Definisjoner av alternativ behandling

Hva er alternativ, komplementær og integrativ behandling?

NIFAB forholder seg til den definisjonen som er gitt i §2, Lov om alternativ behandling mv (2003-06-27-64) :

"Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av helsepersonell.

Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighetanvendes utenfor helsetjenesten”

I tillegg til denne, belyser vi her andre definisjoner i inn- og utland, og faktorer som påvirker disse.

Som nevnt endres alternativ behandling over tid, og grensen til skolemedisinen er flytende og i forandring. Utøvere av alternativ behandling bruker ofte forskjellige begreper om samme behandling. Det finnes også flere definisjoner på de ulike begrepene, og hva som legges i disse kan variere fra fagmiljø til fagmiljø, og mellom ulike land.

Det er behov for en felles definisjon for å kunne bedre kommunikasjonen mellom helsepersonell, alternative utøvere og myndigheter - samt for de som bruker eller vurderer alternativ behandling og ønsker å orientere seg om dette. Innen forskningen er det også behov for å enes om definisjoner, slik at man kan sammenligne studier bedre. Det er i hovedsak tre begreper som går igjen:

• Komplementær behandling
• Integrativ eller integrert behandling
• KAM

Komplementær behandling

Komplementær behandling kan beskrives med de samme kjennetegn som alternativ behandling. Ingen behandlingsformer er altså ”komplementære” pr. definisjon, men begrepet forklarer mer om hvordan behandlingen brukes – altså i tillegg til, samtidig og/eller sammen med annen behandling/ medisin - og da gjerne den skolemedisinske behandlingen man får i det offentlige helsevesenet.Komplementær bruk bunner oftest i pasientens egne valg av ulik helsebehandling, uten mye påvirkning fra lege/helsepersonell og alternativbehandler.

Integrert/ integrativ behandling

Integrert behandling er et forholdsvis nytt begrep i Norge. Det er ikke entydig, men brukes ofte med sikte på at man i behandlingen benytter både alternativ og skolemedisinsk tilnærming, hvor pasienten deltar aktivt. Internasjonalt brukes det mange ulike begreper som i stor grad tar sikte på å beskrive et slikt ”blandet” behandlingstilbud (integrative medicine, integrated medicine, multidisiplinary care, integrative health care).

En forskjell til komplementær behandling er at her er lege/helsepersonell og alternativbehandler tydeligere til stede i å legge opp mulige behandlingsvalg til en anbefalt "pakke" av behandlingsmetoder. De siste årene har det vokst fram en rekke integrative klinikker i utlandet, hvor pasienten tilbys en "meny" av ulike teknikker. Les mer...

KAM

Begrepet KAM, omslutter både alternativ og komplementær behandling. Både i Norge og i utlandet brukes ofte samlebetegnelsen Komplementær og Alternativ Medisin, gjerne forkortet til KAM (i utlandet CAM - Complementary and Alternative Medicine).

Definisjoner – alternativ behandling

• Ot.prp. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv., definerer alternativ behandling som det som til enhver tid definerer seg selv som helsehjelp, men som faller utenfor det som kalles helsevesenet/ skolemedisinen.
• Andre instanser: Den Norske Legeforening bruker begrepet alternativ behandling om behandlingsformer som ikke baseres på vitenskapelig skolemedisin. Kreftforeningen tok først i bruk begrepet ”kompletterende behandling”, men bruker nå ”alternativ behandling” uten å definere begrepet videre.
• I mange norske publiserte artikler innen alternativ behandling og kreft ser man denne definisjonen brukt: ”udokumentert ikke-skolemedisinsk behandling - anbefalt brukt i stedet for konvensjonell terapi (skolemedisin), som hevdes å behandle selve kreftsykdommen”.

Internasjonalt

• Verdens helseorganisasjon, (WHO) bruker følgende definisjon: ”En vid gruppe av behandlingsmetoder som ikke er en del av landets egne tradisjoner, og som ikke er integrert i det dominerende behandlingssystemet”. Denne definisjonen ser man ofte brukt om alternativ behandling i Norge.
• National Center for Complementary and Alternative Medicine (NCCAM) i USA definerer komplementær og alternativ medisin (CAM) som "en gruppe av mangfoldige medisinske- og helseomsorgsystemer, praksiser og produkter, som for øyeblikket ikke vurderes som en del av konvensjonell medisin" og videre "Selv om det finnes vitenskapelig bevis for noen komplementære og alternative terapiformer, gjenstår det for de fleste å besvare nøkkelspørsmål med godt designede vitenskapelige studier. Spørsmål om hvorvidt terapiformene er trygge, og hvorvidt de virker mot sykdommene eller de medisinske tilstandene de brukes mot” (oversatt fra engelsk).
• VIFAB, Videns- og forskningscenter for alternativ behandling i Danmark definerer begrepet til å omfatte "behandlingsformer som ikke foregår i eller med støtte fra den offentlige helsetjenesten".
• I Sverige brukes begrepet ”komplementär medicin” mye, men det finnes så langt ingen offisiell definisjon av begrepet.

Definisjoner - komplementær behandling

Nasjonalt

• ”Begrepet må sies å være en beskrivelse av hvordan en som pasient eller behandler/helsepersonell forholder seg, snarere enn en egen retning som sådan. Hvis behandlingen brukes som et supplement til skolemedisinsk behandling, brukes ofte begrepet komplementær behandling fremfor alternativ behandling” - Ot.prp. 27, 2002-2003 Om lov av alternativ behandling mv, pkt 3.2
• Komplementær behandling innebærer at pasientene bruker både skolemedisinsk og alternativ behandling parallelt. Dette er det mest vanlige i Norge, men også at det er en
• ikke-skolemedisinsk behandling, som brukes symptomlindrende og for å øke livskvaliteten.

Internasjonalt

• National Center for Complementary and Alternative Medicine (NCCAM) i USA definerer komplementær og alternativ medisin (CAM) som "en gruppe av mangfoldige medisinske- og helseomsorgsystemer, praksiser og produkter, som for øyeblikket ikke vurderes som en del av konvensjonell medisin" og videre "Selv om det finnes vitenskapelig bevis for noen komplementære og alternative terapiformer, gjenstår det for de fleste å besvare nøkkelspørsmål med godt designede vitenskapelige studier. Spørsmål om hvorvidt terapiformene er trygge, og hvorvidt de virker mot sykdommene eller de medisinske tilstandene de brukes mot” (oversatt fra engelsk).

Definisjoner - integrert behandling

• Integrert omsorg kan defineres som: ”et omfattende omsorgssystem som vektlegger velvære og helbredelse av hele personen, inkludert flere aspekter ved livsstil, og vektlegger terapeutisk tverrfaglig samarbeid. Fokus er på at pasienten deltar aktivt i forhold til egen helse. På den måten bidrar integrert omsorg/medisin til å gjenopprette og forebygge fysiske, følelsesmessige, energimessige, åndelige og sosiale ubalanser basert på kroppens medfødte evne til selvhelbredelse”.
• NCCAM definerer integrert medisin som "behandling hvor skolemedisin kombineres med komplementær og alternativ behandling, hvor det finnes resultater fra forskning som viser at behandlingen er trygg og effektiv" (oversatt fra engelsk).

Andre begreper som brukes

Utøvere og brukere av alternativ behandling bruker gjerne ord som naturmedisin,helhetsmedisin, ikke-toksisk medisin, holistisk medisin, naturlig medisin og tradisjonell medisin om ulike behandlingsformer.

I sitt programnotat om forskning i alternativ medisin fra Norges Forskningsråd i 2004 blir begrepene etablert medisin og ikke-etablert medisin brukt. Her fremheves det at alternativ medisin må ses på som et alternativ til den offisielle medisin. Hva som regnes som etablert/ ikke-etablert medisin vil dermed variere over tid.

I EU brukes forskjellige uttrykk, blant annet konvensjonell medisin og komplementær medisin. Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker forkortelsen TCAM, som står for tradisjonell, komplementær og alternativmedisin. I internasjonal sammenheng og i vestlig skolemedisin brukes ofte begrepet ” non-proven therapy” (ikke-dokumentert terapi).

Samtidig kan vi nevne at det brukes mange ulike begrep om det offentlige medisinske tilbudet til befolkningen: skolemedisin, konvensjonell medisin,tradisjonell medisin, etablert medisin, evidensbasert medisin etc.

NIFAB bruker samme begrep som Helse- og omsorgsdepartementet: alternativ behandling, ikke alternativ medisin (dette kan du lese mer om i artikkelen Alternativ behandling eller alternativ medisin).