Markedsføring

For helsepersonell som utfører alternativ behandling, gjelder helsepersonelloven § 13 om markedsføring: Det fremgår her at markedsføringen skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Dette legger klare begrensinger på hva slags informasjon en behandler kan gi om sin virksomhet.

Også for alternative behandlere som ikke er helsepersonell, er det begrensinger for hvordan man kan markedsføre sin virksomhet. I lov om alternativ behandling mv. er det gitt nærmere regler om markedsføring av alternativ behandling i § 8. I tillegg behandles markedsføring spesielt i Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom. Det kan igjen understrekes at ”alternativ behandling” benyttes i betydningen ”behandling som er helserelatert”.

Formålet med forskriften om markedsføring er å bidra til at informasjon om alternativ behandling blir gitt til potensielle pasienter på en ”nøktern og saklig” måte, og slik at pasientenes sikkerhet blir ivaretatt. Dette innebærer at man i markedsføringen ikke skal gi mer informasjon enn nødvendig, og ikke hevde mer enn det er grunnlag for.

Det er viktig at markedsføringen ikke er villedende, ved f.eks å utnytte befolkningens mangelfulle kunnskap, eller at det er misforhold mellom tilbudet slik det fremstilles og resultatet av behandlingen. Videre er det krav om at opplysningene som gis ikke undergraver tilliten til den ordinære helsetjenesten, eller til andre alternative behandlingsformer.

Videre skal den som markedsfører alternativ behandling ikke benytte påstander om eller gi inntrykk av at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser. Dette innebærer også f.eks at det i en elektronisk annonse, ikke vil være lov til å linke til sider hvor det fremsettes påstander om behandlingens effekt.

Således kan behandler, salgssted eller produsent bli gjort ansvarlig, også for informasjonsmateriale som er produsert av andre. Også utsagn gitt av andre i markedsføringen, f.eks fornøyde kunder, vil bli ansett som et utsagn av annonsøren selv, og behandleren blir således ansvarlig for alt som sies.

Det er også verdt å merke seg at en vurdering av om markedsføringen er i tråd med lovverket ikke nødvendigvis vil ta utgangspunkt i de nøyaktige ord og vendinger, men i det umiddelbare og totale inntrykk som skapes hos den jevne forbruker.

Det er beskrevet detaljerte og omfattende merknader til forskriften som du kan lese her.

Ikke bare behandlere/ behandlingsinstitusjoner kan bli stilt ansvarlig med hensyn til markedsføringsloven, men også organisasjoner, dersom deres informasjon blir tolket som markedsføring av enkelte behandlingsformer.

I tillegg til lov om alternativ behandling og markedsføringsforskriften, er det i pristiltaksloven satt forbud mot urimelige priser og forretningsvilkår, og konkurranseloven setter forbud om samarbeid om priser mellom foretak.

Tilsyn med markedsføring

Forbrukerombudet fører tilsyn med at kravene til markedsføring i lov om alternativ behandling følges. Forbrukerombudet har også som sitt mandat å gi råd og veiledning i forhold til behandlere og forbrukere. Dersom Forbrukerombudet og behandleren er uenige om markedsføringen, kan saken bringes inn for Markedsrådet. Her kan det fattes bindende avgjørelse på om det foreligger brudd på markedsføringsloven eller ikke. Forbrukerombudet kan fastsette tvangsgebyr overfor markedsfører dersom man markedsfører i strid med Markedsrådetes vedtak.

I tillegg fører flere av utøverorganisasjonene kontroll med sine egne medlemmer. Dette er et nødvendig krav for organisasjoner som er godkjent i henhold til registerordningen.

Dersom utøveren i tillegg er helsepersonell, fører også Helsetilsynet som nevnt tilsyn med markedsføringen av disse behandlerne etter helsepersonellovens bestemmelser.