Her beskrives hva som menes med alternativ behandling og for hvem bestemmelsene gjelder.
Lov om alternativ behandling av sykdom mv. gjelder for ”…helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell."
Med ”helserelatert behandling” menes det virksomhet som tar sikte på å forebygge, behandle, lindre sykdom eller lidelser.
Tjenester som i hovedsak retter seg mot for eksempel personlig selvutvikling, velvære, skjønnhetspleie og lignende, faller utenfor loven.
Loven om alternativ behandling gjelder også dersom tjenestene tilbys gjennom teletorg, internett, e-post eller telefon, og selv om behandleren ikke mottar betaling for tjenesten. Det er imidlertid en nedre grense for lovens virkeområde, slik at "kjerringråd" eller "gode råd" mellom kjente ikke blir omfattet av loven, så fremt rådene ikke bærer preg av en behandler - pasient relasjon.
Begrepet ”helsetjenesten” omfatter grovt sagt alle helsetjenester knyttet til det offentlige, også de som er privat eid og privat drevet, med avtale med det offentlige. ”Helsepersonell” omfatter i hovedsak alt personell som har autorisasjon eller lisens i henhold til helsepersonelloven. En liste over alle personellgrupper som er gitt autorisasjon finner du i helsepersonelloven § 48. I tillegg gis det lisens etter søknad etter § 49.