Du er her: Forsiden / Faktaark / Sølvvann

Sølvvann

Oppdatert 12.10.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer
  • Sølvvann (kolloidalt sølv, colloidal silver) er kjent brukt mot en lang rekke helseproblemer, og hevdes også å kunne erstatte vaksiner.
  • Ag er det kjemiske symbolet for sølv.
    Foto: Leo Reynolds med Creative commons lisens

    Det foreligger imidlertid ikke solid vitenskapelig dokumentasjon som støtter dette.
  • I følge våre kilder er risikoen for forgiftning og alvorlige og varige bivirkninger stor, og de fraråder derfor all bruk av sølvvann.

I dette faktaarket kan du lese mer om: 

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Les også
Kilder

Virker det?

Nifab.no bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Sølvvann kan drepe visse bakterier, ved at sølvpartikler binder seg til og ødelegger proteiner.

20.01.17 inneholdt Natural Medicines følgende oppsummeringer av forskning på sølvvann:

HAR TROLIG EFFEKT HAR MULIGENS EFFEKT HAR MULIGENS IKKE EFFEKT HAR TROLIG IKKE EFFEKT
    Øyeinfeksjon  

Denne artikkelen viser status på oppsummert forskning i våre kilder pr dato for oppdateringen. Det kan finnes flere medisinske bruksområder og/ eller oppsummeringer av forskningen enn de som vises her. Les mer om dette her.

Er det trygt?

Forskerne fraråder generelt all bruk av sølvvann, fordi det mangler dokumentasjon på helsemessig effekt, og samtidig byr på høy risiko for alvorlige bivirkninger.

Kilden trekker spesielt frem grupper som gravide og ammende, fordi risikoen for alvorlige bivirkninger er svært høy hos disse: Økte sølvnivåer hos gravide har blitt knyttet til unormal utvikling av ører, ansikt og hals hos babyen.

Egenproduksjon av sølvvann med såkalt "sølvvann-generator" utgjør i følge forskerne en ekstra risiko, fordi det er vanskelig å kontrollere innholdet av sølvpartikler i det ferdige produktet.

Bivirkninger

Sølvvann kan føre til argyri, som er en kronisk og permanent lidelse som kjennetegnes av blågrå farge på huden. Argyri skyldes trolig at sølvpartikler blir lagret i slim- og hudmembraner. Blåfargen viser seg gjerne først på fingerneglene og i tannkjøttet. Sølvvann påvirker også produksjonen av melatonin negativt, slik at eksponering for sollys misfarger huden ytterligere. 

Sølvvann kan dessuten medføre nevrologiske plager og tungmetallforgiftning. I tillegg kan sølvpartikler samle seg opp i indre organer og føre til skade på lever, nyre og milt, samt muskler og hjerne. Dersom du opplever eller mistenker slike bivirkninger, eller bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Man vet at sølvvann kan påvirke effekten av visse medisiner, urter og kosttilskudd. Du bør alltid informere legen din dersom du bruker urter/ kosttilskudd eller legemidler til helseformål, som legen ikke har foreskrevet. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. De kan også påvirke resultatet av medisinske inngrep og prøver.

Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.

 

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Sølvvann er destillert vann, som er tilsatt mikroskopiske partikler av grunnstoffet sølv (Ag). Sølv har vært brukt medisinsk i lang tid, og det hevdes fremdeles å ha antibakteriell effekt. Det har blitt brukt både forebyggende og for å kurere sykdom. I gamle tider brukte de rike sølvtøy til oppbevaring og servering av mat, for å hindre bakterievekst. Amerikanske nybyggere la ofte en sølvmynt i melkespannet for å utsette bakterieveksten og forlenge melkens holdbarhet. Frem til 2. verdenskrig var sølvvann også i bruk innen allmennmedisinen i USA, men bruken avtok i takt med at antibiotika ble tatt i bruk mot bakterieinfeksjoner. Etter våre kunnskaper brukes ikke sølv i form av sølvvann innen skolemedisinen i dag.

Sølvvann har blitt brukt både innvortes og utvortes. Blant annet hevdes det å kunne bedre sårheling, styrke immunforsvaret, forebygge forkjølelse og influensa, samt bekjempe lungebetennelse, øyebetennelse, kreft og HIV/AIDS. Det er ikke dokumentert at sølv har virkninger på noen av disse bruksområdene.

I Norge markedsføres sølvvann som et kosttilskudd som kan virke forebyggende på immunforsvaret, og erstatte ulike vaksiner. Statens legemiddelverk har påpekt at slik markedsføring er i strid med norsk lov, fordi påstandene om virkning og sikkerhet ikke kan dokumenteres.

Etter våre kunnskaper tilbys sølvvann som kosttilskudd bare i flytende form. Dette drikkes, påføres hud og slimhinner eller gis intravenøst. Det selges hovedsakelig via Internett, som ferdig drikke på plastflasker. På internett reklameres det også for egne “sølvvanngeneratorer” for egenproduksjon av sølvvann - se mer om dette i avsnittet “Er det trygt?”.

Tidligere ble sølvvann solgt over disk i USA, men dette opphørte som følge av en lovendring i 1997. Denne var begrunnet med at det manglet dokumentasjon for påstandene om både effekt og sikkerhet, samtidig som man fra forskningen kjente til  en rekke risiki ved medisinsk bruk av sølv.

Andre norske navn: kolloidalt sølv, ionisert kolloidalt sølv
Engelske navn: Colloidal Silver Protein, Ionic Silver, Native Silver, Silver Alginate, Silver Protein, Tetrasilver Tetroxide

Les også

Kilder

  • Legemiddelverket
  • Fung M., et al. Colloidal silver proteins marketed as health supplements. Journal of the American Medical Association. 1995;15:1196
  • Kim Y, et al. A case of generalized argyria after ingestion of colloidal silver solution. American Journal of Industrial Medicine. 2009;52:246.
  • Mayr M, et al. Argyria and decreased kidney function: Are silver compounds toxic to the kidney? American Journal of Kidney Diseases. 2009;5:890
  • Mirsattari SM, et al. Myoclonic status epilepticus following repeated oral ingestion of colloidal silver. Neurology. 2004;62:1408.
  • Natural Medicines: COLLOIDAL SILVER
  • Store Norske Leksikon
  • Tidsskrift for Den norske legeforening
Oppdatert 12.10.2017