Bruk av AB i Norge - brukerundersøkelse

Bruk og utbredelse i befolkningen
Den siste store undersøkelse av nordmenns bruk av alternativ behandling ble gjennomført i 2007 i regi av NIFAB. Rapporten fra denne kan du laste ned nederst på denne siden. Hovedtrekkene fra undersøkelsen er:

I 2006-07 hadde 48,7 % av befolkningen i Norge brukt en eller annen form for alternativ behandling. Sett i forhold til NAFKAMs undersøkelse fra 1997, var bruken på disse 10 årene økt nesten fem ganger. Økningen var størst blant menn og i aldersgruppen 15-24 år.

2007-undersøkelsen viste at norske kvinner brukte alternativ behandling mer enn menn. Alvorlig syke brukte alternativ behandling i større grad enn de med en mindre alvorlig sykdom. De fleste som brukte alternativ behandling, hadde vært hos lege på forhånd. Behandlingsformene som ble brukt mest var massasje, akupunktur, soneterapi, homøopati og healing.

I våre naboland Danmark og Sverige viser nyere undersøkelser i befolkningen at hhv ca 45% og 49% oppgir å brukt alternativ behandling innen de siste 12 måneder.

Hvorfor bruker noen alternativ behandling?
Mange av de spurte sier de benytter seg av alternativ behandling som et supplement til skolemedisinen og det offentlige helsetilbudet. Dette gjelder spesielt pasienter med kroniske lidelser, og de oppgir da gjerne ønsker om økt generelt velvære og livskvalitet som årsaker til bruken.

Flere brukerundersøkelser viser at en del er misfornøyd med sin helsesituasjon, på tross av tilbudet fra helsetjenesten. Noen sier også at helsevesenet ikke kan tilby dem god nok hjelp mot de plager eller symptomene de søker behandling for. Andre nevner frykt for bivirkninger av skolemedisin som medvirkende årsak.

En vanlig idè i alternativ behandling er at man ofte søker mot en mulig bakenforliggende årsak til symptomer og sykdom, og for en del pasienter representerer denne tankegangen andre muligheter til å forholde seg til, og å prøve å forstå sin sykdom på.

En del av de spurte oppgir også ofte at de føler seg ivaretatt og inkludert på en annen måte enn i skolemedisinen: de sier at behandlerne tar seg bedre tid, og at de får ta aktivt del i sin egen helse på en annen måte enn i skolemedisinen. Også dette kan spille inn i bildet av årsaker til at en del velger å bruke alternativ behandling.

Alternativ behandling og helsetjenesten
Alternativ behandling praktiseres til en viss grad innenfor helsetjenesten, både i primærhelsetjenesten og på norske sykehus. Mange helsearbeidere (leger, sykepleiere, fysioterapeuter etc) har også utdanning innen alternativ behandling. Akupunktur er den alternative behandlingsformen flest leger praktiserer selv og foreslår oftest for pasienter. NAFKAM planlegger et forskningsprosjekt i integrert behandling i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Holdninger til alternativ behandling blant helsepersonell
Flere undersøkelser viser at store deler av norske helsearbeidere er positive til at pasienter også kan få motta alternativ behandling på sykehus. Disse mener også at valg av behandlingsform bør skje i samarbeid mellom helsearbeideren, pasienten og en alternativ behandler.

Leger oppgir mer enn andre grupper at de mener de generelt har for lite kunnskap om alternativ behandling, og mange svarer at de ønsker tilbud om undervisning om feltet. Kvinnelige leger synes å være mer positive enn mannlige leger, og primærleger mer positive enn leger ansatt på sykehus. Sykepleiere er den gruppen som er mest åpen for alternativ behandling til sine pasienter, og de bruker også alternativ behandling i noe større grad enn legene.

Alternativ behandling på dyr
De senere år har det vært en økende interesse for å utprøve og drive alternativ behandling på dyr. Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell er endret blant annet med tanke på dette:

I følge loven er det bare veterinær som kan foreta operative inngrep, injeksjoner og annen perforering av hud eller slimhinne på dyr, deriblant akupunktur. Loven gir imidlertid åpning for at akupunktør kan behandle dyr, dersom denne er faglig underlagt veterinær.