er en flerårig kurvplante som vokser vilt over det meste av landet. Planten kan bli 20 -50 cm høy, og blomstene er hvite, noen ganger med et rødaktig skjær.  Rylliken har en bitter, sterk smak og aromatisk lukt. Ryllik er i følge urtelisten ikke klassifisert som legemiddel, men som handelsvare og selges i apotek.

Ryllik heter på latin Achillea millefolium, og er oppkalt etter grekeren Akilles. I følge legenden brukte han ryllik for å lege sine krigeres sår.
Ryllik omtales gjerne som et av menneskets eldste legemidler, og nevnes i både egyptiske og kinesiske historiske skrifter brukt ved blødende sår.

Ryllik er kjent brukt som medisinplante i hele Europa, Nord- og Mellom-Asia. Feltlegen Dioskorides, som levde omkring år 100 e.Kr., skal etter sigende ha befalt at alle soldater skulle ha ryllik som standard i sin feltutrustning. Romerne kalte sogar planten for Herba militaris.

I Kina har ryllik blitt brukt som svettedrivende middel. På Island er ryllik kjent brukt ved dysuri, tannverk og kolikk, mens i Tyskland har urten vært brukt mot blødninger, rabies, fistler og som sovemiddel. I Amerika har planten tradisjonelt vært nyttet som prevensjon, som et abortfremkallende middel, og ved manglende menstruasjon, dysenteri, høysnue, høyt blodtrykk, samt ved blodpropp.

I norsk folkemedisin har ryllik vært brukt med ulike hensikter. I Nord-Norge, og spesielt innenfor samisk folkemedisin, har ryllik vært oppfattet og brukt som et "universalmiddel" mot sår, gikt, krampe, hodepine, tannverk, blodmangel, diaré, vannlatingsproblemer, astma, bronkitt og brystsmerter. I Gudbrandsdalen har ryllik blitt brukt ved skjørbuk, hemorroider, verkefinger og brystsvull, og i Sør-Trøndelag ved mavesyke. I Telemark og på Sunnmøre har ryllikblomsten blitt kokt og brukt som salve på sår og blødende hemoroider. I Fyresdal har ryllik vært brukt ved kolikk. Andre kjente tradisjonelle bruksområder for ryllik har vært ved nyrestein, innvollsorm, fordøyelsesproblemer, og som blodstillende middel ved  menstruasjonsforstyrrelser og utflod.

Andre norske navn: kanelblom, hardhaus, soldatblom, teblom, tobakksblomst, ølkong, jordhumle, røllik, tømmermannsurt.
Latinsk navn: Achillea millefolium
Samisk navn: haisorassi, (som betyr luktegress), og biettarassi (Petersgress).
Engelsk navn: Common yarrow
Familie: Kurvplantefamilien

Les også

Kilder

  • Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
  • Høeg, Ove A. m.fl (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Det Beste, Oslo.
  • Jensen, Cecilie (1993): Urter. Krydder, medisin, duft og smak. Statens fagtjeneste for landbruket. Ås.
  • Mørkved, Brynhild (1998): Fra Kvinne til kvinne I OTTAR: Medisinplanter, nr.220. Tromsø Museum, Universitetsmuseet.
  • Natural Medicines: Achillea Millefolium (YARROW) 
  • Store Norske Leksikon
  • Tidsskrift for den norske legeforening (hentet 05.07.2011)
  • Urtelisten
Oppdatert 13.10.2017