Information in English
01.03.2012
Listen over alternative behandlingsformer som tilbys i Norge er lang.
Det er forskjell i hvilket omfang de forskjellige brukes og hva de brukes ved, om det finnes en medlemsorganisasjon for utøverne eller ikke, hvilke virkninger/ bivirkninger som er kjente, hvor mye det er forsket på dem og så videre. Stadig nye behandlinger tilbys, og det kan oppleves som vanskelig å finne fram i "jungelen".
En av grunnene til at Helse- og omsorgsdepartementet i sin tid opprettet NIFAB, er at den norske befolkning lettere skal kunne finne informasjon om dette feltet. For å lese nærmere om en spesiell behandlingsform, kan du se våre beskrivelser av behandlingsformer. NIFAB har som mål å beskrive alle etablerte alternative behandlingstilbud som fins i Norge, og arbeider kontinuerlig med dette. Lista over beskrivelser av behandlingsformer vil derfor øke.
NIFAB har også som mål å produsere faktaark om urter og kosttilskudd. De første faktaarkene ble publisert sommeren 2011. Arbeidet med å utvide lista skjer kontinuerlig, og lista over faktaark vil også øke.
Behandlingsformene kan grovt sett deles inn i behandling som gis av en utøver, kosttilskudd/urtemedisin/naturprodukter, ulike selvhjelpsteknikker og treningsformer. De kan også deles inn i mer spesifikke grupper:
Grenser mellom behandlingsformer
Grensene mellom de ulike gruppene kan være flytende - èn behandlingsform kan inneholde elementer fra en annen gruppe.
Enkelte alternative behandlingsmetoder kan være èn av flere deler i et behandlingssystem. Et behandlingssystem bygger ofte på en omfattende teori. Disse "tankene bak" en behandlingsmetode spiller en viktig rolle i hvordan sykdom forstås og behandlingen gis, og hvordan mulighet for helbredelse og forebygging av ny sykdom anses. For de som bruker og baserer seg på et slikt behandlingssystem, er systemet og filosofien bak ofte også en naturlig del av det daglige liv - for opprettholdelse av balanse og helse, hvordan man takler motgang og medgang, mellommenneskelige forhold, spørsmål om liv og død og så videre. Eksempler på alternative behandlingssystemer kan være:
Tradisjonell Kinesisk Medisin (TKM) er et system med røtter flere tusen år tilbake. TKM omfatter en rekke elementer innen behandling, blant annet akupunktur, kosthold, livsstilsveiledning og øvelser. TKM bygger igjen på taoisme, kinesisk kultur og livsvisdom.
Et sentralt begrep i TKM er ”Qi”, som kan oversettes med livsenergi. Ifølge teorien om Qi, sirkulerer det en livsenergi gjennom hele menneskets kropp, via et system av meridianer eller "energibaner". Denne sirkulasjonen skal være det som opprettholder kroppens livsprosesser. Sykdomsteorien i TKM bygger på at sykdom oppstår på grunn av ubalanse i Qi. Ifølge TKM vil du først kunne bli frisk når likevekt og indre ro er gjenopprettet.
Ayurveda (ayurvedisk medisin) antas å være et av verdens eldste medisinske systemer som fortsatt er i bruk. Ayurvedisk medisin er anerkjent av det offentlige helsevesenet i India. Den praktiseres også i Norge, resten av Europa, Nord-Amerika og Australia.
Både i India og på Sri Lanka er ayurvedisk medisin nært knyttet til hinduistisk filosofi. Den grunnleggende tanken bak er at alt i universet består av en kombinasjon av ulike livsenergier. Teorien i ayurvedisk medisin bygger på at sykdom oppstår på grunn av ubalanse mellom disse livsenergiene. I behandlingen inngår blant annet kosthold, mosjon, en lang rekke urter og planter, meditasjon, massasje og pusteøvelser.
Samisk folkemedisin er de historisk overleverte kunnskaper, tradisjoner og forestillinger om helse, sykdom og helbredelse som har sin forankring i samisk kultur.
Blant behandlingsmetoder som inngår i den samiske folkemedisinen finner vi healing, lesing, massasje, kopping, årelating og moxa-brenning, samt at man gjør bruk av en rekke midler fra både planter, dyr og mennesker i behandlingen. Naturfenomener spiller også en vesentlig rolle.
Andre alternative behandlingssystemer
I tillegg til de ovennevnte kan det nevnes at USA's National center for complementary and alternative medicine (NCCAM) inkluderer homøopati og naturopatisk medisin som eksempler på medisinske systemer som er utviklet i vesten.
Videre bruker Verdens Helseorganisasjon (WHO) begrepet behandlingssystemer om en rekke behandlinger innen tradisjonell medisin utviklet av nordamerikanske indianere, av den innfødte befolkning i Australia (Aborginerne) og av befolkningen i Afrika, Midtøsten, Tibet og Mellom- og Søramerika.
I denne kategorien finner vi behandlingsformer som hevder og fokuserer på hvordan man selv kan påvirke sine kroppsfunksjoner og symptomer med bevisstheten eller tankene. Hvordan man oppfatter seg selv og hvordan man styrer tankene sine, påvirker ifølge teorien hvordan man har det fysisk og psykisk. Dette er forøvrig samme grunnidè som vi finner i en del av psykologiens adferds- og kognitive terapi.
Visualisering er en type behandling som faller inn i denne gruppen. Teorien her er at det er mulig å påvirke konkrete fysiske forhold eller faktiske problemer ved å danne seg mentale "bilder". Andre alternative behandlinger/ teknikker i denne gruppen er gestaltterapi, kunst- og uttrykksterapi, musikkterapi og meditasjon.
I denne kategorien finner vi behandlingsformer som baserer seg på biologiske prosesser. Utøverne tar gjerne i bruk ulike biologiske produkter, som naturlegemidler, urter, mat og kosttilskudd (vitamin- og mineralpreparater og planteuttrekk). Disse behandlingsformene overlapper for øvrig delvis med helsevesenets kost- og diettbehandlinger.
Ernæringsterapi, urtemedisin, og biopati er eksempler på alternative behandlinger innenfor denne gruppen.
Soneterapi er et eksempel på denne typen behandlingsform. Ved å trykke eller massere på bestemte punkter på føttene, antar soneterapeuten å kunne påvirke kroppens organer.
Kraniosakral terapi er en annen manuell behandlingsform, hvor utøveren bruker lette trykk og bevegelser for å skulle kunne stimulere kroppens evner til selvhelbredelse.
Andre behandlingsformer som kommer inn under denne gruppen er ulike former for massasje. Under massasje manipuleres kroppens mykvev, muskler og bindevev for å søke å normalisere kroppens funksjoner.
Felles for denne gruppen behandlingsmetoder er teorien om å kunne styrke kroppens evne til selvhelbredelse gjennom å tilføre den såkalte energetiske kvaliteter, enten i form av et remedie eller ved overførsel av såkalt universell energi eller livskraft via en behandler.
Et eksempel på en slik behandlingsform er healing, som benytter ulike metoder som håndspåleggelse for å søke å gjenopprette balanse i pasientens kropp gjennom å løse opp blokkeringer som antas å hindre energi i å strømme fritt.
Et annet eksempel på slike behandlinger er klassisk homeopati. Homeopatiske legemidler er basert på sterk fortynning av et råstoff, med en påfølgende blanding av et bærestoff. Homeopater forklarer effekten av behandlingen ved at råstoffets opprinnelige energi under fortynningen overføres til bærestoffet, og forsterker effekten.
Bach’s blomstermedisin er også et eksempel i denne kategorien behandlinger. Denne medisinen lages av planteuttrekk, og tanken bak er at uttrekket inneholder energi eller kraft som skal virke inn på menneskets psyke, og kan hjelpe til med å balansere kroppens energi.
NCCAM skiller videre mellom terapiformer som har som mål å påvirke kroppens energifelt (for eksempel healing) og terapiformer som innbefatter bruk av elektromagnetisme (for eksempel magnetfelt-terapi).
