For det andre er grensene mellom skolemedisin og alternativ behandling i enkelte tilfeller flytende. Opp gjennom tiden har holdningene til alternativ behandling endret seg, og gjør det fortsatt.
Grovt sagt kan man si at en behandlingsform som i dag benevnes som alternativ, ikke er en del av skolemedisinen og det offentlige helsevesenets standard tilbud.
En av årsakene til dette er at behandlingsformen ikke tilfredsstiller samfunnets gjeldende krav til vitenskap, dokumentasjon av effekt og virkning eller systematisert erfaring. En av grunnene til dette kan være at det har blitt forsket lite på behandlingsformen, at det finnes lite dokumentasjon på om behandlingen har positiv effekt, og/ eller om den tilfredsstiller kravene til trygghet og sikkerhet.
Alternativ behandling oppfattes gjerne som en motsats til helsetjenesten, eller sogar i ”konkurranse” med skolemedisinen.
Videre fins det ulikheter mellom land og regioner om hva som regnes som alternativ behandling og skolemedisin. Som eksempel kan nevnes at kiropraktikk tidligere var betegnet som alternativ behandling i Norge, men har blitt inntatt som en del av det offentlige helsetilbudet de senere år. I Sverige regnes kiropraktikk fremdeles som en alternativ behandlingsform, men i Sverige er naprapati godkjent som en del av det offentlige helsetilbudet - i motsetning til i Norge.
Her finner du hva som kjennetegner alternativ behandling. Vi skriver om de ulike hovedkategorier av behandlingsformer som fins innenfor feltet. Vi gir også eksempler på de mange definisjoner av begrepene som brukes i Norge og internasjonalt. Deretter diskuterer vi faktorer som påvirker alternativ behandling over tid. Til slutt begrunner vi hvorfor NIFAB bruker begrepet alternativ behandling og ikke -medisin.